Norsk professor får påvirke internasjonalt etikkarbeid
Professor Berit Støre Brinchmann skal være med på å revidere de yrkesetiske retningslinjene til International Council of Nurces (ICN).
Professor Berit Støre Brinchmann er blitt utnevnt som en av 15 medlemmer i den vitenskapelige styringskomiteen i International Council of Nurces (ICN). Nå skal hun være med på arbeidet med å revidere organisasjonens yrkesetiske retningslinjer (Code of Ethics).
– En ære
– Det er en ære å bli nominert. Jeg føler meg veldig ydmyk. Det er ikke hverdagskost at en fra Norge blir med i en styringsgruppe i ICN, sier Brinchmann til Sykepleien.
– Gjennom dette arbeidet har jeg mulighet til å påvirke grunnlaget for sykepleieetikken i hele verden, og indirekte pasienters og pårørendes situasjon, noe sykepleieetikken er opptatt av, sier hun.
– En av de beste
Brinchmann ble nominert av forbundsledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By, forteller at NSF nominerte Brinchmann blant annet fordi hun sitter i Rådet for sykepleieetikk i NSF.
– Hun har etikk som sitt spesialfelt, har publisert en rekke artikler og gitt ut bøker om emnet som er brukt innenfor sykepleierutdanningene i Norge. Hun er en av de beste kapasitetene vi har i Norge innenfor dette fagfeltet, skriver By i en e-post til Sykepleien.
Arbeidet i ICN
Brinchmann mener at arbeidet med de internasjonale etiske retningslinjene er veldig interessant, men krevende.
– Vi har så ulike forutsetninger i Norge sammenliknet med mange andre land. God sykepleieetikk her i Norge er ikke nødvendigvis god etikk i andre land, sier hun.
Brinchmann utdyper med et eksempel fra en reise i Bolivia. Hun hadde nettopp levert sin avhandling om etiske dilemmaer i behandling av for tidlig fødte barn.
– På sykehuset i La Paz hadde de ikke tilgang til de medisinene som brukes hos oss. Derfor var problemstillingene rundt behandling av de aller minste barna uaktuelle å diskutere her, fordi de aller minste ikke overlevde, forteller hun.
Etiske problemstillinger i Norge
Brinchmann forteller at det er mange etiske problemstillinger i Norge. En hun selv er ganske opptatt av, er pasientens selvbestemmelsesrett. Dette er også noe hun kommer til å jobbe aktivt med når hun starter arbeidet i ICN.
– I vestlige land vektlegges særlig selvbestemmelsesrett eller autonomiprinsippet innenfor sykepleie og helsefag, sier Brinchmann.
Hun mener likevel at dette ikke nødvendigvis er positivt i alle sammenhenger. Psykisk helsevernloven i Norge ble nylig revidert med økt vektlegging av nettopp pasientens selvbestemmelsesrett. Dette gjør det vanskeligere enn tidligere å bli tvangsinnlagt hvis det er nødvendig.
– Dette fører til at noen pasienter ikke får den hjelpen de trenger, fordi de ikke forstår sitt eget beste. Det finnes en rekke sårbare mennesker som kanskje ikke ønsker hjelp, selv om det er tydelig for alle at de trenger det, sier hun.
– Jeg er selvfølgelig i utgangspunktet positiv til at pasienten skal bestemme selv, men det er ikke alltid så enkelt i praksis. Autonomi og selvbestemmelsesrett er viktig, men innenfor sykepleieetikk er også omsorg og rettferdighet like vesentlig, utdyper hun.
Utfordringer i ICN
En av utfordringene Brinchmann mener at hun kommer til å møte på i ICN, er de globale sykepleieetiske problemene. De er helt annerledes enn i Norge.
– I de fattigste landene handler det om å få nok mat og sikre rent vann. Det er mange ting vi tar for gitt hos oss, som for eksempel tilgang på medisiner og vaksiner, sier Brinchmann.
– I mange av disse landene kan noen av de etiske problemstillingene vi står overfor her i Norge, oppleves som luksusproblemer, sier hun.
I tillegg kan prinsippet om rettferdighet oppleves utfordrende i ICN, med tanke på at det er store forskjeller mellom fattige og rike land.
– Hvis man skal løse dette, må de rike landene dele på godene, men det er ikke alle interessert i, sier hun.
0 Kommentarer