fbpx Savner sosialfaglige profesjoner i loven Hopp til hovedinnhold

Savner sosialfaglige profesjoner i loven

bildet viser Mimmi Kvisvik

I dag skal Stortinget diskutere forslaget om å ta vekk profesjonsnøytraliteten i helse- og omsorgstjenesteloven. Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen, stusser over at bare helseprofesjonene nevnes i forslaget, ikke de sosialfaglige.

I dag bestemmer stortingspolitikerne om sykepleier, fysioterapeut, helsesøster, jordmor, psykolog og ergoterapeut skal nevnes spesielt i helse- og omsorgstjenesteloven, eller om de heller skal gå for «ingen nevnt, ingen glemt»-taktikken.

Før beskrev lovverket for helse- og sosialtjenesten i kommunen flere profesjoner. Så kom 2011 med helse- og omsorgstjenesteloven, og profesjonsnøytraliteten ble moderne blant politikerne. Det vil si at man kaller bare alt personell for helsepersonell, unntatt leger.. De er den eneste yrkesgruppen som blir nevnt i lovverket for kommunehelsetjenesten.

Vekk med profesjonsnøytraliteten

Men i 2013 kom regjeringsskiftet. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) er ikke videre begeistret for profesjonsnøytralitet. Statssekretær Lisbeth Normann uttalte i sin tid som leder i Norsk Sykepleierforbund at hun ikke trodde på en kommunalhelsetjeneste der det er opp til hver enkelt kommune å bestemme hvilken kompetanse de skal tilby sine syke eldre. Hun ønsket å ha minimumskrav om kompetanse ute i kommunene.

HOD har derfor sendt ut et nytt lovforslag på høring der det foreslås flere endringer i loven. Blant annet ønsker departementet å lovfeste at kommuner må ha lege, sykepleier, fysioterapeut, helsesøster og jordmor som del av sin helse- og omsorgstjeneste fra januar 2018, og psykolog og ergoterapeut fra januar 2020. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget sendte ut sin innstilling 1. juni, og i dag, 8. juni, skal saken opp til førstegangs behandling i Stortinget.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er blant dem som støtter forslaget. KS, LO, Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) er blant dem som mener profesjonsnøytralitet er å foretrekke. Sykepleien har spurt SV om hva de vil stemme, uten å ha fått svar tilbake.

Motargumentene

Sykepleien har tidligere skrevet mye om grunnene for at NSFs medlemmer skal nevnes i loven. Men hva er egentlig argumentene mot?

I innstillingen fra Stortingets helse- og omsorgskomité går det fram at Ap og Sp mener at å lovfeste bestemte krav om profesjoner vil føre til at annen kompetanse som ikke er lovfestet, vil kunne bli nedprioritert. Hva med helsefagarbeidere, sosionomer, vernepleiere, ernæringsfysiologer, aktivitører, musikkterapeuter og tannpleiere for eksempel? De frykter at en slik nedprioritering vil være til hinder for lokale tilpasninger og at pasienter ikke vil få den mest relevante behandlingen.

Jeg er gammel helse- og sosialsjef og vet godt at når kommunepolitikerne setter seg ned for å skjære ned på tilbudene, sitter man med lister om hva som er lov- og ikke lovpålagt.
Mimmi Kvisvik

– Historieløst

Mimmi Kvisvik leder Fellesorganisasjonen (FO) som organiserer sosionomer, barnevernspedagoger, vernepleiere og velferdsvitere. Hun er ikke særlig fornøyd med lovforslaget og kaller det historieløst.

– Loven er jo en sammenslåing av den gamle helsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. Da synes vi det er lagt til grunn et for snevert helsebegrep når den nye loven skal formes, sier Kvisvik til Sykepleien.

FO hadde primært ønsket profesjonsnøytralitet, altså at det ikke ble lovfestet krav til ulike yrkesgrupper i kommunene.

– Men hvis man likevel skal lovfeste slike krav, må man være bevisst på hvilke profesjoner man lovfester. Jeg er gammel helse- og sosialsjef og vet godt at når kommunepolitikerne setter seg ned og skal skjære ned på tilbudene, sitter man med lister om hva som er lov- og ikke lovpålagt, sier FO-lederen.

Hun påpeker at sosialfaglig kompetanse er helt fraværende på den listen som nå er fremlagt fra HOD.

– Ikke bare somatikk

– Det passer dårlig med omsorgsmeldingen for 2020, der man snakker om en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste hvor brukerfokuset skal stå sterkt. 30 prosent av brukerne av hjemmetjenester er rus/psykiatri og 15 prosent er psykisk utviklingshemmete, så behovene er mer enn bare somatisk helse, minner Kvisvik om.

Hun tror grunnen til at de sosialfaglige profesjonene ikke er nevnt, har med tidsånden å gjøre:

– Ikke noe er sosiale problemer lenger. Alt skal løses gjennom diagnoser, medisiner og behandling. Man er mer opptatt av det enn å se mennesket i sin hele sammenheng, sier hun.

FO har foreslått å plusse på vernepleiere og sosionomer på listen over lovpålagt kompetanse for kommunene.

NSF-leder Eli Gunhild By var ikke tilgjengelig for kommentarer til denne artikkelen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse