Trenger sykepleiere til studie om foreldres søvn

Husker du Ina Bjørstad som sprang så hun holdt på å bli sprø når hun var på Haukeland universitetssjukehus med sin kronisk syke datter? Sykepleien skrev om henne før jul i nr. 11.

Der fortalte hun om hvordan hun måtte sitte nattevakt for datteren og ikke fikk et fast rom å hvile ut på. Hun måtte flytte etter datteren fra avdeling til avdeling og sov på kontorgulv og undersøkelsesrom.

Ingen på sykehuset har noen gang spurt henne hvordan hun og datteren opplever sykehusoppholdene, selv om de i snitt er på sykehus annenhver måned.

Borghild Løyland leste historien og ringte Bjørstad etterpå.

– Har en egen innsikt

Løyland kommer fra forskningsgruppa «Livskvalitet og smerteforskning» ved institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I et år har hun og forskerkolleger planlagt en todelt skandinavisk studie som skal se på søvn hos foreldre som har syke barn i og utenfor sykehus i Norge, Sverige og Danmark. Kanskje blir Canada og Island med også.

– Ina Bjørstad sitter på kunnskap som er viktig å ha med her. Vi forskere kan sitte ved våre pulter, men de som har kjent det på kroppen har en egen innsikt, sier Løyland.

Hele tanken med studien er at de skal klare å finne ut hva som fremmer søvn. Handler det for eksempel om hvordan sykehusavdelingene er organisert, eller hvor trygge foreldrene er på at barnet blir godt ivaretatt, eller handler det om helt andre ting?

– Jeg håper vi får kunnskap om hvilke faktorer som har størst betydning for foreldrenes søvn, og dermed får utviklet en intervensjon bygd på den kunnskapen. Deretter kan vi prøve det ut i en intervensjonsstudie for å sjekke om det virker eller ikke, sier Løyland.

Bjørstad endret spørsmålene

Bjørstad ble en slags brukerkonsulent for forskerne. Hun gikk gjennom spørsmålene som var laget, både til foreldre og til ledere på sykehusene. Så ga hun innspill. Blant annet til spørsmålet om hvilke råd man ville gitt foreldre om søvn dersom man selv var ansatt.

– Jeg ville blitt provosert av å få råd om søvn under innleggelser. Jeg opplever at det er ytre forhold som forstyrrer søvnen, og ikke egen søvnhygiene, sier hun.

Forskerne tok henne på ordet og strøk spørsmålet.

Andre spørsmål ble endret etter Bjørstads forslag. Nå får for eksempel også foreldrene et spørsmål som først kun var tiltenkt ledere: «Hvordan ville du planlagt et nytt sykehus med tanke på at søvnen hos foreldre skulle bli så bra som mulig når barna er innlagt?»

– Bjørstad har med dette arbeidet vært med å legge premisser for studien. Det er et veldig viktig bidrag, sier Løyland.

Gammel idé

Ideen til studien har Løyland båret på i mange år.

På 90-tallet var sønnen hennes innlagt på sykehus og Løyland merket at sykehusets personale forventet at hun som forelder skulle være der hele tiden, selv om hun også hadde et barn hjemme og full jobb ved en annen avdeling ved sykehuset.

Da hun seinere skulle gjøre en forskeroppgave, valgte hun å gå på barneavdelingen og se på søvnen til foreldre med akutt syke barn og foreldre til kronisk syke barn.

– De med akutt kritisk syke barn sov best, selv om deres barn var sykest. Det var nok fordi de akutt kritisk syke barna fikk sykepleiere hos seg hele tiden. Det fikk ikke de kronisk syke barna. Kanskje har vi organisert sykehusene slik at vi er avhengige av at foreldrene er til stede, sier Løyland.

Mange delstudier og ulike metoder

Første del av den todelte skandinaviske studien skal se på søvnen hos foreldre som har barn innlagt på sykehus. Den er igjen delt opp i tre studier med flere understudier. Den første har en litteraturgjennomgang for å samle all forskning på feltet. I tillegg skal den kartlegge hvordan sykehus organiserer foreldres søvn og undersøke barnas meninger.

Men ingen sykehus i Norge er rekruttert ennå.

– Vi planlegger å få med sykehus fra hvert land i den første delstudien. Vi vil også snakke med sykepleiere og ledere ved disse sykehusene, samt med foreldrene, barna og ungdommene selv, forteller Løyland.

Forskerne vil bruke både kvalitative og kvantitative metoder. De vil intervjue foreldre på hvert sykehus. I tillegg vil de ha en fokusgruppe med foreldre. Videre vil de rekruttere og følge opp flere hundre foreldre i hvert land som skal skrive søvndagbok og svare på spørreskjemaer. Noen foreldre vil også bli fulgt opp med kvalitative intervjuer.

Starter til høsten

Helseøkonomer skal også regne på hvor mye det koster samfunnet at foreldre tar seg av sine syke barn på sykehuset og hjemme.

– Men først må vi få etisk godkjennelse. Det er ulike regler for de ulike landene, så vi er nok ikke i gang før til høsten. Og så er det viktig at sykepleiere og ledere som jobber i sykehus vil ha oss der. Vi er avhengig av goodwill fra begge grupper, sier Løyland.

– Jeg synes det er bra at de ser på dette med søvnen, selv om det bare er en liten bit av det foreldre med alvorlig syke barn sliter med når de er på sykehus, sier Ina Bjørstad selv.

– Ta kontakt

Løyland oppfordrer ledere og sykepleiere på norske sykehus om å ta kontak t, hvis de har lyst til å bidra til studien. Hun påpeker at forskerteamet tror at de som ivaretar den praktiske løsningen av dette har viktig informasjon som forskerteamet kan dra nytte av, både i planleggingsfasen og gjennomføringen av studien.

– Søvnbehov har alle. Det er så grunnleggende. Du blir jo sjuk hvis du ikke får nok søvn. Og er det noe barn ikke trenger, så er det sjuke foreldre, sier hun.