fbpx Anne Hafstad blir ny redaktør i Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Anne Hafstad blir ny redaktør i Sykepleien

Bildet viser Anne Hafstad.
HELE BREDDEN: Anne Hafstad er opptatt av at Sykepleien både formidler nyheter, fag og forskning. Hun vil også satse på gravejournalistikk. – Sykepleien har allerede vist at de kan sette dagsorden, sier hun. Foto: Vidar Ruud/NTB

Hun er blitt kalt superjournalist og Akersgatas dr.philos. Nå skal Anne Hafstad overta redaktørstolen i Sykepleien.

– Sykepleien er landets beste fagtidsskrift, mener Anne Hafstad.

I dag ble det kjent at hun har fått jobben som redaktør av tidsskriftet etter Barth Tholens.

Tholens gir seg etter 16 år, for å gå av med pensjon.

Kvalitet og kjappe nyheter

– Sykepleien er god på å kombinere den kjappe nyhetsjournalistikken med å gå i dybden, utdyper Hafstad.

– Det er en viktig balansegang, det å ta vare på den gode, kvalitative journalistikken, samtidig som man er med på løpet om å presentere kjappe nyheter. 

Hafstad beskriver det å få jobben som at ringen er sluttet. Hun er utdannet sykepleier med videreutdanning i kreftsykepleie, og hun har doktorgrad i forebyggende helsearbeid. Da hun forlot forskerjobben i 1998 for å bli journalist i Aftenposten, bemerket hun seg raskt som helsejournalist. Hun har blant annet vunnet SKUP-prisen to ganger. Første gang om avsløringer knyttet til feilmedisinering med Dexamin. 

Hun har også fått Karl Evangs pris for sin helsejournalistikk.

Kneppe noen hakk

– Kommer leserne til å merke at det er du som overtar?

– Jeg håper egentlig ikke det. Eller, jo, jeg vil kanskje kneppe det noen hakk. Men jeg håper leserne vil kjenne igjen Sykepleien.

Under Tholens har Sykepleien utviklet seg fra å være et rent papirmagasin, til å bli et nettsted med nyheter, fagartikler, forskningsartikler og meningsinnlegg. I tillegg publiseres det flere temautgaver på papir i året.

– Jeg vil ta vare på det han har gjort, sier Hafstad.

– Og utvikle det videre.

– Er det områder du særlig brenner for?

– Egentlig alt innen helse, men særlig forebyggende helsearbeid. Og barn og unge. Ikke minst forebygge psykisk sykdom hos de unge, det mener jeg er viktig.

Som kreftsykepleier er Hafstad også opptatt av kreft.

– Og kronikere. Helsevesenet er veldig gode på akutt sykdom, men er ikke like flink til å ta vare på kronisk syke, mener hun.

Fra tre måneder til tolv år

Det var lysten til å formidle som gjorde at hun gikk fra forskning til journalistikk.

– Jeg fikk et stipend for å være tre måneder i en mediebedrift. Hensikten var at forskere skulle bli bedre til å formidle, forteller hun.

Et sted å hospitere måtte hun skaffe selv. Via bekjente kom hun til Aftenposten. Og tre måneder med hospitering endte i fast ansettelse i tolv år.

– Jeg husker jeg sa til en av sjefene mine at «jeg har ingen journalistisk bagasje», forteller Hafstad.

Hun fikk til svar at «enten har du det i deg, eller så har du det ikke».

Viktig å være uavhengig

I 2007 ble Hafstad intervjuet av Sykepleien, og i etterkant av dette skrev hun i en e-post at «min tillit til Sykepleien er borte for bestandig».

– Der tok jeg feil, sier hun raskt i dag.

– Jeg tok grundig feil. Jeg har stor tillit til Sykepleien. 

Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), er tydelig fornøyd med ansettelsen. Sykepleien er eid av NSF, men redigeres etter Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

I en pressemelding sier Larsen at hun er stolt og glad over å ha sikret seg Hafstad som redaktør.

– Har det vært et mål for deg å bli redaktør?

– Nei, sier Anne Hafstad.

– Jeg synes det å jobbe med journalistikk var morsomt. Men så har jeg erfart som leder at det også er morsomt – og viktig – å gjøre andre gode.

Som redaktør sier Hafstad hun vil være opptatt av å fronte en redaksjon, et kollektiv.

