fbpx Intensiv på St. Olav: Enorm misnøye med sommerferieavviklingen Hopp til hovedinnhold

Intensiv på St. Olav: Enorm misnøye med sommerferie­avviklingen

Bildet viser Kenneth Sandmo Grip.
OPPLEVER LEDELSEN SOM LITE LYDHØR: Kenneth Sandmo Grip, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på St. Olavs hospital, forstår at intensivsykepleiere reagerer. Arkivfoto: Ellen Morland

Sykepleierne opplever at de blir bedt om å yte, uten å få noe igjen – og har sendt bekymringsmelding.

 

Det er avisen Nidaros som skriver om situasjonen på hovedintensiv på St. Olavs hospital i Trondheim. Der skal det, ifølge en bekymringsmelding som er sendt fra ansatte til sykehusledelsen, være en «enorm misnøye» med sommeropplegget.

Les mer her: Bekymret tillitsvalgt retter skarp kritikk mot sykehusledelsen: – Ansatte opplever dette som råttent

Mener det kunne vært løst

Ifølge foretakstillitsvalgt Kenneth Sandmo Grip er dette bakgrunnen:

– Av hensyn til smittevern vil St. Olavs hospital ikke bruke vikarbyrå for å løse bemanningsbehovet i sommerferien, og det fører til at det vil mangle folk på jobb i sommer.

Men det mener Grip ville vært mulig å løse.

– Etter det vi hører, var flere ansatte villige til å flytte en ferieuke til høsten frivillig, forklarer han.

– Mot at de fikk en form for kompensasjon.

Men en kompensasjon sa ledelsen nei til, og dermed var det ikke nok ansatte som ville flytte på ferien sin frivillig. Ledelsen valgte da å flytte en ferieuke for samtlige sykepleiere.

I stedet for fire uker ferie i sommer, som de har trodd de ville få, får de tre uker.

Uttrykker stor bekymring

Og det har sykehuset, ifølge klinikksjef Hilde Pleym, lov til. Hun sier til Nidaros at det er i tråd med bestemmelsene i ferieloven, som sier at ansatte har krav på tre ukers sammenhengende ferie. 

Den fjerde ferieuken, som ansatte har regnet med, må de flytte til høsten.

Hun sier også til avisen at det har vært kontinuerlig dialog underveis, og at bekymringsmeldinger er svart ut.

Men i bekymringsmeldingen, som er datert 29. mai, skriver sykepleierne:

«Ledelsen har videre besluttet at flytting av en ferieuke ikke skal kompenseres. De kan heller ikke garantere at man kan ta ferien kommende høst. Ledelsen ber også om at det skal jobbes ekstravakter i den perioden vi allerede jobber i sommer. Her har de økt kompensasjonen i form av ekstravakttillegg. Vi har også blitt forespeilet at turnusen blir endret til flere nattvakter, ergo høyere vaktbelastning.»

Sykepleierne uttrykker stor bekymring for hvordan situasjonen fremover vil bli. De skriver også at mange føler seg maktesløse og lite verdsatt.

De skriver:

«Utfordringen vi nå står ovenfor med sommerferieavvikling og etterslep som følge av dette, fører til at ansatte har begynt å se etter alternative jobber.»

– Ledelsen er lite lydhør

Kenneth Sandmo Grip forteller om en avdeling med allerede høy turnover, og som mangler mellom 15 og 20 intensivsykepleiere.

– Vi mener tillitsvalgte har gjort det vi kan for å komme frem til en løsning, sier han.

– Men vi opplever at ledelsen er lite lydhør. Vi er flere ganger blitt spurt om råd og har spilt inn forslag, som i liten grad er blitt tatt til følge.

– Er det vanlig å kunne ta ut fire uker sommerferie på St. Olav?

– Ja, det er helt vanlig.

Ifølge Grip pleier sommerferien å deles i to bolker på fire uker hver. Ansatte får ferie i den ene eller den andre bolken.

