fbpx USA har hastegodkjent en ny behandlingsform for covid-19 Hopp til hovedinnhold

USA har hastegodkjent en ny behandlingsform for covid-19

USAs president cfra U.S. Food and Drug Administration,
«HISTORISK»: USAs president Donald Trump kaller behandlingen et «historisk gjennombrudd» da nyheten ble kunngjort søndag 23. august. Her med Stephen Hahn fra det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA. Foto: AP / Alex Brandon

USAs president Donald Trump sier det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA har hastegodkjent en ny behandling mot covid-19 som bruker blodplasma.

Behandlingen innebærer å overføre antistoffer fra friskmeldte koronapasienters blod til pasienter som lider av sykdommen.

Kunngjøringen kom på en pressekonferanse fra Det hvite hus søndag kveld, og Trump sier bruk av såkalt rekonvalesentplasma er et «historisk gjennombrudd».

– Dette er en kraftfull behandling som overfører veldig, veldig sterke antistoffer fra blodet til friske pasienter for å behandle pasienter som er smittet. Det har en utrolig suksessrate, sa Trump.

Han viste til at behandlingen senker dødeligheten med 35 prosent for visse grupper.

– Vi er veldig fornøyde med de tallene, sa FDA-sjef Stephen Hahn på den samme pressekonferansen.

Ikke en ny standard

FDAs avgjørelse vil gjøre at flere får tilgang til behandlingen, som allerede benyttes. Det er likevel ikke endelig bevist om blodplasmabehandlingen virker, eller avgjort når den bør starte og hvor store doser som trengs, skriver nyhetsbyrået AP.

Den nye behandlingen skal bare brukes i nødssituasjoner, understreker FDA. Tilsynet anbefaler også at kliniske studier og utprøving av blodplasmabehandling og andre behandlingsformer fortsetter som planlagt.

– Covid-19-rekonvalesentplasma representerer ennå ikke en ny standard for behandling basert på de tilgjengelige bevisene, heter det i en pressemelding fra tilsynet.

Trump presser på

Kunngjøringen kommer få dager etter at Trump anklaget det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet FDA for å trenere utvikling og godkjenning av en koronavaksine før valget i november.

Trump har tidligere sagt at han håper en koronavaksine vi være klar før presidentvalget 3. november.

FDA-sjef Hahn sier Trump ikke snakket med ham om tidspunktet for kunngjøringen, som kommer dagen før Det republikanske partiets fire dager lange landsmøte starter. Hahn understreket at «dette har ligget i kortene i flere uker» og at kunngjøringen kom etter at tilsynet hadde fått bekreftet noen data det hadde ventet på.

Høie: Den første vaksinen ventes i begynnelsen av 2021

Helseminister Bent Høie
VAKSINE: De første dosene kan i beste fall bli tilgjengelige på begynnelsen av det nye året, sa Bent Høie på torsdagens koronapressekonferanse. Foto: Marit Fonn

Helseminister Bent Høie (H) tror at de første vaksinedosene forhåpentligvis kan bli klare på nyåret.

– Til jul nærmer vi oss sannsynligvis en godkjenning av første vaksine. De første dosene kan i beste fall bli tilgjengelige på begynnelsen av det nye året, sa han på torsdagens koronapressekonferanse.

Helsedirektøren vil ta tak i koronainformasjonen

På samme pressekonferanse varslet helsedirektør Bjørn Guldvog at helsemyndighetene vil se på ulike typer kommunikasjonstiltak som kan gi en best mulig effekt i befolkningen.

– Det er en stor utfordring fordi det er trettbarhet nå, men vi er avhengig av å kommunisere og opprette tillit, sa han på torsdagens koronapressekonferanse.

Han viste til en undersøkelse fra Norsk koronamonitor der det fremgår at flere er bekymret nå enn før og at tilliten til helsemyndighetene har gått ned.

Kun én av ti lar seg koronateste på grensa

Kun ti prosent av alle som krysser grensa til Norge, lar seg teste frivillig, opplyser helsemyndighetene.

– Det er ikke realistisk å teste alle som kommer til Norge. Men det er mulig å teste flere enn i dag, sa helsedirektøren på pressekonferansen.

