UiS-dekanen om studentenes kritikk: – Trist å lese

Sykepleien intervjuet sju studenter ved Universitetet i Stavanger (UiS) for å få svar på hva de er så misfornøyd med, siden UiS hvert år får blant landets dårligste resultater på Studiebarometeret.

Dekan Kristin Akerjordet ved helsefaglig fakultet har fått saken til gjennomlesing. Her er hennes skriftlige svar på Sykepleiens spørsmål om saken.

– Ikke fornøyd med tilbakemeldingene

– Hvorfor klarer ikke sykepleierstudiet ved UiS å heve seg fra bunnivået i Studiebarometeret?

– Vi er bekymret over resultatene i Studiebarometeret og naturlig nok ikke fornøyd med tilbakemeldingene fra studentene. Det er også trist å lese at studentene dere har intervjuet, har hatt dårlige opplevelser. Bachelor i sykepleie er vår største utdanning og bærebjelken i fakultetet. Det er høyt prioritert å øke kvaliteten på studieprogrammet, og vi har derfor iverksatt flere tiltak de siste årene.

Nytt studieprogram for kull 2020

– På grunn av ny forskrift om retningslinje for sykepleierutdanning har det blitt utformet et nytt studieprogram med oppstart høst 2020. Her har vi tatt til oss innspill fra tidligere og nåværende studenter. Vi har innført årskullansvarlige som sammen med studieprogramleder skal være tettere koplet på studentene. Det er ansatt flere praksislærere som har delte stillinger mellom UiS og praksisfeltet, og vi har kurset praksisveiledere for å styrke veiledningskompetansen i praksis.

– I høst delte vi studentene opp i mindre grupper i ferdighetstrening. Dette var primært som et tiltak grunnet covid-19, men vi ser at dette har vært et godt tiltak og har fått tilbakemelding fra studentene om at de opplever å bli bedre sett og får tettere kontakt med lærer for faglige diskusjoner mens de trener.

De viderefører derfor dette for det kommende studieåret. De innfører også ordning med studentassistenter, blant annet i anatomi, fysiologi og biokjemi, som av erfaring er et vanskelig fag for studentene.

– Vi mener at dette vil bidra til å heve kvaliteten på utdanningen, men har fremdeles ikke sett full effekt av disse tiltakene som følge av covid-19-situasjonen.

Om forskjellsbehandlingen av Vilde og medstudent

– Hvordan kan dere forsvare at tredjeårsstudenten som kalles «Vilde», ikke får praksis på avdelingen hun er ønsket ved på SUS, mens hennes medstudent får?

– Vi kjenner oss ikke igjen i fremstillingen av denne saken. Praksistildeling under pandemien har vært krevende, og etter ønske fra studentene og praksisfeltet valgte vi å åpne for fordypningspraksis på egen arbeidsplass i år.

– Selv om feil kan forekomme, har det ikke skjedd i Vildes sak. Etter flere påminnelser ble ikke tilfredsstillende dokumentasjon levert innen fristen, og hun fikk dermed ikke tildelt plass på sin arbeidsplass. I saker hvor vi oppdager at vi har gjort en feil, vil det i oppfølgingen komme studenten til gode.

– Men Vilde og hennes medstudent sendte inn likelydende dokumentasjon lenge før 10. desember, som var fristen. Hennes medstudent fikk den godkjent, men ikke Vilde, samme dato, den 30. november. Sykepleien har sett dokumentasjonen på det, og vi har snakket med medstudenten som også synes dette er merkelig. Dette ER jo forskjellsbehandling?

– I denne saken er det gjort en feil, men ikke overfor Vilde. Når vi gjør feil, vil det i oppfølgingen av saken komme studenten til gode. Vi har forståelse for at dette kan oppleves som forskjellsbehandling, men studenter skal ikke bli skadelidende for saksbehandlingsfeil gjort av fakultetet. 

– Ok, så det betyr at Vilde ikke blir skadelidende, men får praksisplassen hvor hun er ønsket og ønsker selv?

– Nei, det betyr at medstudenten som det er gjort feil overfor, ikke blir trukket fra praksis på egen arbeidsplass som følge av mangelfull dokumentasjon.

Har innført nytt kvalitetssystem

– Studentene vi har snakket med, sier de ikke blir møtt, ikke tatt på alvor, ikke hørt, når de tar opp ting. Hva vil dere gjøre med det?

– UiS har innført et nytt kvalitetssystem som er basert på jevnlige dialoger mellom studenter og lærere. Resultatene fra Studiebarometeret inngår, sammen med blant annet dialogmøter, emneevalueringer og andre studentdata i den årlige kvalitetsrapporten på studieprogrammet og ved fakultetet. I dette systemet inngår også studieprogramrådet der studentene er godt representert.

Her går vi blant annet gjennom årlig revisjon av studieprogrammet, emnerapporter og semesterrapporter. Møtepunktet er et godt utgangspunkt for studenter til å komme med innspill til utformingen av studieprogrammet.

– Vi hører på studentene og tar innspillene på alvor

– Vi hører på studentene og tar innspillene på alvor. Det betyr likevel ikke at alt lar seg gjennomføre, enten av faglige grunner eller som følge av rammeverket. Tilbakemeldingene er heller ikke alltid entydige. Gjennomføring av endringer i studieprogrammet tar tid, noe som gjør at det ikke nødvendigvis kommer nåværende studenter til gode, men blir iverksatt for fremtidige studenter. Dette blir ofte og tydelig kommunisert til studentene.

– Vi ser at vi kan bli flinkere til å kommunisere til studentene at deres tilbakemeldinger fører til endringer. Et konkret eksempel er at multiple-choice-eksamen i sykdomslære er fjernet i studieplanen til kull 2020 som følge av studenters tilbakemeldinger på denne eksamensformen. Denne eksamenen er nå integrert i et større sykepleieemne, slik at studentene må vise en helhetsforståelse for både sykdomslære og sykepleie.

Flere ønsker tilrettelagt praksis

– Har du ellers noen kommentarer på det som kommer frem av påstander fra studentene?

– Omfanget av søknader om tilrettelagt praksis har økt drastisk de siste årene. Sammen med økte opptakstall har dette fått konsekvenser for tildeling av praksisplasser. Vi har også utvidet praksisfeltet, som gjør at enkelte får lang reisevei. Som følge av dette utarbeider vi nye rutiner som vil imøtekomme særlige behov blant studentene, for eksempel studenter med barn.

– Innenfor rammene vi forholder oss til, søker vi å tilrettelegge i den grad vi kan, også ved utfordringer med fravær i praksisstudier. Dette gjelder både ordinært og under pandemien. Ved fravær mellom 10–20 prosent må studenten søke om tilrettelegging. Her er lærere tett på studentene for å finne gode løsninger som også sikrer at læringsutbyttet blir oppfylt. Alle saker blir behandlet individuelt, for å sikre likebehandling i henhold til regelverket. Vi har klart å finne løsninger i alle tilfeller det siste året.

– Vi vil også påpeke at vi har et særdeles godt samarbeid med praksisfeltet, og de strekker seg langt for å få studentene våre gjennom praksis på en god måte. Vi er svært stolte av at vi er et av få studiesteder som har klart å gjennomføre praksisstudier tilnærmet normalt under pandemien, avslutter Kristin Akerjordet.