fbpx Færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom Hopp til hovedinnhold

Færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom

Gammel manns hånd i sykehusseng
KREFT: Flest dør av kreft. I 2018 døde 10 902 av kreft i Norge. 5752 var menn, 5150 var kvinner. Foto: Mostphotos

Flest dør av kreft, men færre dør både av kreft og hjerte- og karsykdommer. Dødsårsaksregisteret har nye tall.

At stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling.

Det skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. 4. desember publiserte Dødsårsaksregistere t ferske tall for 2018.

De fleste dør på sykehjem

40 768 personer døde i Norge i 2018.

  • 11 859 døde på sykehus
  • 20 711 døde på annen institusjon, hovedsakelig sykehjem
  • 5223 døde hjemme

Røyker mindre – forventes å leve lenger

– Mindre røyking vil ha betydning for forekomsten av røykerelaterte sykdommer og dødsfall i mange år framover, sier Anne Kjersti Daltveit i Folkehelseinstituttet på nettsiden.

Siden færre dør av kreft, og særlig av hjerte- og karsykdommer, øker forventet levealder. Det gjelder både kvinner og menn.

Den betydelige nedgangen for de to største dødsårsakene, og særlig hjerte- og karsykdommene, bidrar til at forventet levealder i Norge fortsetter å øke.

Forventet levealder økte slik fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå:

  • Fra 84,3 år til 84,5 år for kvinner
  • Fra 80,9 år til 81,0 år for menn

Flest dør av kreft

I 2017 skjedde en endring i dødsårsak: For første gang var det flere som døde av kreft enn av hjerte- og karsykdommer.

Slik var det også i 2018:

  • 10 902 døde av kreft (5752 menn og 5150 kvinner)
  • 10 078 døde av hjerte- og karsykdommer

Mindre lungekreft blant menn

Nedgangen i kreftdødsfall per 100 000 innbyggere er større blant menn enn blant kvinner. Lungekreft forklarer mye av forskjellen, viser 2018-tallene.

Blant menn er det en stor nedgang i dødsfall på grunn av sykdommene lungekreft, prostatakreft og tarmkreft. 

Blant kvinner er det en moderat nedgang i dødsfall grunnet brystkreft og tarmkreft.

Lungekreft er nå den kreftformen som tar flest liv blant kvinner. Kvinner har ikke hatt nedgang i lungekreft, slik menn har hatt.

Nedgang i hjerteinfarkt og hjerneslag

3660 personer døde som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag i 2018.

  • Dødeligheten av hjerteinfarkt er nær halvert på ti år.
  • Hjerneslagdødeligheten er redusert med 41 prosent.

Folkehelseinstituttet kaller denne nedgangen dramatisk.

Flere dør med demens

Dødsfall med demens som underliggende dødsårsak har steget de siste ti årene. I 2018 var dødeligheten på 87 per 100 000 innbyggere.

Økningen kan skyldes økt levealder i befolkningen. Det kan også være knyttet til økt kunnskap, som kan ha påvirket diagnostisering og rapportering, ifølge Folkehelseinstituttet.

Kols, selvmord og overdoser

I 2018 døde 4482 personer av luftveissykdommer.

Omkring halvparten av disse dødsfallene skyldtes kroniske sykdommer i nedre luftveier, hovedsakelig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

674 begikk selvmord. Det har vært en liten økning blant menn i aldersgruppen fra 30 til 60 år, ifølge forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.

Flere tall for 2018:

  • 1999 døde i ulykker.
  • 286 dødsfall i 2018 var narkotikautløst, såkalte overdosedødsfall. Det var 39 flere enn året før.

Podkast: Hver søndag beskriver Kaveh Rashidi et liv som tar slutt

Portrett av Kaveh Rashidi, lege, forfatter, samfunnsdebatant og blogger
DØDSSAMTALER: Kaveh Rashidi oppfordrer flere til å snakke om sine ønsker rundt døden med sine nærmeste i god tid før det haster eller er for sent. Foto: Ingvald Bergsagel

– Alle pasienter på sykehjem burde ha tydelige planer om hva som skal skje dersom de får et akutt illebefinnende, sier lege og forfatter Kaveh Rashidi, som skildrer et nytt dødsfall hver søndag på bloggen 1001liv.com.

Hver søndag publiserer lege og forfatter Kaveh Rashidi en tekst om et liv som tar slutt på www.1001liv.com. Han oppfordrer flere til å snakke om døden med sine nærmeste før det haster eller er for sent.
Musikk: «Quentin» av  Strong Suit, lisensiert under  CC BY-SA 4.0.

 

– Døden er et underkommunisert tema sammenliknet med hvor enormt det påvirker alle mennesker, sier Kaveh Rashidi, som er gjest i Sykepleiens podkast.

Legen, forfatteren og samfunnsdebattanten skulle gjerne sett at folk snakket mer om døden. At de for eksempel finner ut av hva de nærmeste ønsker seg før det haster eller er for sent.

De færreste snakker om sin egen død og sine egne tanker omkring slutten av livet før de faktisk er i nærheten av døden

Kaveh Rashidi

Han mener folk oftest snakker om døden i en setting som er fjern fra vår egen hverdag.

– De færreste snakker om sin egen død og sine egne tanker omkring slutten av livet før de faktisk er i nærheten av døden, påpeker han.

Å ta samtalen på dødsleiet mener han er for sent.

– I beste fall får man da ubehagelige samtaler – tunge, vanskelige samtaler, sier Rashidi.

– Men hvis man tar de samtalene tidligere i livet, når døden er langt, langt unna, [...] tror jeg man kan få bedre samtaler ut av det, og litt tydeligere svar.

1001 dødsfall

Det finnes utallige måter å dø på, og i bloggen 1001liv.com har Rashidi satt seg fore å skildre 1001 av dem.

Hver søndag publiserer han her en tekst om et liv som tar slutt. Noen dør stille etter lengre tids sykdom. For andre avsluttes det hele brått og uventet. Noen velger døden selv. Noen liv tar slutt før de har begynt for alvor.

Medisin og filosofi

Rashidi ser for seg at innleggene vil kunne brukes til å ta opp ulike temaer i samfunnet.

– Så har jeg også lyst til å ha medisinske ideer om døden. Jeg synes fortsatt det er veldig interessant å gå inn i hjertet til en med hjerteinfarkt. Eller å gå inn i hjernen til en som plutselig får en hjerneblødning og forstå hvorfor skjedde det med deg i det øyeblikket du sto på tredemølla og ga alt du hadde?

Han regner også med å komme inn på mer filosofiske spørsmål knyttet til døden.

– Ideer er det nok av, i hvert fall.

Podkast om døden

Hør mer om Rashidis tanker rundt døden, og hvordan vi forholder oss til den, i Sykepleiens podkast: