Enkelte informanter fortalte at det kunne være vanskelig å dele
bekymringer om bivirkninger eller andre symptomer etter
transplantasjonen, noe som samsvarer med andre studier av
nyretransplanterte (8, 9). Rollen som transplantert og frisk skaper
forventninger som kan utfordres av en svingende helsetilstand.
Slike forventninger kan gjøre at man ikke deler bekymringer for
organavstøtning, infeksjoner og bivirkninger av medisiner. De kan
også føre til at bekymringer ikke blir tatt på alvor (8, 9).
Implikasjoner av denne studien kan være at helsepersonell har
mer individuelt tilpassete samtaler med pasient og pårørende både
før og etter transplantasjonen. Samtaler i forkant av en NPTX kan
være nyttig for å justere de forventningene pasient og pårørende
har, og for å gi god informasjon om hva den nye hverdagen etter en
NPTX kan innebære. På samme tid vil samtaler i etterkant være
avgjørende for å møte den enkeltes individuelle utfordringer og
bidra til å etablere relevante mestringsstrategier.
Studiens begrensninger
Tematikken i studien er sammensatt, mangfoldig og lite
utforsket. Det var derfor nødvendig å hente inn data som kunne
fange opp mange sider ved hverdagen ett år etter transplantasjonen.
Intervjuguiden kunne hatt færre temaer for å gå mer i dybden. Seks
av åtte mulige informanter ble inkludert i studien, og det var bare
menn som samtykket i å delta. Utvalget kan være en begrensing fordi
enkelte studier viser at kvinner sammenliknet med menn rapporterer
lavere livskvalitet, flere bivirkninger av immundempende
medikamenter og mer bekymring i etterkant av en transplantasjon (6,
7, 17).
Selv om flertallet av pasientene som gjennomgår NPTX, trolig er
menn, er det viktig med flere studier av
nyre–pankreas-transplanterte kvinner. Informantene hadde ikke vært
i dialyse, og det er grunn til å anta at overgangen oppleves ulikt
for personer som har gått i dialyse før transplantasjonen. Funn i
studien peker likevel på viktige aspekter ved overgangen til et
nytt hverdagsliv etter NPTX.
Konklusjon
Funn i studien vår viste at informantene fikk en hverdag med mer
egenkontroll, selvstendighet, økt mestring og motivasjon, men også
nye usikkerhetsmomenter ett år etter NPTX. Viktige implikasjoner er
derfor at helsepersonell legger større vekt på individuelt
tilpassete samtaler med pasient og pårørende før NPTX, slik at man
kan justere forventninger og forberede på utfordringer som kan
komme etter transplantasjonen. Samtidig kan det være avgjørende for
den som er transplantert, å få mer personlig tilrettelagt
undervisning og psykososial støtte over tid for å mestre de
utfordringene som følger i den nye hverdagen etter en
NPTX.
Referanser
1. Lindahl JP,
Jenssen T, Hartmann A. Long-term outcomes after organ
transplantation in diabetic end-stage renal disease. Diabetes
Research and Clinical Practice 2014;105:14–21.
2. Sollinger HW,
Odorico JS, Becker YTD, Alessandro AM, Pirsch JD. One thousand
simultaneous pancreas-kidney transplants at a single center with
22-year follow-up. Annals of Surgery 2009;250:618–30.
3. McPhee IAM,
Fronek J. Handbook of renal and pancreatic transplantation.
Chichester, Storbritannia: Wiley-Blackwell; 2012.
4. Bakken, PA. Organdonasjon og
transplnatasjon. Oslo universitetssykehus,
Rikshospitalet. Tilgjengelig fra:
https://organdonasjon.no/content/uploads/2017/01/organdonasjon-transplantasjon-4-kvartal-2016.pdf (nedlastet
14.08.2017).
5. Sureshkumara
KK, Patel BM, Markatos A, Nghien DD, Marcus RJ. Quality of life
after organ transplantation in type 1 diabetics with end-stage
renal disease. Clinical transplantation 2006;20:19–25.
6. Pera PI,
Vasallo JM, Rabasa AT, Salinas FO, Laureano LFC, Brulles MJR.
Quality of life in simultaneous pancreas-kidney transplant
recipients. Clinical transplantation 2009;23:600–5.
7. Kwiatkowski
A, Michalak G, Czerwinski J, Wszola M, Nosek R, Ostrowski K, Chmura
A, Danielewicz R, Lisik W, Adadynski L. Quality of life after
simultaneous pancreas-kidney transplantation. Transplantation
Proceedings 2005;37:3558–9.
8. Nickles MW.
Common psychiatric problems in the well transplant patient. Graft
2001;4:290–8.
9. Amerena P,
Wallace P. Psychological experiences of renal transplant patients:
A qualitative analysis. Counseling and Psychotherapy Research
2009;9:273–9.
10. Smith GC, Trauer T, Kerr
PG, Chadban SJ. Prospective quality-of-life monitoring of
simultaneous pancreas and kidney transplant recipients using the
36-itm short form health survey. American Journal of Kidney Disease
2010;55:698–707.
11. Polit DF, Beck CT.
Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing
practice. Philadelphia, USA: Lippincott Williams & Wilkins;
2008.
12. Kamran F. Living with a
kidney transplant: Perceptions and experiences. American Journal of
Applied Psychology 2014;2:5–12.
13. Tjora A. Kvalitative
forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2012.
14. Nilsson M, Persson L-O,
Forsberg A. Perceptions of experiences of graft rejection among
organ transplant recipients striving to control the uncontrollable.
Journal of Clinical Nursing 2008;17:2408–17.
15. Redmon BJ, Teucher AU,
Robertson RP. Hypoglycemia after pancreas transplantation. Diabetes
Care 1998;21:1944–50.
16. Urstad KH, Øyen O,
Andersen MH, Moum T, Wahl AK. The effect of an educational
intervention for renal recipients: a randomized controlled trial.
Clinical Transplantation 2012;26:246–53.
17. Kugler C, Geyer S,
Gottlieb J, Simon A, Haverich A, Dracup K. Symptom experience after
solid organ transplantation. Journal of Psychosomatic Research
2009;66:101–10.