Jobbet i april – får tilleggene i juli

I Vestvågøy kommune var det mange som ventet å få høytidstilleggene fra påsken og maidagene på lønnsslippen som fulgte utbetalingen 12. juni, forteller sykepleier og hovedtillitsvalgt Kim-Remi Sandvær.

Men flere ansatte ved flere avdelinger fikk ikke høytidstilleggene sine utbetalt. De må vente til 12. juli med å få utbetalt tillegg som ble opptjent fra 17. april.

Dette gjelder tre enheter: Lofoten interkommunale legevakt, Vestvågøy sykehjem og Lekneshagen bofellesskap.

– Mange, både sykepleiere og andre ansatte, sliter med dette, sier Kim-Remi Sandvær.

Sandvær jobber på legevakten. For hans egen del dreier det seg om over 20 000 kroner, som skulle vært utbetalt i mai og juni.

«Variabel lønn bør utbetales måneden etter»

Vestvågøy kommune har oppgjørstermin fra og med den 21. til og med den 20. i hver måned.

– Det vil si at lønn opptjent for eksempel mellom 21. mars og 20. april blir utbetalt 12. mai, sier Sandvær.

Han mener at de fleste andre kommuner har oppgjørstermin til og med siste dag hver måned, men utbetaling den 12. påfølgende måned.

Han minner om hva hovedtariffavtalen mellom KS og Unio sier: Variabel lønn bør følge samme oppgjørstermin som fastlønn, og utbetales måneden etter.

– Arbeidsgiver låner penger av ansatte

Høytidstilleggene for de første dagene av påsken, 17.–20. april, skulle altså vært utbetalt 12. mai, påpeker han.

– Når arbeidsgiver holder tilbake opptjente penger helt til 12. juli, tar arbeidsgiver i prinsippet opp kreditt hos de ansatte. Denne er da på to måneder, eller nesten tre. Arbeidstaker får selvsagt ikke renter på dette, sier han.

Kim-Remi Sandvær poengterer at ingen ansatte har skrevet under på en avtale om at det er greit at arbeidsgiver låner penger ved å holde tilbake lønn.

Arbeidsgiver på sin side viser til at det er ledere og tillitsvalgte som blir enige om turnusavtaler, deriblant hvor lenge turnusperiodene skal være, og at kommunen ikke betaler forskudd. Se hva HR-sjef Laila Salomonsen sier lenger nede i saken.

– Er dette lov?

De berørte hadde høytidsturnus over 11–12 uker, det vil si at høytidene i påsken, mai og pinsen ble sett under ett.

Kim-Remi Sandvær viser til en innstilling i turnusprogrammet Notus som gjør at høytidstillegg ikke utbetales før første lønnsutbetaling etter at høytidsturnusen er ferdig.

– Jeg lurer på om det arbeidsgiver driver med er lovlig? Er ikke dette å tolke hovedavtalens «bør» litt vel fritt? sier han.

Sandvær antar at det er flere kommuner med Notus som har det sånn.

– Men Sykepleierforbundets fylkeskontor i Bodø hadde ikke hørt om problemstillingen før. De nærmest steilet da jeg informerte dem om praksisen. Og ansatte er så klart misfornøyde, sier den hovedtillitsvalgte.

Se hva NSF-advokaten mener om de seine utbetalingene nederst i saken.

– Et «bør» er ikke like bindende

Fra tidligere arbeidsplasser er Sandvær vant til at høytidstilleggene følger samme termin som fastlønn, og at de utbetales i tråd med hovedtariffavtalen, som altså sier at variabel lønn bør utbetales måneden etter, i likhet med den faste lønnen.

– Et «bør» er ikke like bindende som et «skal». Poenget er at dette handler om dårlig praksis. Om man skulle komme til at dette ikke er ulovlig, så vil det i hvert fall være mange som reagerer på dette. Det er betydelige beløp det er snakk om, sier Sandvær.