Regjeringen foreslår derfor en øremerket tilskuddsordning for å dekke kommunenes kostnader til etablering og drift av testsentre på utvalgte flyplasser, grenseoverganger og havner i hele Norge. Der vil alle reisende fra utlandet få tilbud om å teste seg gratis.

Erfaringen så langt er at rundt én av ti lar seg teste.

– Det er vi veldig glade for. Det viser allerede ved innføringen at dette er et tilbud som tas i bruk, sier Guldvog.

Selv om man tester negativt, må karanteneplikten på ti dager overholdes, understreker helsemyndighetene.

Sykepleierstudenter kan brukes til testing

Helseminister Bent Høie (H) framholder at det er viktig å redusere risikoen for import av smitte til Norge.

– Samtidig vil vi unngå de store negative konsekvensene ved å stenge grensene, for eksempel for arbeidsplassene. Derfor styrker vi kontrollen og mottaket av dem som kommer til Norge, sier han.

Flere kommuner Helsedirektoratet har vært i kontakt med, har pekt på utfordringer med å få tak i nok helsepersonell til teststasjonene. Det er imidlertid lov til å benytte medhjelpere med nødvendige kvalifikasjoner og opplæring, som folk fra Sivilforsvaret, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, eller medisin- og sykepleierstudenter, sier Høie.

Starter forskning på koronasmittede barn

Folkehelseinstituttet starter en ny studie for å få mer kunnskap om smittesituasjonen rundt barn som får påvist koronaviruset.

Prosjektet har fått navnet «Korona-barn-studien» og vil følge barn i alderen tre til 12 år som får påvist koronasmitte, og deres kontakter i barnehage eller skole.

– Dette vil gi viktig kunnskap om barn og smitte, også dem som ikke har symptomer, sier avdelingsleder Line Vold ved Folkehelseinstituttet på regjeringens koronapressekonferanse torsdag.

På pressekonferansen sa hun at det fremdeles er mye man ikke vet om hvordan koronasmitten rundt barn foregår, men at myndighetenes råd bygger på en samlet vurdering ny kunnskap.

– Det er ikke holdepunkter for at barn er en viktig kilde til smitte i samfunnet, men nå er det mer som tyder på at barn kan smitte andre, selv ved milde symptomer, sier Vold.

Hun understreket også at det vil fortsette å komme smittetilfeller i barnehager og skoler i tiden fremover.

– Men i de fleste tilfellene der et barn eller en elev får påvist smitte, smittes få eller ingen andre. Likevel vil det noen ganger være mange som må i karantene, sier Vold.

Fakta om koronapandemien per 20. august 2020

Tallene ble oppdatert torsdag klokka 10.00

  • 22 614 514 personer i 213 land og territorier har fått påvist smitte av koronaviruset.
  • 791 719 (3,5 prosent) av de registrert smittede er døde.
  • 15 328 368 (68 prosent) av de registrert smittede er friskmeldt. Enkelte land registrerer ikke friskmeldinger.
  • Tilstanden for 61 177 personer (0,9 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.

Disse landene er hardest rammet, rangert etter antall rapporterte dødsfall:

  • USA: 5 701 878 smittet, 176 377 døde
  • Brasil: 3 460 413 smittet, 111 189 døde
  • Mexico: 537 031 smittet, 58 481 døde
  • India: 2 841 400 smittet, 54 017 døde
  • Storbritannia: 321 098 smittet, 41 397 døde
  • Italia: 255 278 smittet, 35 412 døde
  • Frankrike: 225 043 smittet, 30 468 døde
  • Spania: 387 985 smittet, 28 797 døde
  • Peru: 558 420 smittet, 26 834 døde
  • Iran: 352 558 smittet, 20 264 døde
  • Russland: 942 106 smittet, 16 099 døde
  • Colombia: 502 178 smittet, 15 979 døde
  • Sør-Afrika: 596 060 smittet, 12 423 døde
  • Chile: 390 037 smittet, 10 578 døde
  • I Sverige er 85.810 smittet (5.805 døde), i Danmark er 16.056 smittet (621 døde), i Finland er 7.842 smittet (334 døde), i Norge er 10.162 smittet (264 døde) og på Island er 2.040 smittet (10 døde).

(Kilde: Worldometer, FHI, MSIS, NTB)