fbpx Tar doble vakter under koronakrisen på sykehjemmet Hopp til hovedinnhold

Tar doble vakter under koronakrisen på sykehjemmet

Bildet viser Carina David
15,5-TIMERSVAKTER: Carina David er i sin andre uke med doble vakter på grunn av koronapandemien, men er lovet mer normal arbeidstid i løpet av uka. Hun jobber fra klokken 07.00 til 22.30, men understreker at hun gjør det frivillig. Foto: Eivor Hofstad

Seks smittede pasienter og 35 ansatte i karantene på det meste – Nesoddtunet sykehjem ble hardt rammet av koronapandemien i slutten av november. Hovedtillitsvalgte Carina David har tatt doble vakter i over en uke nå, og fikk ikke velferdspermisjon til barnehagestarten.

Sykepleiermangelen har også nådd Nesoddtunet sykehjem i Viken fylke, som har 38 prosent ubesatte sykepleierstillinger ifølge en kommunerevisjonsrapport fra i år.

Hvordan har de ansatte og pasientene det nå, når seks av 122 pasienter er smittet med covid-19?

På det meste var det 35 ansatte i karantene, men nå er det 21, får vi vite når vi tar kontakt med sykepleier og hovedtillitsvalgte Carina Eva David 30. november.

Alene med sykepleieansvaret

21 er likevel mange nok til at den daglige driften rammes hardt.

I en ukes tid har David vært alene med sykepleieansvaret på avdelingen med tolv pasienter med demens, seks av dem smittet med koronavirus. Hun kom tilbake på jobb etter ferie og sykmelding akkurat da smitten var konstatert på en av de avdelingene hun har det overordnede sykepleierfaglige ansvaret for.

Smittekilden er kjent, men sykehjemmet vil ikke gå ut med den informasjonen. Smittesporing ble imidlertid igangsatt umiddelbart.

Jobben som hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) har måttet vike, siden David må være tilgjengelig for arbeidsgiveren.

Fikk ikke velferdspermisjon

Hun har også rett til velferdspermisjon i tre dager, siden barnet hennes skulle starte i barnehage i forrige uke, men fikk ikke tatt den ut.

– Jeg spurte, men fikk beskjed om at jeg skal møte opp til mine faste vakter i nåværende situasjon.

Pappaen måtte stille opp ekstra. Det har gått greit, siden han hadde anledning til det.

– Det er etterspurt informasjon fra meg om oss foreldre og barnet, dette har jeg ikke hatt tid til å sette meg inn i. Heldigvis går det bra for barnet, men jeg skulle ønske at jeg hadde fått delta i denne livsfasen hos den lille.

David vet ikke helt om hun har rett til å kreve denne velferdspermisjonen når det er en så ekstraordinær situasjon.

Hun var ferdig utdannet sykepleier i 2018 og ble hovedtillitsvalgt i vår.

Bildet viser Linda Lavik
MÅ SØKE: Linda Lavik er leder i NSF Viken og minner om at det er helt nødvendig at sykepleiere søker om velferdspermisjon når de trenger det, og at arbeidsgiver møter dem med velvilje. Foto: Privat

– Viktig å bli møtt med velvilje nå

Fylkesleder Linda Lavik i NSF Viken mener det er helt nødvendig at sykepleierne søker om velferdspermisjon når de trenger det.

– Det er spesielt viktig at det fungerer godt på hjemmefronten i denne tiden, når sykepleierne må stille opp så mye på jobben. Sykepleiere har få velferdsordninger. De har ingen fleksibilitet eller hjemmekontor. De må være på jobb hele arbeidstiden sin, og nå må de stille opp utover det avtalte. Det er ekstra stort arbeidspress på sykepleierne nå, og det er viktig å bli møtt med velvilje for å få privatlivet til å fungere, sier hun.

Sykepleien spør virksomhetsleder Doreen Thompson om hvorfor Carina David ikke fikk velferdspermisjonen.

