Felles kommunal pasientjournal kan være på vei

Forprosjektet utføres av Direktoratet for e-helse etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 

– Den nye ­journalen skal dekke alle kommunale helse- og omsorgstjenester i kommunen, forklarer Christine Berland, direktør for Direktoratet for e-helse. 

Det er kommunene i nord, vest og sørøst som skal bruke journalløsningen. Fastleger og annet helsepersonell i for eksempel hjemmetjenesten, på helsestasjoner og sykehus skal alle bruke samme journal.

I Midt-Norge holder man på å innføre Helseplattformen, en felles journalløsning som omfatter all kommunalhelsetjeneste og spesialhelsetjeneste i Helse Midt-Norge.

– Skal gjennomføre stegvis 

Akson er et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hvis anbefalingen godkjennes av departementet, vil neste steg være å finne et utvalg av kommuner som kan tilpasse løsningen. 

– Dette er jo store mål. Men vi skal gjennomføre prosjektet stegvis, og vi vil utvikle videre løsninger i årene fremover, sier Berland

Målet er at de første kommunene skal kunne bruke journalløsningen fra 2024–2025. I februar skal Direktoratet for e-helse levere en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet om hvordan tiltaket bør gjennomføres. Prosjektet skal deretter kvalitetssikres internt før Stortinget bestemmer seg for om de ønsker å investere.

For mange journalsystemer i kommunene 

Kristin Weidemann Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS, forteller at for hver kommune kan det finnes fem til seks forskjellige journaler. 

– Ganger du det med de 293 kommunene som er utenfor Midt-Norge, blir det veldig mange journaler, og så kommer systemene til fastlegene i tillegg, sier hun og legger til: 

– Man bruker veldig mye tid på journalene som kunne vært brukt på brukere i den kommunale helse og omsorgstjenesten, og i samhandlingen med sykehus. Det er rett og slett ikke bærekraftig i møte med fremtiden. 

En av dem som kjenner godt til det Wieland beskriver, er sykepleier og leder for pleie og omsorg i Valle kommune, Solveig Kyrvestad. Hun jobber tett på journalsystemene både i kommunen og i hjemmetjenesten der har hun ansvar for langtidshjelp, korttidshjelp, øyeblikkelig hjelp og habilitering. 

– Vi bruker mye tid på å sende legemiddellistene frem og tilbake. Vi må passe på at de er oppdaterte og sjekket. Vi må vite at vi har samme liste, her er det mange avvik. Jeg tenker at det er rutiner som krever mye, sier hun og legger til: 

– Resultatet er at vi bruker enormt mye tid på å oppdatere og oppklare. 

Kommunene yter samme tjeneste 

Hun forteller også at mye av tiden går til å tilpasse maler og sjekklister i kommunen. Kommer man til en annen kommune, vil man møte på et annet system. Det er på grunn av disse problemene hun har involvert seg i forprosjektet til Akson. 

– Alle kommunene skal yte samme type tjenester. Vi er jo styrt av det samme lovverket, men vi bruker hver for oss enormt mye tid på å bygge de systemene vi har. Små kommuner som store. Vi har de samme brukerne, sier Kyrvestad 

Wieland kjenner seg godt igjen i det Kyrvestad beskriver. 

– Enhver innbygger i Norge får et innblikk i dette når du går til fastlege, man ser at dette ikke fungerer slik det bør i et moderne informasjonssamfunn, sier hun. 

Journalen skal kunne brukes av alt helsepersonell 

Over 300 helsepersonell og 44 kommuner har deltatt i utviklingen av journalløsningen Akson. I tillegg til dette er det nasjonale e-helsestyret med på forprosjektet, sammen med KS. 

– ­Det har blitt behandlet i alle arenaene vi bruker for å fange opp hva det er kommunene ønsker seg, og de har vært tydelige på at de trenger fellesløsninger. Dette fungerer ikke hver for oss, sier Wieland. 

I tillegg til å samle kommunene under én journalløsning, skal journalen også være mulig å bruke av forskjellige helsepersonell. 

– Det må være ulike arbeidsplater for ulike helsepersonell, det må være rom for tilpasning for lokale kliniske behov, sier hun. 

Pris: rundt 11 mrd. 

Direktør for Direktoratet for e-helse Christine Berland, forteller at budsjettet for journalløsningen ligger på rundt 11 milliarder kroner. Dette er noe de har fått sterke reaksjoner på tidligere. I oktober sa Oslos helsebyråd Robert Steen seg kritisk til prosjektet. 

Berland forteller at utgiftene derimot ikke vil være like høyt når prosjektet først kommer i gang. 

– Når man gjennomfører en konseptvalgutredning må man ta med absolutt alt. Vi vet at noe av det vi tok med vil bli finansiert og allerede er noe finansiert, så tallet vil gå ned. 

Berland forteller at kun 20 til 25 prosent av budsjettet vil gå til utvikling av teknologi. 

– Resten vil gå til innføring, opplæring, tilpasninger og å modernisere prosesser, som vil utgjøre et løft for kommunesektoren. Dette er ikke et gigantisk it-prosjekt.

Sykepleiere har et samfunnsansvar 

Sykepleier og leder for pleie og omsorg i Valle kommune, Solveig Kyrvestad, forteller til Sykepleien at hun er svært engasjert i arbeidet for å få til en effektiv journalløsning. 

– Jeg tenker at vi har et samfunnsansvar for å gi effektive tjenester. Det skal også være god kvalitet over tjenesten, og vi skal ikke jobbe med ting som vi kunne gjort mye mer effektivt. Vi bruker ressursene helt feil, tenker jeg. At vi skal sitte i hver vår kommune og bygge systemer synes jeg er bortkastet bruk av tid, som vi burde brukt på noe annet.

Hun mener også at sykepleierne må stå sterkere på kravene om en bedre løsning.

– Vi må passe på at det blir bedre. Man kan ikke finne enklere løsninger fordi det ble litt rimeligere, eller det var for vanskelig. Det er utrolig hva vi kan få til, og jeg tenker at vi må være flinke til å stå på vårt. Det er det ikke alltid vi er.