Teknologi innen helse og omsorg er blitt et uttalt satsningsområde. Politikere og arbeidsgivere vil ha mer forskning for å finne gode teknologiske løsninger. Ofte er begrunnelsen at det i fremtiden ikke vil være nok hender til å utføre alle behandlings- og pleieoppgavene dersom vi skal fortsette å jobbe som i dag.

Helsearbeidere må altså ta i bruk mer teknologi i fremtiden. Teknologene er for lengst satt på saken. Men "å tre teknologi ned over hodet på folk" er sjelden vellykket, mener ingeniør og rådgiver i Oslo Medtech, Egil Utheim.

– Vi må snu prosessen og spørre sykepleiere ute i virkeligheten hva de ønsker seg. Så kan vi ingeniører og teknologer komme med forslag til hvordan behovene kan løses. På den måten får de som skal bruke teknologien i det daglige et eierforhold til verktøyet de skal bruke, sier han

Dette er utgansgpunktet for "Jeg skulle ønske at ..." -seminarene.

Løsning på ett minutt

Forskningsparken ved Universitetet i Oslo setter rammen for dagens "Jeg skulle ønske at ..." -seminar. Det tolketjenesten som skal fortelle om utfordringer de møter, mens teknologer og leverandører skal lytte. Til slutt skal hver teknolog få ett minutt for å fortelle hva de kan bidra med for å finne gode løsninger.

– Det er sjelden slik at det er én leverandør, eller ett teknisk system kan løse komplekse problemer. Jobben vår blir å koble sammen mennesker og produkter slik at man totalt får gode løsninger. Målet med seminarene er at ethvert problem finner en løsning, sier Egil Utheim.

På dagens seminar er det samlet rundt 50 mennesker. Alle lytter, og for anledningen er det leid inn to tolker.

– På den måten kan alle som er til stede få oppleve hvordan det føles å se noen snakke mens man får annen lyd på ørene, sier han.

Verken kald eller farlig

I prosjekter Utheim selv har vært involvert i, ser han at pleiepersonalets skepsis endrer seg når de opplever at teknologien er til hjelp for pasientene.

– Det er ikke slik at teknologi skal erstatte pleie og behandling, men være et tillegg, sier han.

– Teknologi trenger verken være kald, upersonlig eller farlig, sier Utheim og viser til robotselen Paro som brukes på et sykehjem i Vestfold.

At sykepleiere er skeptiske synes ikke Utheim er så rart.

– Sykepleiere har gjerne valgt akkurat dette yrket fordi de ikke ønsker å jobbe med teknologi. De vil jobbe med mennesker.

Utheim mener sykepleiere selv må komme på banen og påvirke hvilke teknologiske hjelpemidler som skal utvikles.

– De sitter på kunnskap om behovene ute i virkeligheten. Vi ingeniører sitter på kunnskap som kan løse dem, sier han.

Wii

Et eksempel på teknologi som gjør hverdagen morsommere er forskjellige sportsspill som for eksempel fins i Nintendo Wii. Det brukes for å aktivisere demente på flere institusjoner, kanskje til en runde bowling.

– Vi ser at de demente lyser opp mens de holder på. Det er ikke sikkert de husker at de har spilt bowling, men de blir roligere og noen kan redusere medisineringen. Selv om de demente ikke blir klarere i hodet, blir de bedre i bowling jo mer de spiller. Det virker som om musklene har hukommelse, forteller Utheim.

I tillegg er det en aktivitet som de demente kan drive med sammen med sine barn og barnebarn.

– Det setter en hyggeligere ramme, sier han.

Bibloteket i Drammen har opprettet en spillgruppe som er rettet mot demente i tidlig fase. Den kaller seg seniorgamer og har blant annet egen Facebook-gruppe.

LES: Spill på resept

Motiverer

– Spill er noe mange voksne tenker er underholdning og kun det. Vi ser at det egner seg godt i rehabilitering og aktivisering. Alle spill er bygd opp ut fra fire hovedtanker: Det skal motivere, det gir deg mål eller en oppgave som skal løses, du får umiddelbar respons og det gir mestring. Spill er bygget opp for å gi spilleren positiv feedback. Istedenfor å fokusere på alt pasienten ikke klarer, gir spill en mestringsfølelse som fokuserer på det man får til. Det virker motiverende på mange, sier Egil Utheim.

Når det er sagt, understreker Utheim at ikke alle kan spille samme spill.

– Man må finne noe som passer den personen som skal trene. Dersom det er for vanskelig, blir det bare enda en ting man ikke mestrer, sier han.

Spill på resept

Lege Charlotte Lunde jobber på avdeling for kompleks epilepsi-SSE ved Oslo universitetssykehus. Hun er i ferd med å starte opp et forskningsprosjekt på barn mellom 9–15 år med bruk av dataspill.

– Spillene skal brukes til å trene opp arbeidsminnet og er rettet mot barn med konsentrasjonsvansker og ADHD, sier hun.

Lundes hypotese er at arbeidsminnetrening ved hjelp av dataspill er minst like effektivt mot ADHD-symptomer hos barn og unge med epilepsi som sentralstimulerende midler.

– Dersom disse barna som allerede er medisinert for en epilepsidiagnose, kan slippe medisiner også mot ADHD, ville det være fantastisk, sier hun.

Noen år frem i tid

ØNSKER:På "Jeg skulle ønske at" - seminarene finner problemer sine løsninger.

