fbpx Forbyr skjegg for alt helsepersonell Hopp til hovedinnhold

Forbyr skjegg for alt helsepersonell

Bildet viser Urszula Jadczak som skal klippe skjegget til Nicolai Grundt Bryn.
MÅ TA SKJEGGET: – Slitsomt, sier sykepleierstudent Nicolai Grundt Bryn om å måtte barbere seg hver dag. Hygienesykepleier Urszula Jadczak bistår gjerne med saks. Foto: Eira Taksdal/Lovisenberg diakonale sykehus
– Vi kan ikke lenger tillate at forfengelighet går foran hygiene, sier smitteekspert Urszula Jadczak.

NB: Før du leser videre – og eventuelt begynner å rive deg i skjegget – merk at denne saken er publisert 1. april 2019.

Fra og med 1. juni er det slutt på fullskjegg, halvskjegg og all annen behåring av munn- og hakeparti i norsk helsevesen.

– Skjegg er en hygienisk utfordring, som vi er nødt til å ta på alvor.

Det sier hygienesykepleier og smitteekspert Urszula Jadczak, som har ledet det regjeringsoppnevnte Spesialutvalget for helse og hygiene (SUFHYG).

– Bakteriefloraen er en annen

I sin innstilling til vedtaket, bemerker SUFHYG at særlig yngre sykepleiere lar skjegget gro.

– Og det er beklagelig, da det er sykepleierne som er aller tettest på pasientene, sier Jadczak.

– Men er det verre med hår i ansiktet enn hår på hodet?

– Ja, faktisk. En studie fra Australia viser at skjegg, på grunn av andre temperaturforhold i ansiktet, har en helt annen bakterieflora enn hår på hodet. Spesielt tarmbakterier ser ut til å trives godt i skjegg.

Drysser hår, flass og matrester

Jadczak sier skjegg også er estetisk utfordrende.

– Pasienter opplever å få hår, flass og også matrester dryssende over seg når de blir stelt av noen med skjegg, sier hun.

Skal mitt utseende ofres for hygienen?

Nicolai Grundt Bryn

– Selve ordet «skjegg» kommer fra det norrøne «skaga», som betyr «rage frem». Det indikerer et brudd med idealet om hvordan sykepleiere skal være antrukket. De skal ikke pådytte pasienter sin personlighet, i hvert fall ikke i form av uregjerlig hårvekst.

Jadczak har likevel forståelse for at mange menn vil oppleve forbudet som et angrep på deres identitet og individuelle frihet.

Sykepleierstudent Nicolai Grundt Bryn kaller det et etisk dilemma.

– Skal mitt utseende ofres for hygienen, spør han retorisk.

– Vi vekter altså pasientsikkerhet høyere enn trender, svarer Jadczak.

Vurderer forbud mot falske øyevipper

Hun oppsummerer kravet, som vil bli stilt i uniformsreglementet i alle deler av helsevesenet, slik: Et korrekt antrukket helsepersonell er et nybarbert helsepersonell.

– I et helsevesen som strever med å rekruttere spesielt menn til sykepleie, velger man altså å gå etter mannens kanskje fremste attributt, skjegget?

– Ja, men kvinner har lenge måttet innordne seg forbudet mot smykker og løsnegler. Vi vurderer også å forby løsvipper.

Hun tror en bieffekt av skjeggforbudet er bedre kommunikasjon med pasientene.

– Det blir slutt på at leger og sykepleiere mumler i skjegget.

– Tyter ut på alle kanter

Hygieneeksperter Sykepleien har snakket med, er jevnt over positive til forbudet. Operasjonssykepleiere går så langt som å juble. Flere forteller at de over år har vært etter mannlige anestesisykepleiere som tar skjegget med inn på operasjonsstuen.

– De bruker munnbind, men skjegget tyter ut til alle kanter, sier en.

Uten skjegget klarer jeg ikke være det mandige forbildet som får gutter til å velge sykepleie.

Per Arthur Andersen

Men kritikere finnes. Sykepleierstudentene André Five og Mathias Lerdal sier forbudet rammer sykepleiere spesielt, fordi de går i kontinuerlig turnus.

– Vi vil i praksis aldri få mulighet til å anlegge skjegg, kanskje med unntak av i sommerferien, sier Five, som ikke har vært glattbarbert på ti år.

– Mens leger, med sine friuker, kan la ansiktshårene gro med jevne mellomrom.

– For ikke å snakke om overlegene, sier Mathias Lerdal.

– Med mange måneders overlegepermisjon hvert femte år, får de mulighet til å anlegge et skikkelig fullskjegg. 

