Den forbudte kjærligheten

Gjennom utallige romaner, filmer og sentimentale popsvisker er vi alle oppdratt i troen på at kjærligheten overvinner alt. At to mennesker som forelsker seg – på tross av andres fordømmelse, på tvers av ethvert sosialt gap – bør få hverandre til slutt.

Likevel finnes det sammenhenger der forelskelser helst skal fornektes. Der du innstendig oppfordres til å holde dine private følelser i sjakk og akseptere at den du liker så godt, ikke kan ha noen plass i ditt kjærlighetsliv.

Helsevesenet er en slik sammenheng.

Hilde og Anders

- Jeg mener at alle mennesker må ha sin frihet til å velge livsledsager, sier Hilde Ågot Valleraune.

For noen år siden møtte hun Anders Gjestvang. Valleraune var omsorgsarbeider i Lillehammer kommunes hjemmetjeneste. Han var en bruker av tjenesten.

I 2013, flere år etter at Valleraune hadde sluttet i arbeidslaget som ga faste helsetjenster til Gjestvang, ble de to et par.

Valleraune varslet arbeidsgiver om situasjonen for å unngå å bli satt opp på enkeltvakter hjemme hos Gjestvang og dermed risikere rollesammenblanding.

Arbeidsgiver rapporterte forholdet til Fylkesmannen, som valgte å melde saken inn for Helsetilsynet.

Anders Gjestvang og Hilde Ågot Valleraune møttes da hun var omsorgsarbeider og han pasient.

Begrenset autorisasjon

I fjor høst vedtok Helsetilsynet å gi Valleraune såkalt begrenset autorisasjon. Det innebærer at hun, på grunn av sin relasjon til Anders, må få oppfølging av en faglig veileder, jevnlig skrive egenrapporter til Helsetilsynet og dessuten gå til personlig veiledning hos psykolog eller psykiater.

Valleraune mener selv hun fulgte reglene og meldte fra slik hun skulle.

- Hadde Anders hatt demens, rusproblemer eller en psykisk lidelse kunne jeg forstått det. Men han er en frisk og ressurssterk mann – en bedriftsleder som driver et firma med ni ansatte, påpeker Valleraune.

- Friske, voksne og oppegående mennesker bør ikke straffes for å bli glad i hverandre.

Uklare roller

En rekke yrkesgrupper har strenge forbud mot intime og personlige forhold mellom profesjonsutøvere og klienter. For å unngå misbruk, tillitsbrudd og uklare roller, er den slags regulert av både lovverk og interne etikkregler.

Ikke minst gjelder dette helsearbeidere med autorisasjon, og det er liten tvil om at slike regler trengs.

Særlig innen psykiatrien og rusomsorgen rapporteres det om mange overtramp der helsearbeidere har hatt seksuelle relasjoner med klienter og pasienter i en sårbar livssituasjon. Mannlige helsearbeidere mellom 40 og 60 år er overrepresentert i statistikken. Helsetilsynet regner med at det er store mørketall.

En amerikansk studie fra noen år tilbake viste at 7 prosent av mannlige og 1,5 prosent av kvinnelige terapeuter hadde vært seksuelt involvert med pasientene sine.

Nulltoleranse

- Utgangspunktet er en nulltoleranse for private, intime relasjoner mellom pleiere og pasienter, understreker assisterende direktør i Helsetilsynet, Heidi Merete Rudi.

Hun ønsker ikke å uttale seg om enkeltsaker, men understreker hver tilsynssak behandles individuelt og grundig.

- I bunnen ligger en forståelse av at slike relasjoner ikke er likeverdige, da den ene parten er, eller har vært, avhengig av tjenester som den andre skal yte. Men problemstillingen reiser både faglige og etiske spørsmål, og det er derfor krevende saker å konkludere i. Det er mange etiske refleksjoner rundt denne problematikken, sier Rudi.

Forståelige følelser

- Det er en kjent sak at folk gjerne forelsker seg i mennesker man eksponeres for regelmessig og over tid.

Det sier psykolog og parterapeut Andreas Løe Narum.

Han mener at det fra et psykologisk synspunkt ikke er vanskelig å forstå at forelskelser kan oppstå i en omsorgssituasjon.

- Dersom man treffes regelmessig i en setting der begge gjør det de kan for å være hyggelig mot hverandre, er det bare menneskelig at følelser oppstår. I omsorg vil det nesten uansett finnes et element av intimitet.

Empatiske pleiere

Narum tror at mennesker som velger seg omsorgsyrker, ofte kan ha sterke empatiske karaktertrekk, og at det kan være vanskelig å ha med andre mennesker å gjøre over tid uten å bli glade i dem, også på et privat plan.