Charlotte Lunde skal starte testingen med barn i løpet av mai dersom alt går etter planen. Resultatene vil ikke foreligge før om et par år. – Hvorfor bestemte du deg for å forske på nettopp dette? – Jeg har jobbet i barne-tv og som nyhetsjournalist i 10 år. I tillegg har jeg studert litteraturvitenskap. Jeg gikk kanskje derfor inn i medisinen med et litt annet blikk enn mange andre. Jeg er kanskje ikke så bundet av en spesiell faglig måte å tenke på. Enten vi liker det eller ikke: Barn og unge i dag spiller mye spill og behersker en iPad før de kan gå. Det er derfor viktig å utforske om disse plattformene kan brukes i behandlingssammenheng, sier hun. Underholdningsindustrien har 30 års forsprang når det gjelder å utvikle motiverende spill. Det er derimot et helt nytt område for helsevesenet. – Det er gjort en del forskning på bruk av dataspill som behandling for ADHD, men ikke på grupper med både ADHD og epilepsi. Jeg ønsker å se nærmere på om arbeidsminnetrening med dataspill også kan ha effekt på epilepsipasienter, sier hun. Men for at det skal trene opp arbeidsminnet, er det spesielle spill som må benyttes. – Det er kommet noen medisinske spill på markedet, og det vil helt sikkert komme flere. Noe av problemet i dag er at de ofte er mye kjedeligere enn de kommersielle, sier hun.   RoboMemo Charlotte Lunde har valgt å bruke RoboMemo i sitt prosjekt. – Det er testet i flere studier og har vist effekt på ADHD-problemer hos barn, sier hun. Barna som skal bli med i studien må trene sammen med en voksen. – Vi er derfor avhengig av at foreldrene stiller opp, sier hun. Barna skal deles inn i to grupper. – Gruppe 1 skal trene RoboMemo i 30 minutter hver ukedag i fem uker. Gruppe 2 får tradisjonell ADHD-behandling med metylfenidat i minimum fire uker, sier hun. Presisering: I billedtekst i saken som står i Sykepleien, skriver vi at lege Charlotte Lunde håper at hennes forskningsprosjekt kan bidra til at barn med epilepsi kan redusere medisinbruken, eller droppe den helt. Det kan misforståes og vi presiserer: Forskningsprosjektet skal teste om barn med epilepsi og ADHD kan ha nytte av dataspill. Det er ADHD- medisiner de eventuelt vil kunne slippe. Dataspill-treningen er ikke rettet mot epilepsien. Se en liten smakebit fra RoboMemo: En verdensutfordring Det er ikke bare i Norge at fremtidens helsetjeneste er en utfordring. Ifølge Utheim bruker USA nå 17 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på helsetjenester. Og i Asia klarer man ikke å bruke mer enn mellom 6–9 prosent av BNP på helse dersom tjenesten skal være bærekraftig. – Alle kan ikke jobbe i helsesektoren. Det er andre viktige jobber som også må gjøres. Det er derfor en gullalder for smarte hoder med smarte løsninger, sier Utheim. EU har også satt av store summer for å stimulere til forskning på området.   Sim-sykehus Anne Lise Waal er teknologisjef i firmaet Attensi, som holder til i Forskningsparken ved Universitetet i Oslo. For tiden jobber hun og hennes team med å lage et simuleringsprogram over hele det nye Sykehuset Østfold. – De ansatte skal bruke programmet for å gjøre seg kjent med nye rutiner, ny teknologi og nye planløsninger på sykehuset før pasienter flyttes over. Det betyr at vi må lage situasjoner som er helt virkelighetstro. For å få det til sitter en 3D-designer med arkitekttegningene av det nye sykehuset. I sitt dataprogram lager han vegger og gulv i riktig materialer og farger, og plasserer alt medisinteknisk utstyr og møbler der det skal være. Alt skal være identisk med virkeligheten. – For de av leserne som kjenner til dataspillet Sim City, kan dette sammenlignes. Det er et virtuelt sykehus hvor du får beskjed om å utføre oppgaver. Når du har løst dem, får du poeng, forklarer Waal. Litt lenger bak i lokalet sitter programmerer Hans Christian Roxrud. Hans jobb er å sørge for at oppgavene genererer riktig poeng og at alt som skal kunne klikkes og flyttes på, fungerer slik det skal. I Waals team er det også en tekstforfatter. Han skriver inn alle alternativer som de ansatte får å velge mellom etter at de har fått en oppgave. Også her er det viktig at alt er så nært virkeligheten som mulig. – Hvordan har dere sikret dere at det blir riktig? – Mange møter og mye hospitering ute på sykehuset for min del, sier Waal. Den første demoen ble klar nå nylig, og ansatte ved Sykehuset Østfold kan snart leke seg i en virituell virkelighet. (se skjermdump under) LES OGSÅ: Tema om teknologi og helse   Innovasjon Norge De siste tre årene har Innovasjon Norge totalt gitt 119 tilsagn til prosjekter i helsesektoren. Sortert etter teknologi utgjorde IKT litt over halvparten. Rundt 10 prosent av prosjektene gjelder velferdsteknologi. Totalt er verdien på disse prosjektene 690 millioner kroner. Innovasjon Norge har gitt tilsagn om 140 millioner kroner, resten kommer fra andre bidragsytere. – Det betyr at 1 krone i tilskudd fra Innovasjon Norge utløser 4 kroner i annen finansiering, sier spesialrådgiver Geir Jacobsen . 3 av 4 prosjekt har innovasjon på internasjonalt nivå (høyeste grad). Alle andre har (med ett unntak) innovasjon på nasjonalt nivå. Har du en god ide? På hjemmesiden til Innovasjon Norge fins informasjon om hvordan du kan finansiere ideen. LES: Forskningsrådets kronikk: Enklerer hverdag for sykepleiere og pasienter