Bildet viser André Five og Mathias Lerdal ved en pasientseng.
BLIR FRATATT MANNDOMMEN: André Five og Mathias Lerdal sier skjegg er en av få måter mannlige sykepleiere kan markere at de er mannemenn på. Foto: Privat

Skjeggete helsebror reagerer

Per Arthur Andersen, profilert helsesykepleier som bevisst har bygget opp imaget med et ruvende skjegg, fortviler.

– Uten skjegget klarer jeg ikke være det mandige forbildet som får gutter til å velge sykepleie, sier han.

Det får Urszula Jadczak til å reagere:

– Det er synd om han, med sin skjeggpryd, setter standarden for hvordan en mannlig sykepleier skal se ut, sier hun.

– Er det hva han ønsker: At mannlige sykepleiere skal assosieres med dårlig hygiene, hår på avveie, matrester og tarmbakterier?

Bildet viser Per Arthur Andersen.
MISFORNØYD HELSEBROR: Per Arthur Andersen med sitt fyldige skjegg. Foto: Nina Hernæs

Beholder barten i Trøndelag

– Men det fins jo mange typer skjegg, hvorfor skjære alle over en kam?

– For å unngå diskusjon.

– Hva med et velpleid fippskjegg?

– Spørsmålet blir: Hvor skal grensen gå, sier Jadczak.

– Er det greit med en halv centimeter, en og en halv? Nei, vi må ha klare regler for hygiene.

– Hva med bart?

– Bart er også ansiktshår, så svaret er nei, sier hun.

Men spesialutvalget har gjort ett unntak:

– Trønderbarten rører vi ikke. Den er så tett knyttet til hele landsdelens identitet, at vi frykter liv kan gå tapt dersom leger og sykepleiere i Trøndelag ikke får operere med stritt hår på overleppen, sier Urszula Jadczak.

Nå kommer fødebussen

montasje med smøretraileren til skilandslaget
FØDETILBUD I FARTA: Totalt 13,76 millioner har ombyggingen av den gamle smøretraileren kostet, men både dette beløpet og løpende driftsutgifter forventes å tjenes inn gjennom en sponsoravtale med Rema 1000. Foto: Scanpix, Mostphotos, Sissel Hagen Vetter (montasje)
Skilandslagets gamle smøretrailer er bygget om. Snart sendes den ut på norske veier som verdens første ambulerende fødestue.

(Oppdatering: Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at dette er Sykepleiens aprilspøk for 2018!)

En topp moderne fødestue på 16 hjul ferdigstilles i disse dager for å ta imot nye verdensborgere i Distrikts-Norge.

Den gamle smøretraileren til skilandslaget er blitt totalrenovert og skal i første omgang betjene vordende mødre i Hedmark og Oppland.

Henter og bringer

– Dette er et tilbud som tar sikte på å nå folk der de er, helt i samsvar med målsettinger i norsk helsepolitikk, sier jordmor og prosjektansvarlig Oddveig Braastad i det nyopprettede statlige selskapet FødeNOR.

Doningen, som har fått navnet <<Fødebussen>>, vil ikke følge en fast rute, men kjøre dit det er behov. Via en app kan gravide som ønsker å benytte seg av tilbudet, se hvor kjøretøyet til enhver tid befinner seg og om den har ledig kapasitet.

I utgangspunktet skal kjøretøyet både plukke opp fødende og levere mor og barn trygt hjem igjen etter fødselen.

– Slik hente- og bringetransport forutsetter selvsagt at ingen andre om bord er i aktiv fødsel akkurat da, understreker Braastad.

Fem om gangen

Med sine 110 kvadratmeter fordelt på to etasjer, har doningen fått plass til totalt fem ordinære fødeplasser, samt hvilerom for far, medisinrom, kontor og et lite kjøkken i andre etasje.

Kjøretøyet har montert spesialkonstruerte nyfødtvugger for transport, og alle senger utstyres med sikkerhetsbelte tilpasset gravide.

Fødebussen vil kunne redusere antallet ukontrollerte transportfødsler

Oddveig Braastad

Fødebussen har i utgangspunktet 70 kilometer i timen som høyeste tillate hastighet, men vil kunne gis midlertidig status som utrykningskjøretøy ved akutte situasjoner, for eksempel ved komplikasjoner som krever forløsning ved keisersnitt. Da kjøres man til nærmeste sykehus med fødeavdeling.

Bleieavtale

– Vi ser en rekke potensielle gevinster av nyvinningen, påpeker prosjektleder Oddrun Braastad.

– Fødebussen vil kunne redusere antallet ukontrollerte transportfødsler, dempe presset på etablerte fødetilbud og bidra til at høygravide i grisgrendte strøk slipper krevende bomturer til og fra sykehus eller fødestuer.

