fbpx Sykepleierleder raser mot kommunal lønnspolitikk Hopp til hovedinnhold

Sykepleier­leder raser mot kommunal lønnspolitikk

Bildet viser to fingre som løfter noen mynter fra en stabel.
LIKELØNN: Den høye lønnen til en ny kommunalsjef har skapt debatt i Porsgrunn. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Lønnen til en ny, mannlig kommunalsjef var det som fikk begeret til å flyte over for Sykepleierforbundets hovedtillitsvalgte i Porsgrunn. Siri Sørli kaller kommunens lønnspolitikk diskriminerende.

Likelønnsdebatten blomstret opp i Porsgrunn da det ble kjent at den nyansatte, mannlige kommunalsjefen for by- og kulturutvikling, Øistein Brinck, ville få en lønn på 950 000 kroner.

Dette var henholdsvis cirka 70 000 og 60 000 mer enn hans to kvinnelige kommunalsjefkollegaer, det etter at begge disse hadde fått en lønnsøkning på rundt 80 000 etter årets lønnsforhandling.

Lar markedet styre

En av dem som reagerte, var hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i kommunen, Siri Sørli, som lenge har vært kritisk til Porsgrunns lønnspolitikk.

 ­– Lønnspolitikken er ikke nødvendigvis kvinnediskriminerende, men det foregår en diskriminering mellom de mannsdominerte og de kvinnedominerte yrkene, hevder hun.

Sørli mener Porsgrunn har tradisjon for å la markedet styre i langt større grad i mannsdominert sektor, mens det i liten grad rekrutteres ved hjelp av lønn til for eksempel sykepleierstillinger.

Bildet viser Siri Sørli, hovedtillitsvalgt for NSF i Porsgrunn kommune.
Siri Sørli, hovedtillitsvalgt for NSF i Porsgrunn kommune. Foto: Privat

Sørli mener det er blitt mer utfordrende å rekruttere sykepleiere til kommunen.

– Enkelte stillinger må allerede nå lyses ut flere ganger, spesielt nattstillinger og vikariater, og antall søkere varierer mye fra virksomhet til virksomhet.

Peker på ulike markeder

Det ovennevnte sprik mellom lønnen til mannlige og kvinnelige kommunalsjefer, begrunner rådmånn i Porsgrunn kommune, Per Wold, med at det er snakk om forskjellige markeder og yrkesgrupper.

­– Skal vi ha de beste, må vi betale, uttalte Wold til Porsgrunns Dagblad, med henvisning til nyansettelsen.

Sørli hevder på sin side at Wold har misforstått om han mener han har anledning til å bruke markedslønn i ansettelsen av ny kommunalsjef.

– Markedslønn kan kun brukes om man har problemer med å rekruttere til en stilling. Her var det 26 søkere, mange i denne sammenhengen, sier hun.

(Se listen over søkere i egen spalte til høyre i denne saken.)

Ville utlyst på nytt

HR-sjef i Porsgrunn kommune, Heidi Gule, forteller, på vegne av sin arbeidsgiver, at det var få kvalifiserte blant søkerne til kommunalsjefstillingen, og at Øistein Brincks kompetanse ga grunn til å gå høyere enn grunnlønnsnivået for de andre kommunalsjefene.

– Om ikke Brinck hadde takket ja til stillingen ville den ha blitt lyst ut på nytt, sier hun.

Spesielle tilfeller

I Porsgrunn kommunes lønnspolitiske plan står det følgende:

«I spesielle tilfeller kan markedssituasjonen (konkurransen om arbeidskraften) inngå i lønnsvurderingen. Markedsfaktor og behov for å bruke høyere avlønning skal i så fall kunne dokumenteres.»

– Den lønnspolitiske planen er vårt overordnete dokument, sier Gule.

Hun understreker ellers at virksomhetsledere ikke skal sette lønn ved tiltreden uten å ha samrådd seg med hovedtillitsvalgt og HR-sjef, og at det er slik det også praktiseres i kommunen.

Sjeldnere behov for markedslønn

Når det gjelder bruk av lønn i rekrutteringsøyemed, vedgår Gule at det kan virke som virksomhetsledere innen typiske kvinnedominerte yrker sjeldnere har behov for å bruke markedslønn for å tiltrekke seg arbeidskraft.

– Kommunens virksomhetsledere i kvinnedominerte yrker gjør det de kan for å gi en god og riktig avlønning når de rekrutterer nyansatte – basert på hovedtariffavtalens bestemmelser, relasjoner til våre lokale lønnsnivå, uttelling for relevant kompetanse og også i noen tilfeller antesiperte alderstillegg.

– Handler om marked

Hun avviser samtidig at bruk av markedslønn i kommunen har noe med kjønn å gjøre.

– Det vi snakker om, er markedet innenfor yrkesgrupper, og særskilt kompetanse som vi er avhengig av å hente inn. Det brukes for eksempel markedslønn for kvinnelige ingeniører, vel så mye som mannlige, sier HR-sjef Heidi Gule.

Markedslønn kan kun brukes om man har problemer med å rekruttere til en stilling.

Siri Sørli

Skal vi ha de beste, må vi betale.

Per Wold
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.