fbpx Undersøkelse: Menn mener det er likestilling – kvinner er ikke enige Hopp til hovedinnhold

Undersøkelse: Menn mener det er likestilling – kvinner er ikke enige

bildet viser 8. marstog fra 2018
KJØNNSFORSKJELLER: Det er et stort sprik blant menn og kvinner i oppfatningen av hvor likestilte vi er. Bildet er tatt under markeringen av den internasjonale kvinnedagen i Oslo 8. mars i fjor. Foto: Lise Åserud/NTB scanpix

To av tre menn mener kvinner er likestilt i Norge, mens langt under halvparten av kvinnene mener det samme, viser en meningsmåling.

I anledning 8. mars har Respons Analyse på oppdrag fra  NRK spurt 1531 medlemmer av deres webpanel om de synes kvinner og menn er likestilte i Norge.

Spørsmålet som ble stilt var: «Synes du kvinner og menn er likestilte i Norge?»

Færre enn én av tre kvinner

45 prosent svarer ja, mens 50 prosent svarer nei. Men kjønnsforskjellene er markante: 62 prosent av mennene mener at kvinner og menn er likestilt her i landet. Kun 27 prosent av kvinnene er av samme oppfatning.

I Agder, Rogaland, Oslo og Akershus er folk delt på midten i spørsmålet. Her svarer 49 prosent ja.

Partipolitiske skillelinjer

Brutt ned på politisk tilhørighet, mener de som ville stemt på et av partiene på venstresiden at vi fortsatt har et stykke å gå. 60 prosent på venstresiden svarer nei på om menn og kvinner er likestilt. Av dem som ligger til høyre politisk, svarer 36 prosent nei.

Blant dem som har en brutto årsinntekt på over én million kroner, svarer 69 prosent at de mener at menn og kvinner er likestilt.

Ifølge Global Gender Gap Report fra 2017 er Norge verdens nest mest likestilte land. Bare Island scoret bedre på undersøkelsen.

Likelønn i Lykkeland 

Fra Oseberg feltsenter.
TRENGER NY TANKEGANG: I oljealderens spede begynnelse var politikere opptatt av at oljerikdommen skulle gå til å bygge landet i stedet for å gjøre de rike rikere. Nå trenger vi ny politisk kraft for å lede helsetjenesten inn i framtida, skriver Karen Brasetvik. Foto: Erik M Sundt

Norge er i seiersrus etter at alpinister og langrennsløpere av begge kjønn har sørget for gull og heder. Vi er stolte over å være best. Nå har vi sjansen til også å ta gull i likestilling og likelønn, skriver fylkesleder i NSF Østfold, Karen Brasetvik.

Mange har sett NRK-serien Lykkeland, om da oljeeventyret inntok Norge. Engasjerte politikere klarte å stå imot presset fra internasjonale oljeselskap som gjerne ville overta landets oljeressurser. I stedet for at havets sorte gull skulle gjøre de rike rikere, var landets politikere opptatt av at oljerikdommen skulle gå til å bygge landet. Det handlet om samarbeid om fellesskapsløsninger til beste for utviklingen av velferdsstaten. Og de lyktes. 

Landets sorte og hvite gull 

Nå er velferdsstaten truet. Vi lever for lenge, betaler for lite skatt, og mangelen på sykepleiere er så stor at det sås tvil om Norge kan tilby helsetjenester med kvalitet for alle. Som i oljealderens spede begynnelse trenger vi derfor politisk kraft, vilje og visjoner som leder helsetjenesten og alle ansatte trygt inn i framtida. Vi trenger et løft for å rekruttere og beholde sykepleiere der vi trengs mest, nær pasienter og pårørende i helsetjenesten. 

Heller truckfører enn sykepleier?

Sykepleiere har verdens beste yrke. Det er meningsfullt, du blir aldri utlært og du får gjøre en forskjell for folk som er i sårbare situasjoner. Og mange vil bli sykepleiere. Høgskoler og universitet melder om rekordstor søkning til sykepleierutdanningen. Likevel slutter hver femte sykepleier i helsetjenesten. Dessverre. En intens jobb med stort ansvar som ikke belønnes likt med mannsdominerte yrker, er ofte årsak til at vi mister vårt hvite gull.

Et eksempel på dette er Martin i Østfold. Da han gikk fra jobben som truckfører til stillingen som nattsykepleier i Spydeberg kommune, gikk han ned 4000 kroner i lønn per måned, netto.

Sykepleier Ine i Buskerud forlot jobben på sykehus for å bli konduktør og økte sin årslønn mer enn 100 000 kroner.

Og Sykepleierforbundet har mange historier om sykepleiere som elsker jobben, men slutter fordi omkostningene blir for store for familie og egen helse. 

Likelønn = klok investering!

Topplederne i staten, kommunene og helseforetakene hadde i fjor i snitt 150 000 kroner mer i lønn enn næringslivets toppledere, begrunnet med stort ansvar og høy kompetanse. Sykepleiere er også offentlig ansatte med stort ansvar og høy kompetanse, men de har lav lønn. Norges mest etterspurte yrkesgruppe tjener 150 000 kroner mindre enn menn i yrker med tilsvarende utdanning.

Det er altså langt igjen til likelønn, men det kan endres hvis politikerne vil.

Sykepleiere er nødvendige for å opprettholde velferdsstaten og forsvarlige helsetjenester. Slik politikernes innsats bidro til å investere oljemilliarder i gode velferdsordninger, vil likelønn bidra til å løse landets store mangel på sykepleiere. Likelønn sender også viktige signaler til jenter og gutter som skal velge utdanning.

Hva koster likelønn? Et par fregatter. Og et nytt, politisk briljant pennestrøk.