– Når jobbet du egentlig?

– Jeg hadde fem nattevakter i påsken og jobbet natt til 1. mai.

– Og du har ikke fått en øre av det ennå?

– Nei. Hadde jeg ikke betalt kreditt på to måneder, ville det blitt ganske kostbart. Jeg mener at det er helt grunnleggende: Man tuller ikke med lønna til folk. Det handler om prinsippet. Mange medlemmer har planlagt å få ut disse pengene.

– Er dette vanlig i kommunen din?

– Det har skjedd flere tidligere år etter påske, ja.

Skrev under med bismak

Lønnssystemet med programmet Notus har de hatt de tre siste årene.

– Har du sagt fra?

– Ja, i år. Jeg ble hovedtillitsvalgt 1. mars.

Han forteller at sammen med arbeidsgiver fant de en slags løsning for sju-åtte av dem.

– Ved å fylle ut et skjema på at vi aksepterte et lønnstrekk i juli, skal vi få betalt på forskudd.

Det ble gjort med en bismak:

– Jeg er uenig i framstillingen når det presenteres som et forskudd, for det er jo egentlig på etterskudd. Dette skulle blitt utbetalt i juni, da blir det ikke rett å definere dette som et forskudd, mener han.

– Dessuten gjelder dette bare ansatte på legevakten, de andre må vente til 12. juli. Det føltes meningsløst å skrive under på dette, sier Kim-Remi Sandvær.

HR-sjefen:– Konsekvensen er at utbetalingen kommer etterpå

Laila Salomonsen, HR-sjef i Vestvågøy kommune, viser til ressursstyringsprogrammet Notus.

– Det er avhengig av hvordan man setter opp turnus. Når høytidsturnus er satt opp over 12 uker, blir det slik at utbetaling av tilleggene skjer etter de 12 ukene, sier hun.

Hun påpeker at generelt er det lederne som har ansvar for å lage en turnusplan, og at dette godkjennes av tillitsvalgte.

– Vi betaler ikke ut forskudd i kommunen, opplyser hun.

– Men det er lenge å vente på tilleggsutbetalingene i tre måneder?

– Når man har satt opp denne turnusen slik, er konsekvensen at utbetalingen kommer etterpå. Alternativet er å lage kortere turnus, sier Salomonsen.

– Hovedtariffavtalen sier at tilleggene bør utbetales i påfølgende måned. Er det ikke greit at dere følger avtalen?

– Jo, men for det første sier den «bør», og så lenge leder og tillitsvalgte er enige om turnusperioden, så kan ikke vi betale ut forskudd.

– Kan det være aktuelt å endre denne praksisen?

– Det er ikke en etablert praksis. Det er opp til leder og tillitsvalgt, gjentar Laila Salomonsen.

NSF-advokat: – Må bero på en misforståelse hos arbeidsgiver

– Påsken var sen i år, så det er ikke sikkert at arbeidsgiver rakk å betale tilleggene i mai. Men hvorfor de ikke kom juni, er uforståelig, sier Magnus Buflod, advokat i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Folk forventer å få lønn til rett tid. De må selv få velge når de skal bruke lønnen de har krav på. Det er ingen grunn til at de ikke skulle få utbetalt tilleggene i mai og juni, mener han.

– Arbeidsgiver skylder ofte på eget system. Men et system er selvvalgt. Arbeidsgiver kan ta konsekvensen av at systemet ikke fungerer og gjøre noe med det. Det er de selv som velger hvilke systemer og prinsipper de vil bruke, mener Buflod.

Magnus Buflod legger til:

– Hvis ikke man får lønn man har krav på i rett tid, kan man kreve forsinkelsesrente.

– HR-sjefen viser til at turnusperioden er lang, og at de ikke kan betale forskudd?

– Dette må bero på en misforståelse hos arbeidsgiver. Avtalt turnuslengde har ingen betydning for når ulempetilleggene forfaller, sier NSF-advokaten.