Vil påvirke flere

Han sier at det å tvangsflytte en ferieuke får konsekvenser for flere enn den enkelte ansatte.

– Dette vil for eksempel påvirke hvor lenge barn kan ha ferie sammen med begge sine foreldre, påpeker han.

– Ferieavvikling påvirker gjerne flere, og det antar jeg er grunnen til at man ifølge ferieloven skal få varsel om når ferien kan avvikles, to måneder før den iverksettes.

At de ansatte ønsket en kompensasjon for på kort varsel å flytte en ferieuke frivillig, mener han er rimelig.

– De er villig til å yte ekstra og ønsker å få betalt for det.

Bildet viser St. Olavs hospital
ST. OLAVS HOSPITAL: Sykepleierne på hovedintensiv er bekymret for både sommeren og høsten. Foto: Lena Knutli

– Spesielt utfordrende

Klinikksjef Hilde Pleym ved Klinikk for anestesi- og intensivmedisin, svarer dette på spørsmål om hvorfor ledelsen ikke har villet gi sykepleierne en kompensasjon for frivillig å flytte en ferieuke:

– I år tilbød vi betydelig høyere lønn enn tidligere år for ekstravakter, fordi pandemien har gjort sommeren ekstra utfordrende, skriver hun i en e-post.

– Øvrige avdelinger har løst utfordringene gjennom dette tiltaket, men på hovedintensiv har vi dessverre ikke kommet i mål. Det ble derfor nødvendig å endre ferieplanen for å sørge for at alle fikk ferie og ikke måtte påta seg vakter ut over det forsvarlige for den enkelte.

Hun viser til at andre enheter har endret sine ferieplaner for sommeren 2020 uten at ekstra kompensasjon har vært et tema.

Det stiller foretakstillitsvalgt Kenneth Sandmo Grip spørsmålstegn ved.

– Dette er ukjent for meg, sier han.

– Jeg kjenner til én annen avdeling som har endret ferieplaner, og det er fødeavdelingen. Forskjellen er at her ble ferieplanene endret rundt årsskiftet, altså lenge før situasjonen med det nye koronaviruset.

– Har ikke kapasitet

– Klinikkdirektøren sier andre enheter har løst utfordringer gjennom å tilby ekstra lønn for ekstravakter, hvorfor er ikke det attraktivt for sykepleierne på hovedintensiv?

– Det har å gjøre med totalbelastningen over tid, sier Grip.

– Med færre ferieuker enn planlagt og større vaktbelastning i sommer, har mange ikke kapasitet til å ta på seg ekstravakter i tillegg.

Med andre ord: De får ikke nyttiggjort seg de ekstra pengene som tilbys for å ta ekstravakter.

Han peker på at de ansatte opplever å jobbe i en avdeling som baserer driften på overtid og ekstravakter. Og gjentar:

– Jeg mener dette kunne vært løst på en mye smidigere måte, dersom ledelsen hadde lyttet til våre råd.

Klinikksjef Hilde Pleym skriver at pandemien har gjort ferieavviklingen spesielt utfordrende.

– Tillitsvalgte opplever at de har kommet med innspill til å løse situasjonen, men at disse i liten grad er tatt til følge. Er dette en påstand du kjenner seg igjen i?

– God dialog med tillitsvalgte og verneombud har vært viktigere enn noen gang. Derfor tok administrerende direktør de foretakstillitsvalgte og hovedverneombudet inn i sykehusets ledermøter fra mars, da pandemien kom. Dette gjorde vi for å sikre god informasjon og involvering.

Bildet viser Hilde Pleym.
FORSTÅR FRUSTRASJON: Klinikksjef Hilde Pleym sier koronapandemien har gjort at sykehuset har måttet endre planer fort. Foto: St. Olavs hospital

– Uforutsigbare måneder

– Hvordan opplever ledelsen at tillitsvalgte har gitt innspill?

