Samisk sykepleier­utdanning kommer

Utdanningen vil ha det samme pensumet som norsk sykepleierutdanning, men undervisningen vil foregå på samisk. 

Når forslaget i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og KrF blir vedtatt før jul, blir det banket igjennom en finansiering av samisk sykepleierutdanning i Kautokeino, eller Guovdageaidnu, som kommunen heter på samisk.

Det er snakk om en deltidsutdanning over fire år med 25 plasser i et samarbeidsprosjekt mellom UiT, Norges arktiske universitet og Samisk høgskole i Kautokeino, og pengene vil komme gjennom Kunnskapsdepartementet.

Norge blir da, etter det Sykepleien kjenner til, det første landet med en egen samisk sykepleierutdanning.

– I Finland har det nylig blitt gjennomført et prosjekt med 15–20 studiepoeng i samisk språk- og kulturkunnskap i én enkelt diakon- og sykepleierutdanning. Men samiske perspektiver er i det store og hele lite synlige i svenske og finske helseutdannelser. Generelt ligger Sverige og særlig Finland et godt stykke bak Norge når det gjelder kunnskap og tilbud innenfor samisk helse, sier seniorrådgiver Lars Rottem Krangnes ved Nordens velferdssenter, som nylig arrangerte en konferanse om urfolk og demens.

Har flertall for forslaget

Stortingsrepresentant for Høyre Marianne Haukland sier til Sykepleien at siden finansieringen nå er fremforhandlet i budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, har det allerede flertall.

Hun sier det er flere grunner til at en egen samisk sykepleierutdanning er viktig.

– Eldre samer som får demens, har en tendens til å gå tilbake til morsmålet sitt. Da vil det oppleves problematisk hvis ikke helsepersonellet kan kommunisere med vedkommende. Både samisk språk- og kulturkompetanse er viktig hos helsepersonell for å yte gode tjenester til samiske pasienter i alle aldersgrupper. Kvaliteten på sykepleien skal jo være like god, uavhengig av om det er en samisk eller norsk pasient man har å gjøre med, sier hun.

– Prestisjeprosjekt

Det har vært en lang vei å gå for å skaffe disse midlene. I 2016 meldte NRK at også Fylkeslegen og eventuelt Sametinget skulle være med på å finansiere denne utdanningen, men det ser ikke ut til å være tilfellet lenger.

– Vi har blitt orientert via pressen om dette og kjenner ennå ikke detaljene rundt finansieringen. Men vi har forstått det slik at det er snakk om fullfinansiering av et samisk studietilbud, sier en glad Nina Emaus til Sykepleien på telefon mellom møter.

Hun er instituttleder for Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT, Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Dette blir på et vis et prestisjeprosjekt for oss, og jeg kan innrømme at vi har litt høye skuldre før vi går løs på det, sier Emaus.

Skal foregå på samisk

– Hva vil forskjellen på norsk og samisk sykepleierutdanning være?

– Om det blir veldig forskjellig, gjenstår å se. Men ambisjonen vår er at deltidsstudiet skal foregå på samisk. Det gjelder både undervisningen, studieplaner, emneplaner, oppgaveskriving og eksamen. Derfor vil det være et opptakskrav at studentene snakker samisk, sier Nina Emaus.

– Men det finnes vel ikke noe særlig samisk sykepleielitteratur?

– Nei, pensumet vil nok være på norsk og engelsk.

– Hvorfor er det behov for en egen samisk utdanning innen sykepleie?

– Fordi vi da sannsynligvis vil sikre at vi får utdannet sykepleiere med samisk bakgrunn som implisitt har med seg samisk språk og kultur.

Vil planlegge til våren

– Når vil studiet starte?

– Når de nye nasjonale retningslinjene for sykepleierstudiet er på plass til våren, vil vi kunne begynne å planlegge studiet. Kanskje kan vi være klare for opptak i 2020, sier Nina Emaus.

– Vil det bli nok søkere til å fylle 25 plasser?

– Jeg håper det!

– Vil det samiske deltidsstudiet ha samme minimums karakterkrav som de norskspråklige sykepleierstudiene?

– Ja, det er jo en nasjonal forordning, så den må vi forholde oss til.

Sonderingsfase

– Hva med lærerkreftene – er det nok samisktalende sykepleiere med undervisningskompetanse?

– Vi har foreløpig ikke oversikt over hvor mange samisktalende sykepleiere med mastergrad som kan være aktuelle, men det er klart at vi må nok inn i en sonderingsfase før vi går inn i en aktiv rekrutteringsfase.

– Hva må på plass for at dere skal få godkjenning fra Nokut, organet som skal sørge for kvalitet i høyere utdanning?

– UiT er selv-akkrediterende, det vil si at vi har egne kvalitetssikringssystem hvor det ligger en forventning om at Nokut-kravene skal innfris, sier Emaus.

NSF ønsker lykke til

Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund, mener at en egen samisk sykepleierutdanning er et godt tiltak som vil bidra til å gi likeverdige helsetjenester også for den samiske befolkning.

– Desentrale utdanningstilbud er bra for rekruttering til yrket og særlig for kommunehelsetjenesten i området. Når dette tilbudet er en del av UiTs sykepleierutdanning, er det en viktig kvalitetssikring av tilbudet. Jeg ønsker lykke til med etableringen, sier forbundslederen til Sykepleien.

«Samer snakker ikke om sykdom»

Det har gått seks år siden sykepleier Berit Andersdatter Bongo skrev doktorgradsavhandlingen «Samer snakker ikke om sykdom». Der intervjuet hun 21 samisktalende samer i Finnmark.

Hovedfunnet var at samene hun intervjuet, ikke snakker om helse og sykdom, men nærmer seg temaene på tause og indirekte måter.

«Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt. Omsorg ytes av de nærmeste, uten at hjelp blir bedt om eller tilbudt direkte. Nærhet og taushet betraktes som god og passende kommunikasjon, som verner om egne og andre følelser og styrke», skriver hun i sammendraget sitt.

– Har banet veien for samisk sykepleierutdanning

– Det har ingenting med tabu eller skam å gjøre, men at man ikke skal belaste andre med sine problemer, sa hun til Dagens Medisin da hun disputerte.

Der understreket hun også at det er viktig at helsepersonell er klar over kulturforskjellene. For eksempel vil gruppebehandling kunne være en utfordring for enkelte fra samisk miljø.

– Når en snakker om sykdom i grupper, blir den samiske pasienten ofte «usynlig» ­– som en gjest. Det er ingen tradisjon for å utlevere seg til fremmende, uttalte hun.

– Både Berit Bongos avhandling og arbeidene til Grethe Mehus, blant annet om «rural and remote nursing», har vært med på å bane veien for en egen samisk utdanning for sykepleiere, sier Nina Emaus.