– Jeg kommenterer ikke enkeltsaker, men dette har vært en svært spesiell tid. I en normalsituasjon strekker vi oss langt for å gi fri i forbindelse med barnehageoppstart, sier hun.

Doble vakter i over en uke

I forrige uke jobbet David doble vakter. Det gjør hun også når Sykepleien er innom på mandagen denne uken.

– Jeg har gjort det fordi jeg har vært alene som ansvarlig sykepleier og måtte dekke opp for sykepleiermangelen i avdelingen. Men jeg har gjort det frivillig.

Da jobber hun fra klokken 07.00 om morgenen til klokken 22.30 på kvelden. 15 og en halv times lange vakter inkludert pauser.

– Hvordan har kropp og sinn taklet de lange vaktene?

– Jeg får mye ros fra min nærmeste leder og pårørende for jobben jeg gjør. Det gir meg energi til å stå på. Jeg meldte meg til å ta kveldsvaktene fordi det er viktig med faglig kompetanse på avdelingen, og for å sørge for at pasientene får både en verdig og korrekt behandling.

– En altruistisk tankegang

David har også tatt de doble vaktene fordi pårørende til pasientene har krav på tydelig informasjon når de daglig ringer for å høre om hvordan det står til. De pårørende er også i en svært krevende situasjon.

– Avdelingen er dessuten avhengig av det sykepleiefaglige for å sette i verk tiltak dersom noe akutt ville oppstå. Som sykepleier har jeg en altruistisk tankegang, og i en slik krisesituasjon vil jeg gjerne opptre på mitt beste.

– Men er det faglig forsvarlig med så lange vakter over så lang tid?

– Så lenge man tar pauser og får hvilt seg som man ønsker, går det greit. I sommer jobbet jeg også doble vakter. Da var vi to sykepleiere som måtte dekke opp for fem ansvarlige sykepleiere på flere avdelinger. Da fikk jeg ikke hvilt meg nok og forsov meg fordi jeg var så utmattet.

– Ikke ideelt

Sykepleien spør virksomhetsleder Doreen Thompson om det samme.

– Jeg er ikke kjent med at noen har gått doble vakter i en uke. Samtidig har det vært en krevende tid på sykehjemmet – en avdeling fikk covid-19-smitte, og en tilstøtende avdeling ble satt i karantene. I en slik situasjon er det viktig å sørge for forsvarlig bemanning, sier hun.

Bildet viser Doreen Thompson
NY I JOBBEN: Den nye virksomhetslederen, Doreen Thompson, hadde vært på jobb i fem dager da det ble kjent at smitte var oppdaget på Nesoddtunet. (Foto: Staale Reier Guttormsen)

Thompson berømmer de ansatte for å ha tatt mye ansvar og virkelig stått på.

– Det har i forbindelse med denne spesielle situasjonen vært flere eksempler på at ansatte har gått doble vakter for å dekke for de ansatte som er i karantene. Dette er ikke ideelt, men det har vært basert på frivillighet. Vi har også forsøkt å få leid inn sykepleiere fra vikarbyrå for å avlaste våre egne sykepleiere, men det har ikke vært mulig å få tak i noen på så kort varsel.

Noen taper lønn

– Hvordan har dere det på jobben nå?

– Det har vært mye usikkerhet i starten av smitteutbruddet, sier Carina David og fortsetter: 

– Jeg fikk tilbakemeldinger om at ansatte ikke fikk direkte informasjon. Dette savnet jeg selv også, både som ansvarlig sykepleier på avdelingen og som hovedtillitsvalgt.

– Hva savnet dere informasjon om?

– Om hvordan vi skal jobbe, og hvordan vi skal håndtere situasjonen.

Dette året har David stort sett jobbet som det de kaller toppen-sykepleier på huset, det vil si at hun da har det overordnede sykepleieansvaret for flere avdelinger.

– Da jeg kom tilbake fra ferien, var jeg ikke klar over at jeg skulle jobbe kun på koronaavdeling fremover. Dette gjelder flere ansatte som dukket opp til sine vakter. Det er enkelte som jobber på tvers av avdelinger og institusjoner. De måtte si fra seg vaktene andre steder, noe som går ut over økonomien deres, sier David.

