Du kan høre deg hørselshemmet

Nyheter
ØRESUS: Tinnitus oppstår når samarbeidet mellom øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer som det skal.

Tinnitus er en lydopplevelse som kun den som har den kan høre.

Tinnitus kan opptre som en pipelyd, suselyd eller en tikkelyd, være konstant eller komme og gå, og variere i styrke. Det er ikke en sykdom, men et symptom på at samarbeidet mellom øret og sentrale funksjoner i hjernen ikke fungerer som det skal.

Som regel er den relatert til sykdom eller skade i hørselssystemet. Skader i ørene, ulykker, hodeskader og skulder- og nakkeproblematikk kan gi tinnitus. Som oftest kan man ikke påvise noen bakenforliggende sykdom. Likevel kan det være en tilstand man trenger behandling for.

Gir gode verktøy for mestring

– Målet med tinnitusbehandling er ikke å fjerne tinnitus, men å lære seg å håndtere den på en måte som gjør at man ikke opplever det som veldig negativt i hverdagen, sier Hanne Gjønnes.

Hun er audiograf ved Ahus og har tatt videre­utdanning og spesialisert seg på å behandle tinnituspasienter.

– Hvis man klarer å dempe eller fjerne de negative reaksjonene, vil tinnitus ofte bli mye mindre hørbar. Pasientene må bryte forbindelsen mellom lyden og de reaksjonene de har.

Gjønnes gjør pasientene oppmerksomme på at det går an å jobbe med hvordan de forholder seg til tinnituslyden. Noen er bekymret for at den er symptom på noe farlig.

– Man må ta vekk usikkerheten og gi dem de verktøyene som trengs, mener Gjønnes.

Ufarliggjøring er viktig

Det er ikke den opplevde styrken på tinnitus som avgjør hvor plaget man er, forklarer hun. Noen kan ha en veldig svak tinnituslyd, men den gjør dem veldig redd eller irritert. De har en reaksjon som igjen forsterker oppmerksomheten på lyden. Da vil irritasjonen eller redselen gjøre at du fokuserer mer på lyden, og den oppleves etter hvert som høyere. Vi fokuserer på det som er en trussel. Når man får vekk trusselaspektet ved tinnituslyden, vil man også automatisk legge mindre merke til den. Den lukes ut på veien.

Bruker egen erfaring

Gjønnes har selv tinnitus, og bruker det i møtet med pasientene sine.

– Jeg vet hvordan det føles. Jeg er veldig habituert til min tinnitus og plages ikke. Det viser at det går an å håndtere tinnitus, forteller hun.

– Man kan ha andre plager som gjør at tinnitus blir en tilleggsbelastning. Mange sliter for eksempel med depresjon og angst. Hvis du da får tinnitus i tillegg, så kan du ofte trenge hjelp.

Støyskader og overbelastning

– Det er litt genetisk hvor disponert man er for å få støyskader. Å utsette ørene for relativt høy lyd over lang tid og også veldig høy lyd over kort tid kan gi skade. Ørene er rett og slett ikke konstruert for å tåle det. Man kan få skader i det indre øret som ikke kan repareres. Det blir ikke bra igjen, sier hun.

– Hørselen er ikke en uuttømmelig ressurs for mange. Den kan skades. Du kan på en måte ikke gjøre det samme med øynene. Du kan ikke se deg svaksynt, men du kan høre deg hørselshemmet, forklarer Gjønnes.

Viktig hvordan pasientene blir møtt

Molde Sjukehus er et av de fremste stedene i landet på behandling av lidelsen. Dag Lyngve Sunde er øre-nese-hals-lege her og har i mange år interessert seg for tinnitus og fordypet seg i dette. 

– Tinnitus er i utgangspunktet et uspesifikt symptom som de fleste opplever innimellom. Internasjonale studier viser at cirka 17 prosent av befolkningen angir å ha tinnitus. 4–5 prosent av disse er plaget, mens det er 0,5–1 prosent som er veldig plaget, sier Sunde på telefon til Sykepleien.

Noen av dem som opplever tinnitus, blir etter hvert plaget. Opplevelsen blir forsterket, de sensitiviseres til tinnituslidelsen, som vi oppfatter som en kronisk stresslidelse. Følgeplager som søvnproblemer, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, muskelspenninger, nedstemthet, depresjon og angst er vanlige.

Ønsker mer kunnskap

– Det er viktig at pasienten blir møtt på riktig måte, sier han.

Den vanligste årsaken til at det går i en sensitiviserende retning, er nemlig negativ rådgivning fra helsepersonell, fastlege, audiograf uten spesialisering og familie. Det blir sagt feil ting som: «Dette må du leve med», «Det er permanent» og «Det finnes ingen behandling».

Sunde sier at fastlegene bør ha en optimistisk holdning overfor pasientene, oppfordre til aktivitet og å være i lydmiljø. Dersom det vedvarer, kan de også henvise til øre-nese-hals-lege eller audiograf så de kan få en status på hørselssystemet. Det er en fordel at pasienten er trygg på statusen på hørselssystemet sitt. Tinnitus er nært knyttet til nedsatt lydtoleranse, som det også er viktig å få behandlet.

Sunde ønsker mer kunnskap om tinnitus blant helsepersonell. Han kurser fastleger og foreleser ved Universitetssykehuset i Tromsø. Her gjennomføres et obligatorisk kurs i otonevrologi for dem som skal bli spesialister innen øre-nese-hals. De som tar etterutdanning, kurses også, men på forskjellige steder i landet. På Molde Sjukehus driver han også et rehabiliteringsopplegg for pasienter som består av dagsseminar og eventuell individuell oppfølging. Det å få kunnskap om og forståelse for hvordan øret og hørsel fungerer, er et viktig ledd i å takle lidelsen for dem som er rammet.

Fellesskap stimulerer mestring

– Det er viktig at helsepersonell i møte med en tinnituspasient skaper trygghet, er med på å ufarliggjøre reaksjonen på lyden og forklarer at det finnes god hjelp å få, sier generalsekretær Anders Hegre i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) i en e-post til Sykepleien.

Mange med tinnitus sliter med søvnproblemer, svimmelhet, konsentrasjonsvansker, sosial tilbaketrekning og depresjon. Noen kan oppleve å miste livsgnisten i en periode. Hegre mener helsepersonell spiller en sentral rolle i å fange opp disse, og at det derfor er viktig at de får mer kunnskap om lidelsen og om hvordan de skal møte pasientgruppen.

Landsforbundet tilbyr et fellesskap og stimulerer til rehabilitering og mestring. I tillegg har de et eget tinnitusutvalg og driver et kompetansesenter, HLF Briskeby. Her får tinnitusrammete mestrings- og rehabiliteringsopphold, og de treffer andre med samme lidelse, sier han.

– Det betyr at de kan snakke med og få hjelp av en som er i samme situasjon, som har levd gjennom utfordringene og funnet veier til å mestre hverdagen bedre, sier Hegre.

Tinnitus er i ferd med å bli et stort folkehelseproblem. Verdens helseorganisasjon (WHO) har slått alarm om at 1, 1 milliard unge mennesker står i fare for hørselsskader som følge av høy musikk rett i øret. Oppdatert kunnskap om hørselstap og tinnitus i befolkningen kommer gjennom den store folkehelseundersøkelsen, HUNT 4, som har oppstart til høsten.