– Barth Tholens har vært en tydelig stemme, blant annet i lederne sine. Han har ikke vært redd for å utfordre verken NSF eller leserne. Vil du gjøre det samme?

– Ja. Jeg vil skrive tydelige ledere og kommentarer, og jeg er glad for at han har gått foran. Sykepleien er et uavhengig tidsskrift, det er svært viktig for meg, og det er viktig for sykepleierne, sier Anne Hafstad.

Anne Hafstad (62)
  • Utdannet sykepleier, med videreutdanning i kreftsykepleie
  • Doktorgrad fra Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo
  • Har vært forsker ved blant annet Kreftregisteret
  • Journalist i Aftenposten i tolv år, der hun blant annet vant to SKUP-priser
  • Har vært avdelingsdirektør i Helsedirektoratet
  • Går fra jobben som kommunikasjonsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å bli redaktør i Sykepleien

Sykepleien priset for god journalistikk

VIKARARTIKLER: Slik så Sykepleiens oppslag om vikarbyråene ut i bladets papirutgave. Alle sakene ligger også på sykepleien.no. Se lenke i teksten under.  Foto: Faksimile fra Sykepleien nr. 5/2016

Sykepleien vant i går Fagpressens journalistpris for temaartiklene «Vikarer – på godt og vondt», publisert i mai 2016.

Fagpressen er foreningen for fagblader, med cirka 200 medlemmer. Hvert år deler foreningen ut priser i mange forskjellige kategorier.

I fjor fikk Sykepleien selve hovedprisen – årets fagblad. I går ble bladet hedret med tre utmerkelser på arrangementet på Månefisken i Oslo: hederlig omtale i kategorien Fagpressens forsidepris, hederlig omtale i kategorien Innertieren og Fagpressens journalistpris.

Fagpressens hovedpris gikk i år til Utdanning, Utdanningsforbundets fagblad.

Ville undersøke vikarbruk

Sykepleiens redaksjon bestemte seg for å ta tak i temaet vikarbyråer på en mer grundig måte enn å rapportere om enkelthendelser. Det avdekkes med jevne mellomrom at enkelte av byråene utnytter sykepleiere fra andre land. Arbeidsvilkårene og lønnen er ikke i samsvar med lover og regler for sykepleiere. Men det er også byråer som driver på en god måte.

Fagpressens jury beskrev sykepleiens arbeid på denne måten:

«Et fagblads oppgave bør være å drive kritisk journalistikk på sin egen bransje. Da handler det ofte om å prioritere et tema og bruke ressurser. Denne reportasjen viser en stor bredde i kildebruk.

Ved hjelp av statistiske data fra flere baser og avslørende intervjuer har man kartlagt hvordan kommuner og helseforetak bruker milliarder på private bemanningsbyråer og har økt denne bruken 43 prosent i løpet av tre år. Her avdekkes brudd på lønns- og arbeidsvilkår og hvordan sårbar utenlandsk arbeidskraft utnyttes, men også at disse byråene bidrar til at vaktkabalen i omsorgssektoren går opp.»

PRISVINNERE: Grafiker Nina E.H. Hauge og journalistene Ann-Kristin B. Helmers, Eivor Hofstad på utdelingen i går kveld. I tillegg var det journalistene Kari Anne Dolonen og Bjørn Arild Østby som var med å skrive artikkelen «Vikarer på godt og vondt». Foto: NTBscanpix

Her kan du lese hele temaet « Vikarer på godt og vondt »

Setefødsel verden rundt

Hederlig omtale i kategorien Innertier gikk til journalist Marit Fonns artikkel «Dukker kan ikke dø». Saken er en reportasje fra Høgskulen på Vestlandet i Bergen, der jordmorstudenter øver seg på forskjellige fødselsforløp. På øvelsesposten har de øvelsesdukke som kan «føde» på forskjellige måter. Marit Fonn filmet blant annet en setefødsel. Filmen ligger i artikkelen «Kari kan føde på mange måter». Filmen ble også lagt ut på Sykepleiens Facebook-side og er til nå sett av mer enn 16 millioner over hele verden.

Her kan du se setefødselen: 

Fremtidsforside

Hederlig omtale fikk Sykepleien også for forsiden «Nye tider», laget av grafiker Sissel Vetter.

Foto: Colourbox/Sissel Vetter

I artiklene tar Sykepleien for seg endringer i helsevesenet og sykepleietjenesten.

Les temaet « Nye tider » her:

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.