Dager der folk har nektet å jobbe

Det har også vært dager der personalet har nektet å jobbe, fordi de synes det har vært uforsvarlig smittevernutstyr.

– De reagerte på at vi bare hadde de blå munnbindene. Men huset har direkte kontakt med Folkehelseinstituttet og rådfører seg med dem fortløpende. De har godkjent de blå munnbindene, hvis vi bare bytter dem ofte.

Ellers synes David at det er god stemning på avdelingen. Personalet får levert mat og drikke til måltider, det er servert frukt, smågodt og diverse å tygge på.

– Hvordan takler ledelsen situasjonen?

– De prøver å dekke bemanningen så godt det lar seg gjøre, det har ikke vært lett å få tak i folk. Det jobbes fortsatt veldig med akkurat dette. Frem til nå har vi vært fullbemannet, bortsett fra på min avdeling, hvor jeg har tatt doble vakter for å dekke opp for sykepleiermangelen.

Bestiller smittevernutstyr

– Har dere nok smittevernutstyr?

– Flere ansatte har allergier og astma. Det var utfordrende i starten å få inn riktig smittevernutstyr. Dette hastebestilles nå, og vi får inn det vi ønsker i løpet av en dag eller to.

– Vi hadde alt nødvendig utstyr i hus da smitten kom, med unntak av hansker med lang mansjett, sier virksomhetsleder Thompson.

De har et rent matrom hvor de som jobber på avdelingen med smitte, kan ta seg pauser, garderobeløsning hvor de kan kle seg om og eget toalett.

Alle pasientrom, fellesarealer og garderobe desinfiseres daglig. Også vaktrommet og arbeidsrom, siden disse skal holdes som rene soner.

Desinfisering pågår i cirka 2,5 timers tid om gangen. Fagsykepleier, renholdspersonalet, ernæringsfysiolog og enkelte av lederne har hovedansvaret for rengjøringen. Sykehjemmet har også fått låne kommunens splitter nye desinfeksjonsrobot som gjør mye av jobben, ifølge lokalavisen Amta [for abonnenter].

bildet viser Nesoddtunet
DAGLIGE DESINFISERINGER: Nesoddtunet har daglige desinfiseringsrunder mens koronasmitten pågår på sykehjemmet. Hvert rom tar to og en halv time, forteller Carina David. Foto: Siv Seglem

Bare én med symptomer

Pasienter som ikke er smittet, er flyttet til korttidsavdelingen. Da får både de og de smittede som er igjen, muligheten til å vandre fritt og bruke fellesarealer i avdelingen.

– Per i dag er det seks pasienter på avdelingen med smitte. Ingen av dem har forkjølelsessymptomer, utenom én pasient som har hatt feber. Denne står på antibiotikabehandling. Alle seks testes på nytt for covid-19 i dag, mandag 30. november.

– Hvordan går det med pasientene som jo har demens og kanskje ikke forstår situasjonen?

– Det var tøft for pasientene i starten, da alle ble bedt å holde seg på rommene for å unngå smitte. Det skapte mye frustrasjon og uro. De savner nærvær med familien. Men innsatsen og kreativiteten til personalet har vært enorm og de har sørget for hyggelige stunder og aktiviteter. Pasientene blir kontinuerlig informert om situasjonen på avdelingen og får snakke med sine nærmeste på telefon.

Bildet viser Carina David
EN HAR BLITT VERRE:  En av pasientene med demens har fått en forverring av tilstanden sin fordi han er redd når personalet kommer med fullt smittevernutstyr, forteller Carina David. Foto: Eivor Hofstad

– Hvordan reagerer de på at dere har fullt smittevernutstyr på dere?