– På hovedintensiv har vi hatt jevnlig dialog med både hovedtillitsvalgte, plasstillitsvalgte og verneombud om gjennomføring av ferien, skriver hun.

– Vi har fått mange gode innspill, blant annet om høyere lønn for ekstravakter, og det eneste vi ikke er enige om, er kompensasjon for å flytte en ferieuke.

– De ansatte uttrykker frustrasjon over at en fjerde ferieuke blir flyttet fra sommer til høst, på det de oppfatter som kort varsel. Forstår du denne frustrasjonen?

– De siste månedene har vært svært uforutsigbare på grunn av koronapandemien, og sykehusene har måttet endre planer fort. Det har også gjort ferieavviklingen vanskeligere. Det er naturlig at det kan oppleves frustrerende.

Pleym skriver at for henne som leder, er det viktig at ansatte får minst tre uker sammenhengende ferie.

– Det er tatt individuelle hensyn, slik at noen får fire ukers sammenhengende ferie. I tråd med ferieloven får alle tilbud om å ta ut ferien i løpet av høsten.

– Vanskelig å rekruttere

– Hvordan ser du på situasjonen med ferieavvikling på hovedintensiv?

– Jeg er opptatt av at både sommeren og tiden fremover skal bli mer forutsigbar. Problemer med rekruttering, av så vel intensivsykepleiere som andre sykepleiere som kvalifiseres gjennom opplæring, er kjent, påpeker hun i e-posten.

– Den vanskelige rekrutteringssituasjonen er erkjent både nasjonalt og internasjonalt.

Hilde Pleym skriver at tilførsel av nye stillinger derfor ikke vil løse avdelingens bemanningsproblem.

– Det er de siste årene tilført 15 nye stillinger, men det er vanskelig å få dem besatt. Vi må derfor tenke annerledes. Det arbeidet starter over ferien, på oppdrag fra administrerende direktør, og tar utgangspunkt i utfordringene med stor arbeidsbelastning og rekruttering.

Les også:

Korona: – Det er mangel på intensivsykepleiere vi frykter mest

Sykepleier i smittevernklær
KAN BLI MANKO: Det er særlig åndedrettsvern som det fryktes mangel på.  Illustrasjonsbilde: Line Møller, VG, Scanpix NTB

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Den usikkerheten er ikke god, sier faggruppeleder for intensivsykepleierne.

– Det er mangel på kvalifisert personell fremover vi frykter mest. Men også at det kan bli mangel på smitteutstyr, sier Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.

Helsedirektør Bjørn Guldvog bekrefter at mangel kan oppstå:

– Det er ikke nok smitteutstyr fremover i tid, sa han på en pressekonferanse i dag, 6. mars.

 – Vi trenger hjelp for å få mer utstyr til smittevern. Mer leveranser, eventuelt alternative løsninger på plass, sa Guldvog.

Lykke skjønner at sykepleiere og andre kan bli bekymret over manko på smitteutstyr.

– Hvis du står «bedside» i åtte–ti timer uten å være sikker på om det er nok smittevernutstyr når neste pasient kommer, kan man bli usikker. Eller du skal hjem til barna dine, eller besøke din mor. Den usikkerheten er ikke god, sier hun.

Paula Lykke, leder for Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for intensivsykepleiere.
Marit Fonn Foto: Marit Fonn

Kan gå 98 åndedrettsvern per pasient på en uke

Særlig åndedrettsvern vil bli mangelvare, ifølge Paula Lykke.

Hun lager et lite regnestykke og tar utgangspunkt i at et åndedrettsvern gir full beskyttelse i maks åtte timer:

– En intensivpasient trenger kanskje tre intensivsykepleiere ved sengen, tre skift i døgnet. Det blir ni åndedrettsvern på ett døgn bare på sykepleierne, konstaterer hun, og fortsetter:

– Så skal kanskje røntgenlegen, andre leger og pårørende innom pasienten. På en pasient på ett døgn kan det glatt gå 14 masker.