- Derfor er det viktig at man trenger regler på dette feltet, da det vil være lett å såre og skade andre. For psykologer er det helt ulovlig å innlate seg med en klient, fordi man befinner seg i en skjev maktrelasjon.

Dersom upassende følelser først oppstår i en omsorgssituasjon, enten det er pasienten eller pleieren eller begge som forelsker seg, mener Narum det neppe vil være psykisk skadelig å måtte undertrykke slike impulser.

- Det å undertrykke en forelskelse kan selvsagt kjennes tungt og naturstridig, og man kan bli sint på verden og reglene. Men det er neppe mer skadelig enn i andre situasjoner med ulykkelig forelskelser.

Maktubalanse

I en artikkel om tematikken på  Helsetilsynets hjemmeside heter det blant annet at «etablering av nære personlige relasjoner mellom helsepersonell og pasienter er i strid med kravet til forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp i Helsepersonelloven § 4. Det anses som misbruk av tillit som er grunnlaget for å yte og ta i mot helsehjelp».

Tilsynet begrunner dette blant annet med at «forholdet mellom pasient og behandler er preget av en ubalanse i makt i og med at en skal hjelpe og en skal motta hjelp. Det medfører at pasienten vil være sårbar og avhengig av den som skal hjelpe.»

Det understrekes også at helsepersonell uten helsefagutdanning eller autorisasjon, bør kjenne til hvilke grenser som gjelder og at det er arbeidsgiver ansvar å gi opplæring i dette.

Blant annet bør man forklare helsepersonellets ansvar for å sørge for at det ikke utvikles private eller seksuelle relasjoner til pasienter, selv om pasienten ønsker dette, hvordan man håndterer forelskelser og ansvaret man har for å ikke utvikle private eller seksuelle forhold til tidligere pasienter.

Jevnbyrdige forhold

Et vesentlig spørsmål er hvor grensene går for at man skal kunne snakke om et jevnbyrdig forhold.

- Vi har mange eksempler på at pasienter hårdnakket har hevdet at forholdet er basert på likeverd og respekt, sier Helsetilsynets Heidi Merete Rudi.

- Et særtrekk i disse sakene, er at det tar lang tid før pasienten erkjenner eller opplever de negative konsekvensen av forholdet, og gjerne ikke før etter at forholdet er over.

En risikofaktor som krever spesiell oppmerksomhet er dessuten avprofesjonalisering av behandlingssituasjonen, for eksempel ved at helsetjenester ytes i pasientens private hjem eller andre steder utenfor helseinstitusjoner.

- Dette blir det mer og mer av, og da må man være ekstra observant, sier Rudi.

Benbrudd vs. samlivsbrudd

Omfang og type helsetjenester som ytes er én faktor som spiller inn. Tidsperspektivet et annet.

Er for eksempel pleier/pasient-forholdet grundig avsluttet for mange år siden? Er pasienten blitt behandlet for benbrudd eller for psykiske reaksjoner etter et samlivsbrudd?

Disse nyansene diskuteres i en uttalelse fra Rådet for legeetikk fra 2011, gjengitt på Tidsskriftet.no: «Hvis for eksempel en kirurg opererte en pasient for en tilstand som pasienten fullt ut ble helbredet for, og det siden ikke har vært noen lege-pasient-relasjon, mener rådet at § 7 ikke er til hinder for at det kan utvikles et kjærlighetsforhold relativt kort tid etter operasjonen.»

- Selv om hver sak vurderes individuelt, vil det kunne tenkes lege-pasientforhold som har vært av en slik karakter at det fra et tilsynsmessig ståsted vil være en ubalanse i maktforholdet for all fremtid, for eksempel ved langvarig psykiatrisk behandling, påpeker Rudi i Helsetilsynet.

Stor oppmerksomhet

Saken til Hilde Ågot Valleraune og Anders Gjestvang har fått mye oppmerksomhet, blant annet av NRK Hedmark og Oppland, lokalavisa Gudbrandsdølen Dagningen, på sosiale medier og hos bloggere som Geir Arne Hageland og Knut Sparhell.

Støtten og sympatien fra venner, kollegaer og ukjente har, ifølge Valleraune selv, vært massiv.

Mange har reagert på at det de mener burde vært en positiv sak om kjærlighet, nærmest blir behandlet som en overgrepssak, med Anders som et misbrukt offer.

- Jeg synes det hele er fryktelig urettferdig, så lenge Anders er frisk. Han har ingen diagnose og trenger ingen beskyttelse, mener Valleraune selv.

Har klaget

Valleraune har nå klaget Helsetilsynets vedtak inn for Statens Helsepersonellnemd, der den ligger til behandling i dag.

- Dette går på yrkesstoltheten løs. Jeg vet jeg er en god omsorgsarbeider. Det er jo ikke slik at jeg legger meg etter alle gutter i rullestol! Det er bare Anders jeg vil ha.