– Heldigvis er det lite reaksjoner på det. Men det er noen som synes det er ubehagelig. Spesielt én mannlig pasient har blitt redd og fått en forverring av tilstanden sin. Jeg har alltid hatt god kontakt med ham, men nå får jeg ingen øyekontakt. Han ønsker ikke å se oss, og stell- og matsituasjoner har blitt vanskelige. Vi forsøker å gjøre så godt vi kan for ikke å skremme ham, og ektefellen prøver også å være mest mulig tilgjengelig.

Hovedmål: hindre videre spredning

Den nye virksomhetslederen, Doreen Thompson, hadde vært på jobb i fem dager da det ble kjent at smitte var oppdaget på Nesoddtunet.

– Heldigvis har sykehjemmet erfarne avdelingsledere, fagledere og ansatte som har stått på langt utover hva man kan forvente. Overordnet ledelse, kriseledelse og kommuneoverlege har støttet og bidratt. Vi har også hatt jevnlig kontakt med FHI, noe som har vært svært verdifullt, sier hun.

– Hva er den største utfordringen, i denne ekstraordinære smittesituasjonen dere er oppe i nå?

– Når smitte oppstår på et sykehjem, er hovedmålet å hindre videre smittespredning. Når så mange som i dette tilfelle må ut i karantene, er det utfordrende å skaffe tilstrekkelig personal. Det opplevde jeg at vi klarte med hjelp av veldig fleksible ansatte, sier virksomhetslederen og legger til:

– Det er også viktig å gi god informasjon både til ansatte og til pårørende, og dette ble høyt prioritert. Heldigvis var det mange gode rutiner og prosedyrer på plass. Vi har hatt tilgjengelig smittevernutstyr og egne ansatte på isolert avdeling, og så langt har vi klart å stoppe smitten til resten av sykehjemmet.

Ønsker seg tydeligere informasjon

Carina David har ikke møtt Thompson ennå, når vi snakker med henne 30. november.

– Tillitsvalgte og verneombud skal ha et Teams-møte med ledelsen den 2. desember. Vi er innkalt for å hjelpe til med å kartlegge hvordan de ansatte opplever dette, og om det er noe de ansatte trenger eller ønsker seg som vil kunne avhjelpe situasjonen.

– Hva står høyest på ønskelisten din?

– Som hovedtillitsvalgt i NSF ønsker jeg å bli inkludert i beslutningene. Jeg savner å være med på møtene som pågikk blant lederne i forkant av omorganiseringene som måtte gjøres i forbindelse med smittesituasjonen som oppsto.

– Og hva ønsker de ansatte seg?

– Tydelig og direkte informasjon og god støtte fra ledelsen og kollegaer. Ansatte på avdelingen måtte purre for å få tydelig informasjon om hvordan vi skulle håndtere smitten, hvilke rutiner som skulle følges og hva planen videre var.

– Det er selvsagt mye arbeid, siden man også skal dekke vakter for 21 ansatte som er i karantene. Men dette er ikke en unnskyldning for ikke å ta vare på dem som er igjen og blir ekstra belastet.

Forsterkninger på vei

David står i døråpningen på Nesoddtunet sykehjem i kortermet arbeidstøy. Hun puster dype drag inn av årets siste novemberluft etter å ha tatt av seg den heldekkende smittevernmunduren. Når Sykepleien har fotografert henne, må hun ta på seg et nytt sett før hun går inn til avdelingen igjen.

Hun smiler. Det er en lysning i enden av koronatunnelen nå: Noen av de 21 ansatte som har vært i karantene, kommer tilbake denne uken, siden de har testet negativt etter å ha vært i karantene i ti dager.

– Jeg er lovet at det skal ta slutt med de doble vaktene i løpet av uka. To sykepleiere til kommer for å dekke både dag, kveld og natt. Avdelingslederen har i tillegg leid inn sykepleier fra vikarbyrå for å dekke sykepleiervaktene i dagene fremover.

1. desember var alle ansatte tilbake fra karantene, men dagen etter ble det påvist smitte hos en ansatt til. En kollega denne hadde hatt røykepauser med, måtte også i karantene, så per 2. desember var det altså to ansatte i karantene.