– Mors følelser kan påvirke babyen i magen

Vi vet at rusmidler skader fosteret. Vi vet at miljøgifter, røyking og alkohol har den samme negative effekten. Men hva med mors negative følelser?

– Det er ikke bare hva mor spiser eller drikker som er avgjørende, men også hvor godt hun har det med seg selv, sier Anna Verwaal.

Besøker Norge

Den nederlandske sykepleieren har holdt TED-foredrag om hvordan tiden i mors mage og fødselen påvirker livene våre. Like før sommeren talte hun på en konferanse med over tusen leger og sykepleiere i Brasil. Nå besøker hun Norge, der publikum forventes å være atskillig færre. Hennes fagområde prenatal psykologi er omdiskutert, men likevel ikke mindre anerkjent enn at magasinet Times tidligere har viet det en hel forside.

Stor innvirkning på livet

Om moren lever med angst eller stress spiller en rolle, ifølge Verwaal. Det samme gjelder om fosteret er ønsket, eller ikke. Mors emosjonelle tilstand under graviditeten har stor påvirkning ikke bare på barnet, men også på hvordan livene våre blir som voksne. Det kan gi fysiske, mentale, emosjonelle eller relasjonelle avtrykk som vi følger også senere i livet.

– Fosterets utvikling blir bestemt av miljøet det lever i. Det moren spiser, drikker, føler og opplever i sine omgivelser påvirker hennes barns framtidige helse, intelligens og genetiske manifestasjon, hevder Verwaal.

Hun er opprinnelig fra Nederland, men har bodd og arbeidet store dele av livet i USA. På 1980-tallet jobbet hun et år på fylkessykehuset i Odda, og snakker fortsatt litt norsk. Verwaal underviser i og har en spesialisering innen mor-barn relasjonen.

Nyfødt med stress

Det fins lite forskning innen området, bevisene kritiseres for å være svake og målemetodene i denne typen studier er en utfordring. Samtidig støtter mange fagfolk teoriene innen prenatal psykologi, ikke minst fordi klinisk erfaring indikerer at mors følelser under graviditeten kan spille en rolle.

Ifølge Verwaal viser mer enn tre tiår med studier innen fagområdet følgende: Også foster har en kapasitet til læring og hukommelse, og det fosteret lærer i denne perioden bidrar til den psykologiske og personlighetsmessige utviklingen. Stress eller traumatiske hendelser i en tidlig fase har en langvarig effekt, som vil kunne observeres i ettertid gjennom individets atferd.

11. september

Hun viser til en studie som forteller at babyer som lå i mors mage da terrorangrepet 11. september og orkanen Catarina foregikk, ble født med posttraumatisk stressyndrom. Barna skal ha blitt påvirket av mors frykt og traumer.

Verwaal viser også til uttalelser fra den anerkjente forskeren Carla J. Shatz. Hun har sagt at våre kjerneegenskaper som menneske i vesentlighet blir formet i perioden før, under og etter fødselen. I denne perioden skapes forbindelser i hjernen i en svært høy hastighet, nemlig over to millioner forbindelser per sekund.

Hun forteller at barn som fødes for tidlig kan bli oversensitive i forhold til lys, lyd og berøring. De kan ofte ha en følelse av å måtte skynde seg. De som tilbringer lang tid i en inkubator, kan oppleve å føle seg isolert også som voksne.

– Berøringene på sykehuset hadde en praktisk hensikt, og var kanskje smertefulle eller skremmende. Som voksne er denne gruppen ofte sensitive for berøring fordi det kan trigge smertefulle minner. Denne gruppen kan også ha et ekstremt behov for fysisk nærhet, sier den nederlandske sykepleieren.

– Vi vet ikke hva effekten er

– Det stemmer at mors følelser kan påvirke barnet, bekrefter psykologspesialist Gro Vatne Brean i Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse.

Studier viser at stress og depresjon hos mor under graviditeten kan påvirke barnets utvikling på kort og lang sikt.

– Men vi vet ikke hva effekten av dette er for samspillet mellom den enkelte mor og barn, sier hun.

– Vi vet imidlertid at jo tryggere tilknytning et barn har til sine foreldre, jo bedre er det beskyttet mot å utvikle emosjonelle, sosiale eller kognitive problemer. Dette stemmer overens med kliniske erfaring. En som har blitt alvorlig sviktet som barn, reagerer sterkere på å bli forlatt senere, for eksempel av en partner, forklarer hun.