FødeNOR er nå i sluttforhandlinger med Reitangruppen for en sponsoravtale som, etter det Sykepleien kjenner til, vil innebære fri parkering utenfor lokale Rema 1000-butikker og ett års bleieforbruk for alle som kommer til verden på Fødebussen.

– På en del mindre steder er det butikken som har den mest romslige og best egnete parkeringsplassen. Det kan også være kjekt for far å kunne løpe inn etter forsyninger dersom fødselen skulle trekke ut i langdrag, sier Braastad.

Inspirert av Blodbussen

Prosjektgruppen som har utformet det nye tilbudet, skal ha hentet mye inspirasjon fra liknende løsninger, som Blodbussen, Mammografibussen og Sprøytebussen, samt kanadiske The Alex Community Health Bus, som har spesialisert seg på mobile helsetjenester.

Dersom tilbudet blir en suksess, planlegger FødeNOR å gå til innkjøp av ytterligere tolv fødebusser fra det amerikanske selskapet Matthews Speciality Vehicles, som produserer større spesialkjøretøy for blant annet helsevesenet. 

Det er også innledet forhandlinger mellom FødeNOR og Breivik Fergeselskap om overtakelse av den gamle bilfergen MF Oksøy.

– Dersom avtalen går i orden, er planen å døpe båten om til «Fødefergå» og sette den i trafikk i Sunnhordlands skjærgård, opplyser Braaseth.

Målsettingen er at båten der vil kunne kompensere for nedskjæringer innen stasjonære fødetilbud i regionen.

Norsk Sykepleierforbund har på sin side etablert en stipendordning for jordmødre som ønsker å ta førerkort klasse CE eller kompetansesertifikat som dekksoffiser.

Dette for at jordmødre i distriktene lettere skal kunne øke stillingsbrøken og kombinere arbeidsoppgaver om bord i fødebuss eller -ferge.

Sjubarnsmorens idé

Ideen om en mobil fødestue ble første gang lansert av langtransportsjåfør og sjubarnsmor Petra Sørtug fra Nedre Skaran i Oppland. Hun har pleid å jobbe frem til fødslene og gjerne satset på å kjøre seg selv til sykehuset når vannet har gått.

– Men to av gutta mine blei likevel født baki traileren, og minstejenta kom til verden i en rundkjøring nord for Slidre. Det har jo gått greit hver gang, men det kunne vært all right med større bekvemmelighet, er hennes erfaring.

Prøver tatt fra trailerens luftfiltre viser at det fremdeles finnes rester av fluor, glider og astmamedisin i luften

Martin Bjørgnes, professor emeritus

Da hun hørte at den mye omtalte smøretraileren var lagt ut for salg, etter at skilandslaget bestemte seg for å gå over til felleski, så hun straks muligheter.

– Det blei voldsomt mange møter, diskusjoner og papirer, men omsider fikk jeg Helse- og omsorgsdepartementet med på laget, forteller Sørtug, som nå er ansatt i FødeNOR som sjåfør og mekaniker.

Kritiske røster

Ikke alle er like begeistret for det nye tilbudet.

– Prøver tatt fra kjøretøyets luftfiltre viser at det fremdeles finnes rester av fluor, glider og astmamedisin i luften, sier professor emeritus i lufthygiene, Martin Bjørgnes til Sykepleien.

– Nivåene er riktignok innenfor Norges Skiforbunds interne HMS-krav, men langt over Helsedirektoratets anbefalinger for gravide og andre sårbare pasientgrupper.

Prosjektleder Braastad er derimot ikke bekymret.

– Fødebussen har langt bedre luftemuligheter enn de fleste andre fødetilbud og kan alltids kjøre en runde med vinduene åpne dersom vær og veer tillater det.

– Vil ikke vite hvor de er født

Udelt positiv er heller ikke kommuneplanlegger Bjørg Sæhrlig i Hedmark fylkeskommune, som jobber iherdig med å øke fødselstallene i fylket.

Om bord i en omreisende buss, vil verken mor eller far greie å holde styr på hvor de var barnet kom til verden.

Bjørg Sæhrlig

– Når vi først får flere hedmarkinger, er det stas om de også blir født i Hedmark, påpeker hun og klarer så vidt å skjule et lite grøss over hvordan dette vil forvikle fylkesstatistikken.

– Om bord i en omreisende buss, vil verken mor eller far greie å holde styr på hvor de var barnet kom til verden. For alt de vet kan de ha født langt inne i Oppland. Hvordan vil det påvirke tilknytningen til hjemplassen? spør hun retorisk.

– Makan til å henge seg opp i detaljer, parerer prosjektleder Oddveig Braastad.

– Hedmark og Oppland skal uansett slås sammen til ett fylke. Fødebussen er et supert tilskudd, som viser vei inn i fremtiden.