Krim, barn og organer

Bildet viser Kristine Lindhøy som holder romanen sin.
FORFATTER: Organhøsteren er Kristine Lindhøys andre bok, men første krim. 

Kristine Lindhøy valgte en uvanlig måte å få blest om organdonasjon på: Hun skrev krimbok.

Boken Organhøsteren kretser rundt alle foreldres mareritt: Barn som kidnappes. Og for å gjøre det enda verre: Barna som kidnappes har det til felles at de er organtransplanterte og avhengige av medisiner.

Vil utfordre

– Litt morbid tema?

– Ja, innrømmer Kristine Lindhøy, på telefon fra Sande i Vestfold.

– Jeg ville utfordre, men har forsøkt å balansere innenfor grensene for hva som er greit. Målet mitt er å få flere til å snakke om organdonasjon, både om det å gi og få organer.

 - I litt uvanlig form?

- Ja, sier hun og ler litt.

- Jeg hadde lyst til å skrive krimbok og ved å bruke et tema jeg er interessert i fikk jeg kombinert to ting jeg er opptatt av.

Kjenner på frykten

Lindhøy har tidligere skrevet en selvbiografisk bok, Sidespor, om å ha to barn med spesielle behov. Hun tror foreldre med syke barn tenker mer på organdonasjon enn dem med friske barn, og at de bedre vet hvor lite som kan skille friskt og sykt.

– De som leser den kan kanskje kjenne på frykten mange med syke barn lever med, tror hun.

Hjelp fra fagfolk

Organhøsteren er fiksjon, men er lagt så tett opp til virkeligheten som mulig, med blant annet hjelp fra lokalt politi og transplantasjonsteamet på Rikshospitalet.

– Å hjelpe til med en krim var nok å gå litt utenfor boksen, men jeg tror de synes det var artig, sier hun.