Litt i det blå

– Vi vet at fosteret kan gjenkjenner lyden av mors stemme. Det er da lett å tenke at mye sinne hos mor er negativt for barnet. Men vi vet ikke hva effekten av dette er, understreker Brean.

Hun legger til at mange av påstandene innen prenatal psykologi er litt i det blå, fordi dokumentasjon mangler og gode studier er utfordrende å gjennomføre. Samtidig viser klinisk erfaring at opplevelser i tidlige faser påvirker oss livet ut.

Graviditeten er en emosjonelt utfordrende tid for alle kvinner. Foreldrene tilpasser seg det ufødte og nyfødte barnets behov gjennom nevrobiologiske og hormonelle endringer.

– Å kjenne på både gode og vonde følelser i denne perioden er helt normalt. Men for noen kvinner blir de vonde følelsene gjennomgripende, forteller Brean.

– Mye virker inn

Bildet eller forestillingen mor har av fosteret i magen kan påvirke fødselen og den første tiden etterpå. Mors glede og positive forventninger kan fungere som en beskyttelse. Dersom mor derimot ikke føler tilknytning til det ufødte barnet, så kan det skape en risiko for barnets utvikling.

– Det er mye som virker inn på et barns utvikling, og å si at en spesifikk følelse eller opplevelse er mer skadelig enn noe annet er vanskelig. Vi må heller være oppmerksomme på at jo flere risikofaktorer, jo større er sjansen for skade. Noen gravide trenger slikt sett mer støtte enn andre, også for barnets skyld, sier psykologspesialisten.

Hun understreker at selv om en mor har strevd under graviditeten, kan barnet utvikler seg helt normalt.

– De aller fleste barn utvikler seg normalt. Barn har en medfødt evne til å tilpasse seg, og til å søke det de trenger. Barnets gener, temperament, det generelle omsorgsmiljøet etter fødselen, trygge voksne og andre miljøfaktorer er viktige elementer i det store bildet. Vi må bare ha ekstra oppmerksomhet og støtte å kunne tilby de som trenger det, sier hun.

Operert uten bedøvelse

Anna Verwaal mener vi bør være mer nysgjerrige på hva vi gjør i dag, som er feil. Mye vi aksepterte for bare få tiår siden, ville vi aldri gjort i dag.

– Helt fram til 1992 ble spedbarn operert uten skikkelig bedøvelse, minner hun om.

– I dag anser vi praksisen som galskap. Babyene fikk kun muskelavslappende medikamenter. Det ble hevdet at nervesystemet ikke var utviklet nok til å føle smerte, og at babyene ikke kunne huske at den ble operert.

Det er heller ikke så mange tiårene siden nyfødte ble holdt opp ned etter føttene idet de kom ut.

– De holdt dem opp ned og dasket dem på rumpa. I dag blir praksisen ansett som horribel. Ingen ville gjøre noe slikt.

Vi tok tidligere også røntgen av den gravides bekken. Vi ville aldri gjøre det i dag, sier Verwaal.

Selv er hun overbevist om at tidlige minner påvirker oss, til tross for at vi ikke husker hendelsene. Gjennom yrkeskarriere har hun sett og hørt mye som har fått henne til å tenke at det må stemme at kroppen husker hendelser hjernen ikke memorerer.

Alles ansvar

Verwaal konkluderer med at vi bør være føre var, og understreker at ansvaret ikke bare hviler på den gravide, men også på dem som er rundt henne. Støtten fra andre betyr enormt mye, ifølge den nederlandske sykepleieren. Hvordan en baby blir ønsket velkommen til verden påvirker barnets følelse av trygghet, selv-verdi og tilhørighet. Det igjen påvirker evnen til å skape sunne relasjoner basert på kjærlighet, empati og tillit.

– Er du partner, venn, kollega, familiemedlem eller nabo til en gravid kvinne? Da kan du bidra positivt, gjennom din støtte, sier hun.

– Å lære om tiden i mors mage kan hjelpe oss alle til å forstå og til å forbedre livet vårt i dag, uansett alder. Og dette handler ikke bare om fosteret, og barnet senere som voksen. Dette handler om å forme framtidens menneskehet.