fbpx Foreldreråd: – Det florerer av misforståelser der ute Hopp til hovedinnhold

Foreldreråd: – Det florerer av misforståelser der ute

BARSELMØTE: På barselmøte på St. Hanshaugen helsestasjon var Sykepleien til stede og snakket med de nybakte mødrene.  Foto: Marianne Ness Johnsen

En tverrfaglig gruppe helsearbeidere har laget brosjyrer som skal supplere informasjon til gravide og sped- og småbarnsforeldre. Målet er at også helsepersonell kan bruke dem. 

Foreldrebrosjyrer er en serie på 21 brosjyrer som ligger på Helsebibliotekets nettsider.

– Det er selvhjelp. Dette er kvalitetssikrede forskningsbaserte brosjyrer. Det er ikke bare synsing eller et råd du får på en mammanettside, så vi som helsepersonell kan trygt bruke dem. De oppdateres jevnlig, sier helsesykepleier Astrid Midtsund.

Hun er en av de fem forfatterne som har laget brosjyrene. Forfattergruppen er tverrfaglig og består også av en farmasøyt, en helsestasjonslege, en barnelege og en representant fra Regionale legemiddelinformasjonssenter.

Florerer av misforståelser og private råd

Brosjyrene skal opplyse foreldre om hva de kan gjøre selv og når helsepersonell bør oppsøkes.

– Det er klart at det florerer av misforståelser og private råd der ute. Det er mange medisiner som du kan kjøpe uten resept, men som du kanskje ikke skulle kjøpt uten at det er initiert av en lege. I sånne mammagrupper ser vi at det blir gitt mye råd, også medisinske råd, som ikke er initiert av en lege eller helsepersonell, forklarer Midtsund.

Midtsund mener brosjyrene bør brukes som et supplement til generelle anbefalinger fra Helsedirektoratet.

Se hva de nybakte mødrene synes om informasjonen de får, lenger ned i saken.

– Det mødrene trenger, er god informasjon

Brosjyrene er laget for både gravide og sped- og småbarnsforeldre, men de fungerer også som et verktøy for helsepersonell. De fleste av brosjyrene er flere år gamle, men de revideres jevnlig av forfattergruppen, sier Midtsund.

Brosjyren om flaskemating ble lansert i år. Den er svært ettertraktet, ifølge Midtsund.

Midtsund understreker viktigheten av at det er et godt opplyst helsepersonell som informerer til foreldre som gir barna morsmelkerstatning.

– Det mødrene trenger, er god informasjon om hvordan de kan gi morsmelkerstatning, slik at de er sikre på at det ikke blir gjort feil ved blanding eller oppbevaring. Gjør de feil, kan morsmelkerstatningen bli forurenset, og ungen kan bli syk.

Produsentene av morsmelkerstatning har ikke lov til å reklamere for morsmelkerstatning til foreldre, ifølge forskriften om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger. Derfor mener Midtsund det er spesielt viktig at helsepersonell har god kompetanse på å gi målrettet veiledning til foreldre ved bruk av morsmelkerstatning. Brosjyren om flaskemating, som er produsentuavhengig, skal være et hjelpemiddel for helsepersonellet.

Kun tilgjengelig på norsk

Brosjyrene er kun tilgjengelig på norsk, på grunn av begrensede ressurser.

– For et par år siden hadde vi brosjyrer på urdu og somali. Men det ble vanskelig å holde dem oppdatert, fordi vi gjør dette på frivillig basis, sier prosjektleder og farmasøyt Hedvig Nordeng.

– Dessverre har vi ikke ressursene til å oversette. Men i prinsippet ønsker vi at budskapet skal nå så mange som mulig. Det er faktisk ikke sånn at alle småbarnsforeldre leser norsk.

Selv om ikke den tverrfaglige gruppen har ressurser til å oversette, er de åpne for at andre kan oversette for dem.

– Vi fikk henvendelse fra helsestasjonen i Kautokeino kommune, Guovdageainnu suohkan, med forespørsel om de kunne få lov til å oversette brosjyren til nordsamisk, og det synes vi jo selvfølgelig er kjempefint. Men vi sa jo at vi ikke kan kvalitetssikre den oversettelsen. Det vi da gjør, er at vi skriver på brosjyren at de har oversatt, sier Nordeng. 

 Hun legger til om forespørselen:

– Det er et tegn på at de brukes i hele landet.

Vanskelig å navigere i informasjonen

På et stort rom på St. Hanshaugen helsestasjon i Oslo står en ring av stoler. Det er barselmøte, og Sykepleien er til stede for å undersøke hvordan de nybakte mødrene navigerer i all informasjonen som finnes.