Det blir 98 på en uke per pasient.

– Hvis man tenker at det kan bli behov for 300 intensivsenger eller mer … Det er så store tall. Og antallet masker er en ting, men tenk på antallet personell?

(Les nederst i saken om mangel på åndedrettsvern på Haukeland sykehus.)

«Alle mann til pumpene»

– Derfor må det være mulig å kalle inn alle mann til pumpene på en effektiv måte. Jeg kjenner mange intensivsykepleiere som gjør andre ting enn å utøve sin spesialitet. Jeg er en av dem, sier Paula Lykke.

Hun viser til utbruddet av svineinfluensa i 2009:

– Det ble kjøpt inn medisinskteknisk utstyr for å øke kapasiteten. Også da manglet det kompetent personell.

– Problemet er at hvis ingen kan håndtere utstyret, er vi like langt. Man kan ikke trene opp hvem som helst. Hvis pasientene er så dårlige at de trenger respirator, trengs det annet medisinskteknisk utstyr i tillegg. Det er de situasjonene vi intensivsykepleiere er utdannet for å stå i. Det holder ikke med et treukers krasjkurs, sier Lykke.

Redd for panikk

– Hva er din aller største bekymring nå?

– At panikken skal spre seg, og at pågangen på intensivplasser blir for stor, sier Lykke, som tidligere har jobbet på intensivavdelingen på Aker sykehus.

– Det vanlige livet går jo sin vante gang. Det er like mange som ellers som får hjerteinfarkt, som krasjer i bil, som får sepsis. Koronautbruddet er et parallellunivers. En pasient med covid-19 er ikke annerledes enn andre pasienter på intensivavdelingen.

Foreløpig er ingen av de koronasmittede innlagt på norske sykehus.

– Hvem må ut, da, hvis de kommer?

– Dette vil være en medisinsk vurdering. slik det alltid er. Intensivavdelingene drifter alltid med beredskapssenger, for å være beredt på akuttpasienter, men ikke i så stort omfang som noen snakker om. Å ha akuttberedskap er dyrt, sier hun.

Vet ikke hvor intensivsykepleierne er

– Du er selv frikjøpt som faggruppeleder i 100 prosent stilling. Stiller du på gulvet hvis det blir behov?

– Hvis jeg blir innkalt, må jeg det, sier faggruppelederen.

– Har du lyst?

– Jeg er ikke noe redd for det, jeg frykter ikke koronaviruset.

– Problemet oppstår hvis koronasituasjonen eskalerer slik at alle landets intensivsykepleiere trengs, for vi har ingen nasjonal oversikt eller register over hvor de er.

Alle spesialsykepleiere har kun autorisasjon som sykepleier, på lik linje med alle andre sykepleiere, påpeker Lykke:

– I Helsepersonellregisteret står jeg bare oppført som sykepleier. Det fins ikke noe nasjonalt register over oss.

Det samme gjelder for eksempel operasjons- og anestesisykepleierne.

Har 3000 medlemmer

– Blir det behov for hurtig mobilisering, kan ikke myndighetene bare sende sms-er og kalle inn alle spesialsykepleiere. Hadde vi hatt et godt system, kunne vi det.

Hun viser til at det opp til arbeidsgiverne hvordan de vil registrere sine spesialsykepleiere.

– Intensivsykepleier er ingen beskyttet tittel.

Sykepleierforbundet, som ofte har påpekt mangelen på spesialsykepleiere, har heller ingen eksakt oversikt over antallet spesialsykepleiere.

– Men faggruppen din har kanskje en liste?

– Bare over dem som frivillig har meldt seg inn hos oss. Vi er bare 3000 medlemmer.

– Totalt da, hva tror du?

