Helsesykepleiere: Det må ikke bli lettere for ungdom å få tak i cannabis

«Legalize it» har vært et slagord for Unge Venstre i valgkampen. Med ordene som skriver seg tilbake til reggaeartisten Peter Tosh, har ungdomspolitikerne slått et slag for en kontrollert legalisering av cannabis, delvis støttet av moderpartiet.

Det har falt i dårlig jord hos mange. Både KrF og Høyre har uttalt at de ikke vil sitte i en regjering som legaliserer hasj. Ved Breivang videregående skole i Tromsø rev to av de ansatte ned Venstres valgplakat, noe som igjen utløste en debatt om ytringsfrihet og demokrati.

Hjelpemiddel for elever 

Helsesykepleiere på ungdomsskoler og videregående skoler har hasjrøykende ungdom som en del av hverdagen. De erfarer at aksepten for cannabis har økt, slik man også har sett det blant ungdomspolitikere i andre partier.

Men risikoen rundt hasjbruk er for stor til å støtte en full legalisering, mener flere av dem vi har snakket med. 

Berit Sandal Djupvik, som jobber ved Tangen videregående skole i Kristiansand, forteller at mange ser på cannabis som et positivt hjelpemiddel.

– De kan fortelle at de røyker hver dag, og at det hjelper dem gjennom videregående. Andre som sliter psykisk, sier også at hasjen får dem til å tenke på noe annet.

Djupvik erfarer samtidig at det er lettere for ungdommene å snakke om psykiske eller fysiske plager enn om rusproblemer.

– Det er flere som kommer til meg og forteller at hasjen er et gode, enn det er ungdom som kommer og forteller at den er et problem. Dette er ikke noe de vil slutte med. 

Frivillig avvenning 

Ungdom som vil slutte, finner imidlertid veien til kommunens hasjavvenningstilbud.

Spesialsykepleier Madelene Skårdal er koordinator for Hasjavvenning Kristiansand, et tilbud for ungdom og unge voksne opp til 30 år.

– Når blir det et problem for dem?

– Når hasjbruken har tatt kontroll over livet og de har blitt avhengige. De har ofte fått problemer med skole, økonomi, familie eller venner. Ungdommene kan også komme inn i miljøer de ikke hadde trodd de skulle bli en del av.

Helsesykepleier Berit Sandal Djupvik ved Tangen videregående ser samtidig at cannabisbruken brer seg på nye arenaer.

– Du finner det både blant dem som driver idrett på toppnivå, og på arrangementer i kristen regi, som det jo er mye av her på Sørlandet. Og ofte blant yngre ungdommer. Mange har allerede fått et forhold til hasjrøyking når de kommer til videregående.

Sterkere 

Etter 14 år som helsesykepleier for ungdom på videregående skole i Bergen, er Agnes Giertsen mer bekymret enn før.

– Kunnskapen er ullen. De som bruker hasj, støtter seg til historier om folk det har godt bra med. De viser gjerne til at stoffet nylig ble legalisert i Canada, og at foreldre deres selv prøvde hasj da de var unge uten å ta skade av det. Men det er mange av de voksne som ikke har fått med seg at stoffene er sterkere enn før.

Også Madelene Skårdal er opptatt av at dagens cannabis er sterkere og dermed mer avhengighetsskapende. Nyere beslag viser et gjennomsnitt av THC-innhold som overskrider 30 prosent. Det er mer enn en tredobling av THC-styrke siden 2010.

– Problemet er at man ikke vet hvem som blir avhengige, sier Skårdal. – Det virker ulikt på folk, noen er ekstra sårbare, og man løper en risiko bare ved å prøve det en gang. Det bør ungdom være forberedt på. 

En av ni ungdom 

Ifølge Folkehelseinstituttet har 8,6 prosent av norsk ungdom brukt cannabis det siste året. Det er færre enn i andre land, men bruken øker, og aksepten med den. Rundt 5 prosent av Norges befolkning bruker cannabis i løpet av et år. 

Det er uklart hvor mange som har fått problemer av cannabisbruk. Samtidig er det kjent at jo tidligere man begynner, dess høyere er faren for å utvikle avhengighet. 

Egenmedisinering

Noe av det mest alvorlige er ifølge Agnes Giertsen at så mange bruker cannabis til egenmedisinering.

– De som bruker hasj mest, er de som bruker det for å behandle seg selv. Mange av dem ligger i risikosonen når det gjelder psykisk helse. Det kan forsterke problemene. Enkelte merker selv at det har gått for langt når de må bruke hasj for å våkne, etter først ha brukt det som sovemedisin, sier hun. 

– Problemene begynner gjerne før man selv merker dem, sier helsesykepleier Camilla Rørtveit ved Ullern videregående skole i Oslo.

Hun har jobbet med flere elever som får trøbbel først når de skal venne seg av med å bruke stoffet. De kan slite med abstinenser og bivirkninger, selv om de ikke har vært dagligbrukere.

Rørtveit ser også en fare ved at ungdom bruker cannabis til å dempe andre problemer. Samtidig ser hun at det er minst like vanlig å bruke det bare for å slappe av og være sosial – omtrent som med alkohol.

Å tale for en full legalisering har hun derimot problemer med.

– Kanskje er det lettere å diskutere det ut fra begrepet avkriminalisering. Men jeg kan ikke stå inne for at vi skal gjøre det enklere for 17–18-åringer å få tak i cannabis, sier Camilla Rørtveit. 

Madelene Skårdal i Kristiansand mener tilgjengeligheten er god nok som den er, mye takket være sosiale medier. Man behøver ikke lenger gå ut på gaten og handle i det skjulte.

– Er tilgjengeligheten stor, øker også faren for avhengighet, sier Skårdal.

Agnes Giertsen er enig.

– Jeg er imot fri flyt av hasj. Men jeg er ikke negativ til cannabisbruk i en kontrollert, medisinsk sammenheng.

Forbud forsterker problemene 

Unge Venstre mener at flere av problemene helsesykepleierne trekker frem, forsterkes av dagens forbudslinje.

– Gjennom regulering kan vi ta kontroll over styrke og innhold, i stedet for at dette er fullstendig overlatt til kriminelle miljøer slik som i dag. Det er viktig både for å unngå et for høyt THC-innhold og for å sørge for at brukerne vet hva de får, sier 1. nestleder Konstanse Løfors.

Unge Venstre mener utfordringen rundt egenmedisinering må løses ved å forebygge, informere og gi mer hjelp til de som trenger det.

– Legalisering og streng regulering er veien å gå, i kombinasjon med styrket helsehjelp for ungdom med rusproblemer, sier Løfors.

Hun nevner også flere sykepleiere og bedre forebygging av psykiske problemer gjennom blant annet programmet VP – Veiledning og informasjon om psykisk helse i skolen.

– Vi må også ta vare på ungdom med psykiske problemer som kan eller har ført til rusmisbruk, sier Konstanse Løfors.