Lei av å tenke positivt? Tenk negativt!

Bildet viser Ida Hallgren.
IDA HALLGREN: Hun gjør opprør mot det hun kaller den positive tenkningens tyranni.

«Endelig», sier folk når Ida Hallgren ber dem konsentrere seg om det som er negativt.

– Folk har behov for en motvekt til det å ha positive følelser hele tiden, sier den svenske filosofen og psykologen Ida Hallgren.

Hun tror vi er i starten på et opprør mot det hun kaller den positive tenkningens tyranni.

Lykke og mestring

Positiv tenkning knyttes til den positive psykologien, som slo sterkt igjennom på slutten av 1990-tallet. Anført av blant andre den amerikanske psykologen Martin Seligman, representerte positiv psykologi en ny retning innenfor psykologifaget.

I motsetning til å reparere skader, som har vært tilnærmingen til den mer tradisjonelle psykologien, søker den positive psykologien å forstå og kartlegge menneskets positive krefter og hvordan de påvirker liv og helse. Begreper som lykke, livskvalitet, mestring og optimisme er sentrale.

Startet som tull

Men da Ida Hallgren holdt foredrag om negativ tenkning i Göteborg, traff hun en nerve. I ettertid har hun vært i aviser og på radio og blir stadig bedt om å forelese.

Hun ler litt på telefonen fra Göteborg.

– Vi hadde tullet med at vi snart burde ha et kurs i negativ tenkning. Så skjønte vi at vi måtte gjøre alvor av det, sier hun om det nå svært omtalte møtet i studieforbundet Sensus.

Der er det vanligvis skrint oppmøte, men kurset om negativ tenkning ble fulltegnet på én dag.

– Hvorfor er akkurat du blitt en motvekt mot den positive psykologien?

– Jeg tror det har å gjøre med mine interesser, min personlighet og ikke minst geografi, sier hun.

– Jeg er fra Småland, og mitt inntrykk er at vi er litt mer interessert i negativ tenkning enn andre. Vi kommer fra det som har vært fattigslige jordbrukssamfunn og er vant til at tidene kan bli harde og at det er lurt å forberede seg på det verste.

Handler om å være forberedt

For her er hennes hovedkritikk mot den positive psykologien: At den ikke har rom for å snakke om det som er vanskelig, selv om livet er fullt av vanskelige ting.

– Å bare tenke positivt er skadelig, om det innebærer at det ikke fins rom for det negative, har hun tidligere sagt til Göteborgs-Posten.

– Ved å være så positive hele tiden, mister vi verktøy for å håndtere det som ikke er så positivt, utdyper hun på telefonen fra Göteborg.

– Om man aldri forbereder seg på at ting ikke vil gå bra, blir fallet veldig høyt den dagen det faktisk går dårlig.

– En norm om å være positiv

Hun sier hun skiller mellom å være negativ og tenke negativt.

– Å tenke negativt handler om å bedømme risiko og er en måte å forberede seg på, understreker hun.

Men i samfunnet er det blitt en sterk norm om at man skal være positiv. Å komme med motforestillinger til et forslag, avfeies lett som negativitet. Å være negativ er lik dårlig.

– Å si at noen er negative kan være en form for hersketeknikk. Det man egentlig sier, er at man ikke gidder å høre etter. Men jeg tror det er kjempeviktig å tenke negative tanker. Det må være lov å si: «Dette her er et problem, vi må tenke over hvordan det skal løses», uten å bli stemplet som negativ. Men det er selvfølgelig viktig å finne en balanse.

Hallgren liker å vise til finanskrisen.

– I New York var det analytikere som så faresignalene og som forsøkte å advare, men de fikk sparken fordi de skremte kunder. Hva om man i stedet hadde hørt på dem og forberedt seg på det som kunne komme?

Ikke generell negativitet

– Ser du noen farer ved å gjøre det mer legitimt å tenke negativt?

– Egentlig ikke, med tanke på den nåværende normen om å tenke positivt. Det vi trenger mer av, er ikke å være generelt negative eller å reagere negativt uten å tenke, nyanserer hun.

– Vi trenger å bli bedre til å tenke negativt om det som føles ubehagelig. Til og med de som er deprimert eller har angst trenger verktøy for å håndtere det negative, som skikkelig vanskelige følelser eller katastrofetanker. De trenger ikke peppes opp med et «hver morgen må du selv velge å ha det bra».

– Har den positive psykologien ført til noe bra?

– Ja, i alle fall for de positive tenkerne som har gitt ut selvhjelpsbøker. Tar man med cd-innspillinger og personlig coaching omsetter den amerikanske selvforbedringsindustrien for milliarder av dollar hvert år.

Kontraproduktiv lykke

Selvhjelp er blitt en storindustri i hele den vestlige verden. Med litt positiv psykologi og inspirasjon fra det Ida Hallgren kaller en forenklet og feilaktig bilde av buddhismen kan alle tenke seg lykkeligere.

– En grunn til at jeg tente på dette med negativ tenkning, var irritasjon over at mindfulness var blitt kidnappet, forklarer hun.

– Mindfulness er blitt et redskap for å bli lykkelig og mer effektiv som individ. Men opprinnelig var mindfulness et etisk verktøy, der man skulle oppnå en dypere harmoni og finne mening i tilværelsen slik at man kunne gjøre kloke valg til gode for alle. Uten en dypere mening oppnår man bare en eksistensiell tomhet som man prøver å døyve med positive opplevelser.

Hun peker på at en stadig higen etter positivitet og lykke i lengden vil føre til mislykkethet.

– Det er ikke mulig å være lykkelig hele tiden. Tvert imot, om man øker forventningen om å føle seg lykkelig, vil man gruble enda mer over det som ikke gjør en lykkelig. Å forsøke å skape sin egen lykke er kontraproduktivt. Å søke etter enda mer lykke, fører til enda mer søking. Opplever vi derimot en dypere mening, trenger vi ikke fylle på hele tiden.

Tror dette bare er starten

Hun sier også at ensidig vekting på å tenke positivt, kan legge et veldig stort press på den enkelte. At dersom man mislykkes, er det fordi man ikke har vært positiv nok.

Som en illustrasjon forteller hun om forskning på positiv psykologi som viser at studenter ikke tør å gå på forelesninger i nettopp positiv psykologi fordi de føler de ikke når opp til idealet som presenteres der.

– Blir du overrasket over oppmerksomheten du får?

– Jeg blir overrasket over at det er blitt så mye oppmerksomhet, ja. Men jeg tror dette bare er starten. Jeg opplever et sug etter å snakke om det som er vanskelig i livet, særlig i sekulære miljøer.

Hun tror det er et behov som ikke minst sykepleiere ser.

– De møter pasienter med dødsangst og uro. Det er liten hjelp for disse pasientene å bli bedt om å tenke positivt eller å få beskjed om at «det skal du ikke tenke på». For å kunne snakke ordentlig med dem, må sykepleiere kunne håndtere virkeligheten og snakke om ting som er vanskelige. Da holder det ikke bare å døyve smerten deres med en kaffe, eller å «fika», som vi er gode på her i Sverige.