– Vet ikke, vi prøvde å telle da vi laget en rapport om spesialsykepleiere i 2017. Den gir bare en viss pekepinn. Vi måtte ringe rundt, sier Lykke.

– Vi var hos statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet for å snakke om det fremtidige behovet for spesialsykepleiere. Så de er klar over situasjonen, sier Lykke.

– Jeg kan ikke offentliggjøre faggruppens liste, på grunn av personvernet. Jeg kan ikke gå ut med hvem som er fagorganisert. Dette må myndighetene ta tak i.

I 2018 kom den nye personvernlovgivningen der kravene for å behandle personopplysninger ble innskjerpet.

Ikke lett å definere

Lykke tror heller ikke de enkelte sykehusene har oversikt over hvor mange intensivsykepleiere de har ansatt. Dessuten er det ikke alltid lett å definere hva som er en intensivavdeling.

– Nå ser vi viktigheten av å ha en spesialistgodkjenning, som vi lenge har ønsket oss. Da ville vi stått i et register. Vi må kunne mobilisere raskt, ser vi nå, når viruset sprer seg. Men vi vet altså ikke hvor sykepleierne er. Og hvilke kanaler skal man bruke hvis det blir krise?

Tyverier av utstyr

Munnbind er blitt ettertraktet og selges på Finn.no. Tyver har også vært på ferde på Rikshospitalet og forsynt seg.

– Nå har de begynt å låse inn munnbind på medisinrommet, forteller hun.

– I mangel på nasjonale retningslinjer, lager sykehusene sine egne, der gjenbruk kan være et alternativ. Men vi vet ikke hvor sikre metodene er hvis de ikke er prøvd ut. Jeg blir litt usikker. I utgangspunktet er ikke engangsutstyr å anbefale til flergangsvruk, sier Lykke.

På OUS har det for eksempel kommet ny rutine for gjenbruk av åndedrettsvern.

Den heter: Begrensning i bruk av åndedrettsvern ved truende forsyningssvikt

– Når legen, annet personell eller pårørende er ferdig med pasienten, skal han eller hun ta det av seg, legge det i en pose, skrive navn og dato og gjenbruke det, uten å desinfisere det, neste gang. Det skal visstnok være sikkert. Men er det det? lurer Lykke.

Haukeland: – Åndedrettsvern mangler mest

– Det er åndedrettsvern som mangler mest per nå, bekrefter kommunikasjonsrådgiver Camilla Crone Leinebø på Haukeland universitetssjukehus i en e-post.
– Det finnes en del til sammen i helseregionene og regner med at disse vil bli fordelt etter behov. Vi har også fått tak i noen ekstra som vi får i dag.

– Ellers er det vanskelig å vite om det vil mangle andre kritiske produkter for sykehusdriften fremover, men vi jobber kontinuerlig med å kartlegge vareforsyning, ha oversikt og tilgang på kritisk utstyr og varer, skriver hun i e-posten.

Hva gjør intensivsykepleierne? Hvor jobber de?

Se hvordan Riksrevisjonens beskriver de komplekse arbeidsoppgaver intensivsykepleiere kan ha:

Intensivsykepleiere

Intensivsykepleiere er autoriserte sykepleiere med spesialisering i intensivsykepleie.

De behandler pasienter som er akutt, kritisk eller livstruende syke og er i en tilstand som kan endre seg raskt.

Mye av en intensivsykepleiers arbeid består i å kontinuerlig overvåke og pleie pasienter som har behov for dette for å opprettholde livsviktige funksjoner. Intensivsykepleiere jobber tett med andre i helsesektoren, som for eksempel anestesileger, fysioterapeuter, kirurger og liknende.

Intensivsykepleiere arbeider på mange ulike avdelinger på sykehus, for eksempel i akuttmottak og ved intensiv-, postoperativ-, overvåknings-, barneintensiv-, nyfødt- og brannskadeavdelinger.

Kilde: Riksrevisjonen