fbpx Koronakommisjonen: Regjeringen visste det ville bli vanskelig å skaffe nok smittevernutstyr Hopp til hovedinnhold

Korona­kommisjonen: Regjeringen visste det ville bli vanskelig å skaffe nok smittevernutstyr

Sykepleier med verneutstyr.
FORDELINGSNØKKEL: Koronakommisjonen etterspurte en skriftlig begrunnelse for fordelingsnøkkelen av utstyr mellom kommuner og sykehus. Det har de ikke fått. (Illustrasjonsfoto) Foto: erik m sundt

Kommuner og helseforetak rasjonerte smittevernutstyr. Det kan ha ført til smitte som kunne vært unngått, ifølge koronakommisjonens rapport.

I Koronakommisjonens rapport kommer det tydelig frem at regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

Kommunene manglet utstyr

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen mener dette er alvorlig.

– Hva tenker du om regjeringen nærmest hadde tomme lagre med smittevernutstyr, enda de visste at en pandemi høyst sannsynlig ville treffe Norge?

– Vi er veldig enig med kommisjonen i kritikken. Vi har varslet om dette i to tiår. Kanskje spesielt etter svineinfluensaen i 2009, sier Larsen.

Oppsummert mener NSF-lederen at kommisjonen har levert en god rapport.

– Jeg er imidlertid skuffet over at kapasitetsproblemene ikke har fått sin rettmessige plass i hovedbudskapet. Det er et viktig poeng, som burde vært løftet mer frem. Det gjelder intensivkapasitet, men også sykepleiermangel og deltidsproblematikk i kommunene. Dette er ting vi har meldt fra om flere ganger – både formelt og uformelt. Jeg skulle gjerne sett at dette ble mer problematisert. Det er på en måte hovedproblemet, sier hun.

– Hvordan opplever sykepleierne tilgangen på smittevernutstyr i dag?

– Jeg får fremdeles meldinger fra medlemmer som får beskjed om å rasjonere på utstyr. Det gjelder først og fremst ute i kommunene. Årsaken er oftest mangel på utstyr, eller at kommunen vil spare penger. Jeg fikk nettopp en melding om at i en kommune i nord har ikke sykepleierne hatt hansker siden før påske … Så ja, det er fremdeles problemer, men det er selvfølgelig langt bedre tilgang på utstyr nå enn på samme tid i fjor, sier Larsen.

Mangel har vært påpekt lenge

Etter sarspandemien i 2003 og ebolautbruddet i 2015 påpekte Helsedirektoratet dette overfor regjeringen, som likevel ikke har gjort noe for å bygge opp et beredskapslager.

«Hele våren 2020 var preget av stor utstyrsmangel, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten.» skriver koronakommisjonen i sin rapport.

Kommisjonen gir også Helsedepartementet kritikk for at de i tillegg ikke fordelte nok smittevernutstyr ut i kommunene når de etter hvert fikk tak i smittevernutstyr. 

Funn og vurderinger

Kommisjonen peker også på at Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa eller Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer, ikke sier noe om hvor mye smittevernutstyr kommuner og helseforetak bør ha på lager.

«Under covid-19-pandemien ble det behov for å rasjonere bruken av smittevernutstyr både i kommuner og helseforetak. Det er sannsynlig at denne rasjoneringen av utstyr har ført til smitte som kunne vært unngått», skriver koronakommisjonen i sin rapport.

Mangler begrunnelse

Kommisjonen skriver også at selv om de har etterspurt en skriftlig begrunnelse for fordelingsnøkkelen av utstyr, har de ikke fått det.

Fordelingsnøkkelen som ble brukt, var at 70 prosent skulle gå til sykehusene og 20 prosent til kommunene. I tillegg skulle 10 prosent bli holdt tilbake i et nasjonalt bufferlager.

«Fordelingsnøkkelen for smittevernutstyr burde blitt revidert, og Helse- og omsorgsdepartementet burde tatt en mer aktiv rolle i håndteringen av fordelingen da de ble kjent med problemet», skriver koronakommisjonen i sin rapport.

Rapporten peker også på at Kina leverte hele økningen i den globale handelen av smittevernutstyr.

«Dersom smitten i Kina hadde vært mer i fase med resten av verden, ville krisen vært langt større og kunne fått langt mer alvorlige konsekvenser for smittevernet i Norge», står det i rapporten.

Læringspunkter og anbefalinger fra koronakommisjonen:

  • Plasseringen av ansvaret for å etterse tilstrekkelig beredskapslagring må være tydelig, og den som har ansvaret, må ha verktøy og ressurser til å ivareta ansvaret.
  • Ansvarsprinsippet kommer til kort for utstyr til pandemiberedskap. Det bør etableres et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr for å styrke den fremtidige pandemiberedskapen. Regjeringen bør ta ansvar både for å dimensjonere og finansiere beredskapslagringen.
  • Valget av en konkret modell for lagring bør skje på bakgrunn av en prosess hvor berørte aktører, inkludert kommunene, blir involvert.
  • Det bør lages planer for hvordan smittevernutstyr skal fordeles ved en krise. Fordelingen bør ta utgangspunkt i smittetrykket i landet og behovet i alle deler av tjenestene som skal håndtere krisen.
  • Norske myndigheter bør stimulere til europeisk samarbeid for å sikre åpne forsyningslinjer og et bredt tilfang av leverandører under en krise.
Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.