I ringen av stoler sitter blant andre Jeanett Skatland, Ingvild Eide Gjøstein, Ylva Anda, Hanna Rytter Skuland, Sunniva Viken og Miriam Svendsen. Alle med hver sin baby på fanget.

– Jeg har ikke vært på mammaforum, kommer det fra den ene stolen.

Ingvild Eide Gjøstein føler at mye av informasjonen hun har fått, har hun vært nødt til å oppsøke selv. Da har det vært vanskelig å vite hva som er god informasjon, siden det står veldig mye forskjellig på forskjellige steder.

SMITTEVENNLIG AVSTAND: På barselmøtet sto stolene med god avstand til hverandre.  Foto: Marianne Ness Johnsen

Hanna Rytter Skuland nevner også at det er vanskelig å vite hva man lurer på før man er i situasjonen, spesielt for førstegangsfødende. Selv om jordmor spør om hun har noen spørsmål, synes hun det er vanskelig å vite hva hun egentlig lurer på.

Dette synes også Ylva Anda. Hun nevner å ha brukt en termingruppe på Facebook for å se hva andre foreldre lurer på for å forberede seg på eventuelle problemstillinger. Men hun mener det som står der, må tas med en klype salt. 

De to første ukene etter at Miriam Svendsen hadde født, hadde hun barseltårer. Dette var skremmende, med en frykt for at det var fødselsdepresjon.

– Hadde jeg visst at det var normalt, så hadde jeg kanskje ikke blitt så redd, forteller Svendsen.

Brosjyrene må være lett tilgjengelig

De er positive til brosjyrer som kan opplyse foreldrene om forskjellige problemstillinger.

– Det er klart at det sparer mye ressurser om slik informasjon kan komme via brosjyrer, sier Svendsen.

Men, det blir nevnt at det er viktig at informasjonen er lett tilgjengelig.

– Det må formidles på et eller annet vis, eller det må være lett å finne frem til. Det kan ikke være godt gjemt eller vanskelig å få tak i dem, sier Ylva Anda.

Barselgruppen ønsker også kompetanse til å vurdere hva som er troverdig informasjon.

– Det er en jungel av informasjon, så det er greit å kunne vite hva som er god informasjon. Det er fint om det kan videreformidles, sier Sunniva Viken.

I tillegg er det et ønske at avsender av informasjonen kommer tydelig frem.

– Det må komme tydelig frem at det er troverdige kilder som står bak informasjonen, sier Anda.

Godt supplement 

Karina Riise Sørensen er jordmor ved St. Hanshaugen helsestasjon. Hun skriver i en e-post til Sykepleien at hun er positiv til brosjyrene.

– Jeg har ikke brukt dem, men mitt inntrykk er at brosjyrene er lette å navigere i og bruker et enkelt språk som er lett å forstå. De er korte og tar for seg relevante plager under svangerskap og barseltid.

Hun mener likevel at brosjyrene er bedre egnet for privatpersoner enn for helsepersonell.

– Mitt inntrykk av brosjyrene er at de er rettet mot gravide og småbarnsforeldre mer enn mot helsepersonell, sier hun og legger til:

– De kan være et godt supplement til andre informasjonskilder som blant annet helsenorge.no og FHI. De refererer også til tryggmammamedisin.no som vi bruker mye, skriver hun.

Mye informasjon tilgjengelig, kan både være en fordel og en ulempe

Sørensen forteller at informasjonen som helsestasjonen gir ut under graviditet og barseltid, baserer seg på nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen fra Helsedirektoratet. De deler også ut brosjyrer som de selv har utarbeidet.

Hun er enig i at det finnes mye feilinformasjon som florerer på nett og sosiale forum. At det finnes mye informasjon tilgjengelig, kan både være en fordel og en ulempe, ifølge Sørensen.

– En viktig jobb i veiledningen av gravide er å hjelpe de finne kvalitetssikre informasjonskilder. Vår erfaring er at dette er fint å gjøre både skriftlig og muntlig allerede på første samtale hos jordmor.

Gravide har ulik kunnskap og livserfaring

Sørensen mener det kan være utfordrende i informasjonsarbeidet at behovet for informasjon er forskjellig.

– Gravide har også ulik kunnskap og livserfaring, og informasjonsbehovet er derfor individuelt, skriver hun og utdyper:

– Utfordringen er, etter min mening, å møte kvinnen og hennes partner der de er, så de får riktig informasjon til riktig tid. Selv om de gravide mottar samme informasjon under et svangerskap, er det derfor store individuelle forskjeller i når og hvordan informasjonen gis. Behovet for informasjon kartlegges i samtalen med den gravide og hennes partner. Målet er at den gravide skal være tilstrekkelig informert for å ha innflytelse på oppfølgingen under svangerskapet og barseltiden, føle seg trygg samt ta informerte valg. 

Les også: