Må ikke alltid spørre «hva trenger du hjelp til?»

Sykepleier er et fantastisk yrke med utrolig mange muligheter. Jeg har jobbet på sykehus, i hjemmesykepleien, på sykehjem og jobber nå mer administrativt. Som fag- og utviklingskoordinator har jeg ansvar for å legge til rette for kvalitet og utviklingsarbeid, samt bidra i prosjektarbeidet i Helse og omsorg i Brønnøy kommune. Gjennom dette bidrar jeg til at pårørende og brukere/pasienter skal få et best mulig tjenestetilbud.

Dagene planlegges ut ifra oppgavene jeg har og varierer veldig. De kan inneholde alt fra å bistå i utvikling, revidering og oppfølging av prosedyrer, delta i kvalitetsutvalg, prosjektmøter og ledergruppe, legge til rette for å planlegge og holde undervisning og delta i utarbeidelse av ulike planverk som helse og velferdsplan, kompetanse- og opplæringsplaner.

Jeg bruker også mye tid på å søke om økonomiske midler og rapportere om bruken av dem. For eksempel må søknader til fylkesmannen blant annet inneholde begrunnelse med prosjektets hensikt, mål og tilnærming. Ofte kan det gå fire–fem måneder fra en søknad er sendt og til man får svar. Jeg skriver også rapporter på hvordan midlene blir brukt og følger opp milepæler.

Ingen dag er lik. Jeg liker godt muligheten til å jobbe både selvstendig og tverrfaglig. Det er alltid noe nytt å lære, og nye utfordringer som skal løses.

Demografien i brukergruppen er en spesielt interessant del av jobben. Brukerne blir eldre og eldre, og det blir også flere eldre med demens. Overførte oppgaver fra stat til kommune gjennom samhandlingsreformen og økonomiske rammebetingelser er utfordrende. En strategisk og systematisk satsing på kompetanse er derfor nødvendig for at en kommune skal lykkes som god velferdsprodusent. Vi må tenke ut nye og forebyggende tiltak for å ha en bærekraftig tjeneste i fremtiden.

Det har blitt et økt fokus på å dreie måten å arbeide på fra passiv til aktiv omsorg. Ofte skal vi være så snille og hjelpe til, men vi fratar ressurser hos dem vi hjelper, ved at vi tar over oppgaver og funksjoner for dem. Målet er å fremme mestring, uansett funksjonsnivå. Derfor må det jobbes mot å endre fokus og innta en holdningsendring fra å spørre «hva trenger du hjelp til?» til å spørre «hva er viktige aktiviteter for deg?»

Prosjektene jeg er involvert i, går gjerne samtidig og over flere år. På disse har jeg deltatt i arbeidet som blant annet prosjektleder og sittet i styrings- og prosjektgrupper og arbeidsgrupper.

Hverdagsrehabilitering var et vellykket prosjekt som vi har jobbet med tidligere. Det kom over i drift i mai 2017. Der har vi ansatt et tverrfaglig team med sykepleier, ergoterapeut og fysioterapeut.

Noen av prosjektene vil holder på med nå, er forebyggende hjemmebesøk, rehabilitering og mestring i helhetlige brukerforløp, og velferdsteknologi.

Forebyggende hjemmebesøk er et tiltak hvor 75-åringer blir tilbudt en helsefremmende samtale i hjemmet. Hensikten med besøket er å ha en samtale om hva som er viktig i hverdagsliv og helse. Vi snakker om aktuelle helsespørsmål, fysisk aktivitet og forebygging mot fall. Vi tar opp temaer som bolig, sikkerhet og sosiale forhold. Det er en ressursfokusert samtale der vi snakker om den enkelte og dens behov og klargjør hva som er kommunens rolle. De skal være med på å trygge sin egen alderdom. Et slikt besøk gir oss kunnskap om ressurser og kan gi kunnskap om utviklingsforløp i og av sykdom og sosiale problemer. Det kan også gi grunnlag for forebygging og tidlig intervensjon, slik at man kan hindre negativ utvikling i forhold til helse, funksjonsevne og sosiale forhold.

Prosjektet om rehabilitering og mestring i brukerforløp tar utgangspunkt i korttidsplasser på sykehjemmet. Målet er å sikre et godt og forsvarlig rehabiliteringstilbud. Det skal utarbeides kriterier og rutiner ved korttidsoppholdet og sørges for gode helhetlige rehabiliteringsforløp i tråd med samhandlingsreformen og stortingsmelding 15 «Leve hele livet».

Som de fleste andre norske kommuner har vi også et prosjekt om velferdsteknologi. Her jobber vi med velferdsteknologiske løsninger som skal være med på å bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Målet er å skape en tryggere og enklere hverdag, både for brukeren, de pårørende og personalet. Det er et viktig og spennende tiltak.