fbpx ​​​​​​​Ambulansepersonell prioriteres for koronavaksinasjon likevel Hopp til hovedinnhold

​​​​​​​Ambulanse­personell prioriteres for korona­vaksinasjon likevel

bildet viser sprøytespisser
STARTER MANDAG: Koronavaksinering av kritisk helsepersonell skal starte i uke to. Men hvem som prioriteres, bestemmes lokalt. Foto: Mostphotos

Hvilke helsepersonellgrupper som skal prioriteres til å få koronavaksine først, kan variere mellom de enkelte helseforetakene og kommunene. Men FHI understreker at de vurderer ambulansepersonell som kritisk helsepersonell.

30. desember åpnet Folkehelseinstituttet (FHI) opp for at helsepersonell med nær pasientkontakt og i kritiske posisjoner, skal prioriteres under koronavaksineringen.

Personell i prehospitale tjenester var da ikke nevnt i forslaget om hvem som skulle prioriteres i spesialisthelsetjenesten.

Protester

Dette medførte protester fra ulike fagforbund, og da FHI den 4. januar kom med en veileder for vaksinasjon av helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten, var denne gruppen tatt med i prioriteringsverktøyet for spesialisthelsetjenesten.

Are Stuwitz Berg, overlege ved avdeling for smittevern og vaksine hos FHI, forklarer til Sykepleien:

– FHI vurderer ambulansepersonell som kritisk helsepersonell. Inntrykket av det motsatte har dessverre festet seg, fordi personell i prehospital tjeneste ikke sto oppført som et eksempel på helsepersonell som kunne vurderes i et av dokumentene som ble publisert som en forberedelse til beslutningen om oppstart helsepersonell. Listen det da ble vist til, var bare eksempler og ikke uttømmende.

Antall doser

Vaksineringen av kritisk helsepersonell skal starte i uke to.

I spesialisthelsetjenesten settes det i første omgang av 30 000 doser, altså tilstrekkelig til å fullvaksinere 15 000 helsepersonell.

I primærhelsetjenesten gis kommunene anledning til å sette av inntil 20 prosent av de dosene de får tildelt i januar, til å vaksinere helsepersonell.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
KRITISK PERSONELL I KOMMUNENE: – Vi mener veiledningsdokumentet bør kunne si noe om at sykepleiere er kritisk personell i kommunehelsetjenesten, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Kriterier for prioritering

Det er helseforetakene og kommunene selv som vurderer hvem som skal få vaksinen først. Men FHI krever at følgende kriterier anvendes som beslutningsgrunnlag:

1. Helsepersonell som arbeider innen essensielle tjenester, og som er kritisk vanskelige å erstatte. Dette betyr personell som det finnes få av og som har spesialisert kompetanse, og som er vanskelig å skaffe eller erstatte ved omplassering av annet personell, og som fyller viktige funksjoner som ikke kan reduseres uten at det vil ha betydelige konsekvenser for liv og helse.

2. Helsepersonell som har direkte pasientkontakt hvor smitte med SARS-CoV-2 fra pasient til ansatte er en risiko.

Savner tydeligere prioritering av sykepleiere i kommunen

Kriteriene er utarbeidet i samarbeid med blant annet Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– NSF har blitt hørt i flere omganger når det gjelder prioritering av kritisk helsepersonell som skal få vaksinering, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Er det noe dere savner i veilederen?

– Vi ønsker at det skal være tydeligere hvordan man skal prioritere de inntil 20 prosent vaksinene som er avsatt til helsepersonell. I kommuner med allerede kjent mangel på sykepleiere er det svært viktig å sikre bemanningen. Dette gjelder mange kommuner i Norge. Vi mener dokumentet bør kunne si noe om at sykepleiere er kritisk personell i kommunehelsetjenesten. Derfor må de prioriteres, sier Larsen.

Tabeller for vurdering

Tabellene under viser hvordan kommuner (tabell 1) og helseforetak (tabell 2) skal kunne prioritere mellom personell i ulike tjenester ved å gi en poengsum, for eksempel fra 1 til 5 for hvert kriterium og så summere poengene.

Det anbefales å begrense antallet helsepersonellgrupper, slik at det skal være håndterbart.

FHI skriver i veilederen: «Vi har satt opp helsepersonellgrupper som bør vurderes, men listen er ikke uttømmende, og kommuner og helseforetak har selv ansvar for å identifisere hvilke helsepersonellgrupper som bør vurderes.»

