Lærer helsepersonell om nesesprayen som kan redde liv
For mange dør av overdose i Norge. Noen doser nesespray kan redde liv.
Det er virkestoffet nalokson som er det livreddende stoffet i nesesprayen. Men skal liv reddes, må nalokson være tilgjengelig for dem som er nærmest til å hjelpe: rusbrukerne selv.
Hvordan redusere antall overdosedødsfall med kameratredning? Det er tema i sykepleier Desiree Madah-Amiris doktoravhandling«Opioid overdoses and overdose prevention: The establishment of take-home naloxone in Norway». Hun disputerte i oktober 2017.
Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge, ifølge Helsedirektoratet. I 2015 ble det registrert 289 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Norge.
Stopper overdosen
Madah-Amiri har vært stipendiat ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. Hun er amerikansk og utdannet «nurse practitioner». Hun har tidligere jobbet på en klinikk for rusbrukere i Baltimore.
I 2014 startet hun og medarbeiderne hennes med å involvere ansatte som kunne dele ut nesespray med nalokson til rusbrukere i Oslo og Bergen.
Nalokson er en motgift som reverserer effekten av en opiatoverdose. Den får personen til å puste igjen. Opiater er en type rusmiddel, som heroin og morfin.
De fleste overdosedødsfallene skyldes heroin. Årlig dør rundt 260 av overdose i Norge.
Målet med nalokson-prosjektet er å redde liv:
– Vi fikk fatt i sykepleiere og andre som jobber gatenært og er i direkte kontakt med rusbrukere, forteller Madah-Amiri.
Svært risikoutsatt
Blandingsmisbruk, å ruse seg alene og tidligere erfaring med overdose er risikofaktorer for å ta overdose.
– Vi var spesielt ute etter rusbrukere i risikogruppen.
De greide å finne dem: Ni av ti av brukerne i prosjektet har sett andre som har tatt overdose. Åtte av ti hadde selv opplevd å ta overdose.
Over 1000 ansatte er til nå blitt opplært i å dele ut nalokson til brukere. Selve opplæringen av personell tar to timer.
– Vi har funnet ut at det faktisk er mulig å lære dem opp. Og at vi har nådd risikogruppen vi var ute etter.
– Er du overrasket?
– Nei, ikke over det. Men det var sjokkerende at blant dem som selv hadde tatt overdose, så hadde 23 prosent gjort det mer enn ti ganger. Det vil si at de vi nådde, er svært risikoutsatt, sier Madah-Amiri.
Har potensielt reddet liv
I løpet av tre år er det utdelt mer enn 4000 nesesprayer. Fire av ti har kommet tilbake for å få påfyll, altså 1600.
– Det betyr at stadig flere kommer tilbake til utleveringsstedet for å hente nye forsyninger med nalokson. Av dem har sju av ti brukt sprayen de hadde til å reversere effekten av overdose til en kamerat. Potensielt kan de ha reddet liv, men det vet vi jo ikke, sier Madah-Amiri.
Konklusjonen er at det har vært 550 vellykkete overdoseredninger.
– Og det er et forsiktig tall, sier hun.
Om utdelingen av nesespray har ført til reduksjon i overdosedødelighet er for tidlig å si, for statistikken er ennå ikke klar. Dessuten tar det tid å fastslå endring i forskning.
Men Madah-Amiri trekker fram at prosjektet uansett har ført til flere positive resultater enn det å redde liv:
– Ikke minst gir det en mestringsfølelse å få vite at man er i stand til å redde kameratens liv. De har lært at de skal tilkalle ambulanse. Og fører opplæringen til at de ruser seg på en tryggere måte, er vi glade for det.
Fem minutters opplæring
– Jeg føler at vi har reddet livet til noen, og det er tilfredsstillende nok for meg. Enhver forbedring er nyttig. Og det kan vi oppnå ved hjelp av bare fem minutters opplæring.
Brukerne lærer om risikofaktorer, tegn på overdose, å bruke sprayen og å tilkalle ambulanse.
– Hvilke tegn skal de se etter?
– De må se om personen er bevisstløs. Har han eller hun pusteproblemer? Kommer det snorke- eller stønnelyder? Er personen blå i ansiktet? Men uansett, hvis den bevisstløse ikke våkner opp, skal de tilkalle ambulanse. Alltid.
Tiden teller
Nalokson-spray er ikke nok alene, det er bare en hjelp før ambulansepersonellet kan sette injeksjon med nalokson, ikke i stedet for.
– Tid er det viktigste for overlevelse av opioid-overdoser. Vi vil minimisere tiden som går før de får motgift.
– Doktorgraden er på plass, men fortsetter prosjektet?
– Ja, Helsedirektoratet har planer om å fortsette, forteller Madah-Amiri.
Nå deles sprayen ut på 70 utleveringssteder, fra Tromsø i nord til Arendal i sør. Se oversikten over stedene på stoppoverdose.no
Alle utleveringsstedene gir opplæring i hvordan nesesprayen skal brukes.
– Motgift er ikke noe å trakte etter
– Er det kontroversielt at brukere skal ha nesesprayen i lommen?
– Det er ganske akseptert, men noen har fryktet at når rusbrukerne har tilgang på motgiften nalokson, vil det føre til mer rusing. Men dette har vært praktisert i 20 år i USA, og nytteverdien er godt dokumentert. Dessuten er det ikke behagelig å ta motgift. Det er ikke noe å trakte etter.
Hun legger til:
– Noen mener også at brukerne i mindre grad vil tilkalle ambulanse når de har nalokson. Men vi understreker veldig i opplæringen at ambulanse skal tilkalles. Jeg mener at hvis noen få misbruker mer, ødelegger ikke det prosjektet.
– Mange er alene når de tar overdose, da hjelper det ikke at kameraten har nalokson?
– Nei. Men dette er også noe som tas med i opplæringen: Vær ikke alene når du ruser deg.
Mye rom for å hjelpe de rusavhengige
– Hvordan er det å jobbe med et såpass smalt forskningsfelt?
– Jeg startet med rusavhengige pasienter i USA. Jeg likte pasientgruppen, og så at de var sårbare og stigmatiserte. Ofte fikk de ikke god helsehjelp. Det var et felt jeg ble dradd mot, jeg fikk lyst til å hjelpe disse pasientene. Jeg så også at det er mye rom for å hjelpe dem.
Blant annet drev hun med sprøyteutdeling og sårstell, forteller hun.
– Sår, infeksjoner og overdoser er noen av mange problemer de har. Da jeg flyttet til Norge, startet jeg å jobbe med samme pasientgruppe i forskningen, sier Desiree Madah-Amiri.
Relatert
– Ja til vennlige ord til rusavhengige
Trygghetspakken slo an i Bergen.
Kan redde liv med nesespray
Sykepleier Desiree Madah-Amiri sørger for at sykepleiere og rusbrukere lærer
Mest lest
0 Kommentarer