Slår antibiotika-alarm

Tidligere helseminister i Sverige, Bo Könberg la i forbindelse med Arendaluka fram helseutredningen om « Det fremtidige nordiske helsesamarbeide t».

I utredningen går det fram at det i perioden 1930-1970 ble gjort 20 nye oppdagelser på antibiotika-området. I perioden fra 1970-1987 er det registrert to nye gjennombrudd. Etter den tid er det ikke gjort nye funn.

– Dette er en trussel mot den globale helsen, ifølge Könberg.

Flere undersøkelser viser at Island, Finland og Danmark har et høyere antibiotika-forbruk enn Norge, samtidig som Norge forbruker mer enn Sverige og Færøyene.

Ber om milliardbruk

Den tidligere helseministeren foreslår i utredningen blant annet en storsatsing tallfestet til 75 milliarder svenske kroner hos de «rike landene"» over fem år. 2,5 milliarder svenske kroner belastes budsjettene i Norden. Dette for å utvikle kontrollsystem og skape belønning for å bringe fram ny antibiotika.

Direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet ønsker pengebruken velkommen.

– Forslaget er bra, men det må kobles til vaksiner. Et annet er at det er en global utfordring som er gigantisk. Det vil kreve global regulering. Norden må stå sammen i det globale bildet, og det haster, mener Stoltenberg.

Global utfordring

Helseminister Bent Høie (H) åpner ikke sjekkheftet uten forbehold.

– Det er meningsløst å bruke penger på å utvikle antibiotika som hives ut i et ukontrollert system som fører til resistens med en gang, sier Høie.

– Selv om vi i Norden kan si at vi er blant de beste i verden, så er dette et problem som ikke løses nasjonalt, men internasjonalt.

Legeforeningens president Hege Gjessing ønsker handling nå.

– Vi må gjøre dette nå og ikke vente. Dersom vi sitter i en situasjon der antibiotika ikke virker lenger, så er vi i en alvorlig situasjon, og da vil det haste. Da er det ikke sikkert at vi har nok tid, sier Gjessing.

Nordisk ministerråd vil på møte i København i oktober behandle utredningen.