Her er FHIs forslag til grupper som bør vurderes:

Les også:

– Jeg er bekymret for logistikken rundt massevaksineringen

bildet viser helsesykepleierleder Ann Karin Swang
GEDIGEN JOBB: – Selve stikket tar bare noen sekunder, men vi er bekymret for alt som må gjøres både før og etter det. Det underkommuniseres at det er en gedigen jobb kommunene står overfor, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere, NSF. Foto: Hallgeir Vågenes / NTB

– Massevaksinasjon mot covid-19 kan ikke sammenliknes med vaksinasjonen mot svineinfluensaen i 2009. Dette blir mye mer omfattende siden vi står midt i en pandemi, sier helsesykepleierleder Ann Karin Swang.

– Det underkommuniseres at det er en gedigen jobb kommunene står overfor med tanke på massevaksineringen mot covid-19, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sammen med forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har hun akkurat levert inn NSFs innspill til den nye veilederen for koronavaksinasjonsprogrammet. Den er under utarbeidelse hos Folkehelseinstituttet (FHI) og skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet for vurdering 15. november. Den beskriver hvordan kommuner og helseforetak skal gjennomføre selve vaksineringen mot korona.

– Det sammenliknes med sesonginfluensavaksinering og også med vaksineringen i 2009 mot svineinfluensa. Vi har ALDRI gjort noe som er i nærheten av dette! Selve stikket tar bare noen sekunder, men vi er bekymret for alt som må gjøres både før og etter det, sier Swang.

Mange spørsmål

I høringssvaret stiller NSF en rekke spørsmål til forslagene i veilederen.

– Min største innvending er at det virker som om man ikke har tatt inn over seg at massevaksinasjon mot covid-19 ikke kan sammenliknes med vaksinasjonen mot svineinfluensaen i 2009. Dette blir mye mer omfattende, siden vi står midt i en pandemi.

– Hva tenker du på?

– Logistikken blir mye mer komplisert. Det er snakk om flere ulike vaksiner. Alle blir det sannsynligvis anbefalt å sette to doser av, med et visst antall uker mellom. Det er krevende å holde styr på hvem som har fått hva, når de fikk det og når de skal ha neste dose. Det skal sikres at alle får dose nummer to, og det må være samme typen vaksine.

– Vi må tenke smittevern hele veien, både av vaksinatører og dem som skal vaksineres. Og hvem sørger for smittevernutstyr? Skal de ha det med selv, eller får de det hos kommunen? Det krever også mye folk til å passe på at smittevernhensyn blir tatt. Det må holdes orden på køer, på venterom og på hvem som er «ferdigventet».

Registrere bivirkninger og informere på 200 språk

Swang fortsetter å ramse opp:

– Hvem kartlegger helsetilstanden til dem som skal vaksineres? Vanligvis gjør den som vaksinerer det. Det kan ta lang tid å gå gjennom skjemaet med alle kartleggingsspørsmålene. Vi må blant annet sjekke om de føler seg friske, om de går eller har gått på antibiotika eller kreftmedisiner, og sjekke om de har allergier mot noen av innholdsstoffene i vaksinene. 

bildet viser et kontrollskjema for vaksinering
KONTROLLSKJEMA: Mange spørsmål må besvares før vaksinen kan settes. Her er et kartleggingsskjema fra Oslo universitetssykehus, Ullevål, under svineinfluensavaksineringen i 2009. Foto: Olav Olsen / NTB

– Det er en ny og ukjent vaksine, hvor det er viktig å få beskjed om bivirkninger folk opplever. Hvem skal ta imot, registrere og sende videre informasjon om eventuelle bivirkninger? Hvordan skal alt dette informeres om på 200 språk?

– Vaksinene må lagres på riktig temperatur, det holder ikke med vanlige kjøleskap, man må ha medisinske kjøleskap som er temperatursikre. Og hvordan skal vaksinene distribueres sikkert utover hele landet og til alle øysamfunnene vestover og nordover? Hvem betaler for transportkostnadene og kjøp av kjøleskap og så videre?

Kompensasjon

Ann Karin Swang har andre bekymringer rundt vaksineringen også:

I mars, da helsesykepleiere ble omdisponert over natta, var det ikke på plass ordentlige arbeids- og lønnsavtaler for helsesykepleierne som ble satt til å vaksinere. 

