– Sykepleiere kan utrette mye for revmatikere

SYKEPLEIERKONSULTASJON: Tone Granaas har store forventninger til hva sykepleierne kan utrette for revmatikerne gjennom de planlagte primærhelseteamene i kommunene.

Halvparten av norske revmatikere er ikke fornøyd med helsevesenet. Sykepleierne i kommunenes planlagte primærhelseteam kan bøte på det, håper Tone Granaas i Norsk Revmatikerforbund.

Norsk Revmatikerforbund (NRF) mener det er en floskel at regjeringen setter pasienten i sentrum. Halvparten av medlemmene deres er ikke fornøyde med det offentlige helsevesenet.

Det viser tall fra en rykende fersk undersøkelse som NRF har fått utført i samarbeid med Psoriasis- og eksemforbundet og Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer.

– Hva er det som ikke fungerer?

– Undersøkelsen har ikke gått i dybden på årsaksforklaringer, men vi har en to år gammel Sintef-rapport som sier mer om det, sier generalsekretæren i NRF, Tone Granaas, i telefonen på vei ned til Arendalsuka hvor undersøkelsen skal presenteres.

Savner samvalg

Hun nevner at medlemmene opplever at de ikke blir tatt nok på alvor og at de får ikke det helsetilbudet de trenger. Kun halvparten opplever at legen behandler dem likeverdig og kun tre av ti opplever at det er et samvalg.

– Samvalg er ikke bare å sørge for informasjon til pasienten. Pasienten skal også ha kunnskap nok til aktivt å kunne delta i valg om behandling og tiltak i hele prosessen. Dette har helsepersonell et ansvar for å legge til rette for. Det gjelder ikke bare for medisiner, men også den ikke-medikamentelle delen av behandlingen, sier Granaas.

Trening som medisin

Hun ramser opp fysisk trening, fysioterapi, smertemestring, kostholdsveiledning og hjelp med mentale prosesser og livsstilsendringer som eksempler på det.

– Mange med revmatisk sykdom kan ikke få, eller har ikke effekt av biologiske medisiner. De har likevel behov for et behandlingstilbud, og hva skal det være? Det er her behandlerne må gå i dialog med pasientene. Mange av våre medlemmer melder for eksempel om at fysioterapeutene ikke tar i dem lenger, til tross for at mange har god effekt av massasje og tøying. Fysioterapeutene er blitt mer personlige trenere enn behandlere. Men fagfolk må ikke være så redde for å lytte til pasientene.

Bildet viser Tone Granaas
TRENGER TRENING MED HØY PULS: Tone Granaas har tro på trening som medisin og anbefaler MyWorkout som er forskningsbaserte, diagnosespesifikke treningsprogram.

– Bør revmatikere få dekket treningsutgiftene?

– Ja, men da må det være forskningsbasert trening som vi vet har effekt.

Revmatikerforbundet har sammen med MyWorkout tatt frem forskningsbaserte, diagnosespesifikke treningsprogram. Helse Midt-Norge vil nå bruke disse programmene og tilby trening som medisin til sine pasienter, forteller Granaas.

– Slike tiltak er en del av fremtidens helsevesen som vi applauderer.

– Undervurderte sykepleiere

Granaas mener sykepleiere er en undervurdert helseprofesjon i mange sammenhenger.

– I primærhelseteamene som er planlagt i kommunene, vil de kunne ha en breddekunnskap og få løftet fram brukermedvirkningen og samvalg som våre medlemmer savner, mener hun.

Primærhelseteam er i første omgang planlagt som en treårig forsøksordning i seks kommuner fra april neste år. De skal bestå av fastlege, sykepleier og helsesekretær og vil være en utvidet allmennpraksis med en særlig oppmerksomhet på kronikere og pasienter med sammensatte behov.

Gode på kommunikasjon

– Hvorfor tror du sykepleierne egner seg spesielt til dette?

– Sykepleiernes store styrke er jo å se hele mennesket. De lytter og kommer mennesker i møte. De er rett og slett gode på kommunikasjon. Og jeg tror at hvis man klarer å være likeverdige helseprofesjoner i primærhelseteamene, kan pasientene ofte gå direkte til sykepleier i stedet for til fastlegen.

– Mange kronikere savner å kunne gå rett til spesialisthelsetjenesten i stedet for alltid å måtte ta veien innom fastlegen først?

– Ja, og det får de til en viss grad lov til dersom de først er kommet innenfor systemet og går på medisiner. Men vi jobber med å få mer sømløse overganger og ønsker klarere ansvarsområder og gode pakkeforløp innen rehabilitering.

Ble verre etter samhandlingsreformen

Granaas har notert seg flere endringer til det verre for revmatikergruppene etter at samhandlingsreformen kom:

Fibromyalgi- og artrosepasientene skal ikke lenger få hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Kommunene har fått ansvaret for rehabiliteringen og spesialisthelsetjenesten har bygd ned tilbud som varmtvannsbasseng og andre rehabiliteringsopplegg før kommunene har bygd opp sine tilbud.

– Foreløpig er det derfor stor mangel på rehabiliteringstilbud for våre medlemmer i kommunene. Jeg håper etableringen av primærhelseteamene med sykepleierne som en viktig ressurs, kan være med på å endre dette.

Mer fra undersøkelsen:

  • To av ti har benyttet rehabiliteringstilbud der de bor. Halvparten av disse er ikke fornøyde med tilbudet.
  • Tre av ti besøkte fastlegen seks ganger eller flere før henvisning til spesialist.
  • 60 prosent ventet 1–6 måneder før de kom til spesialist.
  • 40 prosent ble henvist til riktig spesialist og gjennomgikk ikke flere behandlinger.
  • 25 prosent av dem med en revmatisk diagnose sier at legen i liten grad behandler dem som likeverdige og tar hensyn til pasientens meninger.
  • Kvinner og de yngre er mer misfornøyde enn menn og de eldre.