– Flere overlever med riktig bemanning

Sykehus skal helst gjøre pasienter friske. Men de siste tiårene er det blitt mer og mer oppmerksomhet rundt at pasienter kan bli skadet på sykehus. Pasientenes egne, komplekse helsetilstand gjør dem sårbare for komplikasjoner, men de kan også være utsatt for feil eller mangelfull behandling.

Kultur

– Det er iverksatt mange tiltak, men varige endringer lar vente på seg, sier Christine Raaen Tvedt, førsteamanuensis ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo. 
Hun har nettopp disputert med en avhandling om kvalitet og sikkerhet i sykehus.
– Det er indikasjoner på at problemet kan ligge i organisasjonen, og at det er viktig med kunnskap om disse så organisasjonen kan tilpasses for å skape varige endringer.

Uforutsigbart

Hun sammenlikner sykehuset med et urverk. Akkurat som en klokke er et sykehus avhengig av at hver enkelt del er helt riktig sammensatt for å fungere perfekt. Men i motsetning til et urverk, som drives helt maskinelt, må sykehuset ta høyde for uforutsigbarhet.
– Sykehusene drives i stor grad av menneskene og samspillet mellom dem, sier Tvedt.
– Men det fins liten kunnskap om hvilke faktorer menneskene i sykehuset mener er viktige for kvalitet og sikkerhet. 

Objektivt

Derfor brukte Tvedt svar fra nesten 4 000 sykepleiere i direkte pasientarbeid, og fant fire faktorer som var viktige for hvordan de vurderte kvalitet og sikkerhet. Faktorene var:
– Pasientsikkerhetsledelse
– Adekvat bemanning
– Forholdet mellom leger og sykepleiere
– Bruk av kvalitetssystemer 
Spørsmålet var om disse faktorene korresponderte med mer objektive mål for kvalitet og sikkerhet. Så Tvedt undersøkte sammenhengen mellom dem og postoperative sårinfeksjoner og 30 dagers overlevelse.

Kompetanse

Sykepleiernes oppfatning av bemanning hadde sammenheng med 30 dagers overlevelse og forekomst av postoperative sårinfeksjoner. På sykehus der sykepleierne oppfattet bemanningen som adekvat, var det færre slike infeksjoner og høyere 30 dagers overlevelse.
– Tall for den faktiske bemanningen slo ikke ut på vurdert kvalitet og sikkerhet etter eller 30 dagers overlevelse, sier hun.
Studier fra utlandet har vist at antall personer på jobb påvirker sikkerhet og kvalitet. At hun ikke fant tilsvarende, tror Tvedt skyldes at norsk helsevesen har bedre bemanning enn mange andre land, og at andre forhold blir viktigere når en viss terskel for bemanning er nådd.
– Det at bemanningen oppfattes som adekvat er satt i sammenheng med forhold som tverrfaglig samarbeid, erfarne kolleger, tilgang på støttepersonell og mulighet for å diskutere faglige spørsmål, påpeker hun.
– Det handler antakelig i større grad om hvordan personell og ressurser er fordelt, enn hvor mange pasienter den enkelte sykepleier er ansvarlig for. For å si det litt klisjéaktig: At rett person er på rett sted til rett tid. 
At hun påviste en sammenheng mellom adekvat bemanning og kvalitet og sikkerhet, var ingen stor overraskelse.
– Men jeg ble litt overrasket over at det slo ut i et såpass lite materiale. 
I doktorgradsarbeidet sammenliknet Tvedt 35 sykehus. 

Overrasket

Forskningen ga også noen uventete resultater. Når det gjaldt pasientsikkerhetsledelse og bruk av kvalitetssystemer, var det en negativ sammenheng med noen kvalitetsmål. Tvedt sier det overrasket henne, men understreker at sykehus er komplekse organisasjoner.
Hun fant heller ikke at forholdet mellom leger og sykepleiere påvirket objektive mål for kvalitet og sikkerhet. Det synes hun er litt rart.
– Men spørsmålene til sykepleierne gikk ikke på samarbeid, men på relasjon. I Norge er det generelt god relasjon mellom sykepleiere og leger.

Praksis

Tvedt sier det er veldig viktig å forske videre på sammenhengen mellom organisatoriske forhold og pasientsikkerhet. 
I sitt arbeid har hun blant annet brukt norske data fra RN4CAST, en stor europeisk studie som omfatter 12 land, og der er bare sykepleiere spurt. Det mener hun er en begrensning ved arbeidet hun har gjort, og at i fremtidige studier bør også andre yrkesgrupper involveres.
Spørreskjemaet som ble brukt i RN4CAST er heller ikke utfyllende for å beskrive en organisasjon. Det er utviklet for å kartlegge sykepleieres arbeidsvilkår, og Tvedt kan ikke utelukke at man kunne fått andre svar ved å stille andre spørsmål.
– Hvilke følger bør funnene dine få i praksis?
– Vi må se nærmere på hva sykepleieres oppfatning av bemanning betyr. Det vil si, ledere og sykepleiere som er i prosessene må se nærmere på det, slik at de mest hensiktsmessige måtene å fordele personell og ressurser på kan identifiseres.