– De fikk ingen kompensasjon for å gå fra arbeid på dagtid og over til turnusarbeid. Denne gangen har NSF bedt om at disse avtalene kommer på plass før det hele rulles i gang, sier hun.

Nedlagt og redusert tjeneste

– Jeg er også bekymret over at store deler av helsestasjon- og skolehelsetjenesten vil kunne bli lagt ned eller redusert i flere måneder mens vaksinasjonen pågår. Mange snakker om at vi vil være ferdig til våren. Nei, det vil vi ikke. Det er da det begynner!

Swang hevder vi nå har ett til to kull med barn og unge som ikke får sine helserettigheter oppfylt. 

– Både to- og fireårskontroller er det stort etterslep på, og de unge som sliter, har fått det verre. Det har blitt veldig mye selvskading og selvmordstanker blant dem denne høsten. Mellom september og oktober sa det bare poff, og så eksploderte henvendelsene til helsesykepleierne med forespørsler om samtaler. Vi har ikke sett enden på dette ennå, og konsekvensene av at de ikke får noen å snakke med, vil vi først kunne se etter lang tid.

Vil koordinere massevaksinasjonen

NSF foreslår at helsesykepleiere vil kunne være de som koordinerer arbeidet med massevaksinasjonen i kommunene.

bildet viser to helsesykepleiere som vaksinerer i 2009
EKSPERTER: NSF mener helsesykepleiere bør ha koordinatoransvaret for massevaksineringen i kommunene siden de fra før har spesialkompetanse på vaksiner og smittevern, og så kan de lære opp annet helsepersonell til å vaksinere. Her forbereder helsesykepleierne Kari Marte Føinum (t.v.) og Merete Svenneby svineinfluensasprøyter på Tøyensenteret i Oslo i 2009. Foto: Heiko Junge / NTB

– Tenker dere at andre skal stå for selve vaksineringen?

– Det må i hvert fall rekrutteres mange flere til som kan vaksinere. Vi har spesialkompetanse i vaksiner og smittevern, så vi må nok stå for opplæringsarbeidet her. Men det å bestille og holde i logistikken kan vi fra før. Det vil derfor være naturlig at kommunene setter oss til å besørge det. De er avhengige av den hjelpen vi kan gi der.

I innspillet skriver NSF: «Tilgang på vaksinatører vil bli svært utfordrende. Det kan ikke baseres på frivillighet, at helsepersonell melder seg, da «ingen» har ledig kapasitet i sine ordinære stillinger. Den lange tidshorisonten for dette arbeidet gjør at vi ikke kan basere oss på at helsepersonell skal gjøre disse oppgavene i tillegg til ordinært arbeid.»

Veien videre

– Jeg synes det er merkelig at helsesykepleierne ikke har fått være med på å utarbeide denne veilederen, men at vi først får komme med innspill i runde to, når forslagene ligger på bordet. Det er mange helsesykepleiere som har skoene på der ute og som hadde kunnet komme med nyttige opplysninger til en slik veileder, hvis de bare hadde fått muligheten, sier Swang.

Hun regner med at NSF nå får svar på sine innspill fra FHI og at de kanskje tar et møte for å diskutere punktene med NSF.

– Jeg forventer i hvert fall at innspillene blir tatt til etterretning, sier hun.

– Mye vi ennå ikke vet

Seniorrådgiver Kjersti Margrethe Rydland hos avdeling for smittevern og vaksine hos FHI sier at skrivet de har sendt ut for å få innspill, er et utkast til førsteversjon av veilederen.

– Det er imidlertid mye vi ikke vet ennå om vaksiner og tilgang, og av den grunn er det også en del praktiske hensyn som er vanskelig å beskrive og veilede om foreløpig. Denne veilederen skal legges ut som en nettpublikasjon for å kunne oppdatere fortløpende og lenke til aktuell ny informasjon hos både FHI og andre aktører, sier hun.

– Vil dere ta innspillene fra NSF til etterretning?

– Vi har ikke lest gjennom NSFs innspill ennå og kan derfor ikke kommentere dem. Vi har fått mange innspill og kommentarer som vi nå skal gå gjennom samlet og vurdere hvordan vi best kan ta hensyn til i veilederen. Første versjon blir oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 15. november, og vi vil fortsette dialogen med aktuelle aktører i påfølgende versjoner, sier Rydland.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.