Lindrer smerte om dagen, skriver om kvelden

Maria er 16 år og vilt forelsket i Johannes. Tankene kverner i et mer og mer tvangspreget mønster. Moren leser Knausgård og snakker med engler. Faren er revisor og har en venninne med veldig lange bein.

Kristi Furubotn er aktuell med sin fjerde bok.

Lett å påvirke

Med fortellingen om Maria vil hun få frem hvor sårbar man er som ung.

– Jeg følte meg veldig sårbar selv, forteller hun på telefon fra Stavanger.

– Fra jeg var 14 til 17 kom jeg inn i et religiøst miljø som var opptatt av hvor syndige vi er. Det gjorde meg så redd, samtidig som jeg ikke kom ut av det. Den erfaringen viser meg hvor lite som skal til for å påvirke unge mennesker veldig.

Ga en viss glede

Maria har en venninne med en svært religiøs far, og som er i overkant opptatt av unge jenters bluferdighet. Hans invaderende formaninger er vonde å lese, men Furubotn sier hun moret seg med å karikere han.

– Det ga meg en viss glede å få det ut, sier hun.

– Jeg har hørt så mye teit. Snakket om synd og kropp er forferdelig å legge på unge mennesker. De tar det så veldig alvorlig.

Men understreker at hun er glad i noen religiøse miljøer.

Må ikke skrive

Furubotn er utdannet både operasjonssykepleier og anestesisykepleier. Nå jobber hun blant annet på Smerteklinikken på Stavanger universitetssjukehus. Etter jobb spiser hun, tar en joggetur, kanskje et isbad og så skriver hun når hun har lyst. I perioder hver dag.

– Men jeg må ikke skrive, sier hun.

– Jeg tror ikke det er så lett å få skrivesperre når man har en jobb.

Noen ganger har hun tenkt på å bli forfatter på heltid, men tror hun kunne blitt litt nevrotisk av det.

– Det bra med å være sykepleier er at man får tankene bort fra indre prosesser. Det er greit å ha et real life, sier hun og ler litt.

Annerledes enn jobben

Hun kjenner ikke til andre anestesisykepleiere som gir ut romaner.

– Å være forfatter er veldig annerledes fra anestesisykepleie, som er veldig actionorientert.

Men hun opplever mye støtte fra kolleger.

– De kom til bokslippet, så det var nok det tryggeste stedet å oppholde seg den dagen.

Maria og hennes besatthet av Johannes ligger nærmere psykiatri enn anestesi. Furubotn forteller at hun trodde hun ville like å jobbe i psykiatrien, men at det ikke er noe for henne.

– Jeg liker å handle, sier hun.

Ikke alltid som vi tror

Boken håper hun vil nå frem til unge mennesker.

– I tillegg til å handle om sårbarhet, handler den også om hvordan det vi tenker og tolker ikke nødvendigvis er sant. Og at mennesker ikke alltid er så gode som vi tror.

– I bunn og grunn handler det om å bevare sitt egenverd og sin integritet. Ikke kaste alt over bord, selv om vi blir forelsket.