|
ØNSKER:På "Jeg skulle ønske at" - seminarene finner problemer sine
løsninger. |
– Det er sjelden slik at det er én leverandør, eller ett teknisk
system kan løse komplekse problemer. Jobben vår blir å koble sammen
mennesker og produkter slik at man totalt får gode løsninger. Målet
med seminarene er at ethvert problem finner en løsning, sier Egil
Utheim.
På dagens seminar er det samlet rundt 50 mennesker. Alle lytter,
og for anledningen er det leid inn to tolker.
– På den måten kan alle som er til stede få oppleve hvordan det
føles å se noen snakke mens man får annen lyd på ørene, sier
han.
Verken kald eller farlig
I prosjekter Utheim selv har vært involvert i, ser han at
pleiepersonalets skepsis endrer seg når de opplever at teknologien
er til hjelp for pasientene.
– Det er ikke slik at teknologi skal erstatte pleie og
behandling, men være et tillegg, sier han.
– Teknologi trenger verken være kald, upersonlig eller farlig,
sier Utheim og viser til robotselen Paro som brukes på et sykehjem
i Vestfold.
At sykepleiere er skeptiske synes ikke Utheim er så rart.
– Sykepleiere har gjerne valgt akkurat dette yrket fordi de ikke
ønsker å jobbe med teknologi. De vil jobbe med mennesker.
Utheim mener sykepleiere selv må komme på banen og påvirke
hvilke teknologiske hjelpemidler som skal utvikles.
– De sitter på kunnskap om behovene ute i virkeligheten. Vi
ingeniører sitter på kunnskap som kan løse dem, sier han.
Wii
Et eksempel på teknologi som gjør hverdagen morsommere er
forskjellige sportsspill som for eksempel fins i Nintendo Wii. Det
brukes for å aktivisere demente på flere institusjoner, kanskje til
en runde bowling.
– Vi ser at de demente lyser opp mens de holder på. Det er ikke
sikkert de husker at de har spilt bowling, men de blir roligere og
noen kan redusere medisineringen. Selv om de demente ikke blir
klarere i hodet, blir de bedre i bowling jo mer de spiller. Det
virker som om musklene har hukommelse, forteller Utheim.
I tillegg er det en aktivitet som de demente kan drive med
sammen med sine barn og barnebarn.
– Det setter en hyggeligere ramme, sier han.
Bibloteket i Drammen har opprettet en spillgruppe som er rettet
mot demente i tidlig fase. Den kaller seg seniorgamer og har blant
annet egen Facebook-gruppe.
LES:
Spill på resept
Motiverer
– Spill er noe mange voksne tenker er underholdning og kun det.
Vi ser at det egner seg godt i rehabilitering og aktivisering. Alle
spill er bygd opp ut fra fire hovedtanker: Det skal motivere, det
gir deg mål eller en oppgave som skal løses, du får umiddelbar
respons og det gir mestring. Spill er bygget opp for å gi spilleren
positiv feedback. Istedenfor å fokusere på alt pasienten ikke
klarer, gir spill en mestringsfølelse som fokuserer på det man får
til. Det virker motiverende på mange, sier Egil Utheim.
Når det er sagt, understreker Utheim at ikke alle kan spille
samme spill.
– Man må finne noe som passer den personen som skal trene.
Dersom det er for vanskelig, blir det bare enda en ting man ikke
mestrer, sier han.
Spill på resept
Lege Charlotte Lunde jobber på avdeling for kompleks
epilepsi-SSE ved Oslo universitetssykehus. Hun er i ferd med å
starte opp et forskningsprosjekt på barn mellom 9–15 år med bruk av
dataspill.
– Spillene skal brukes til å trene opp arbeidsminnet og er
rettet mot barn med konsentrasjonsvansker og ADHD, sier hun.
Lundes hypotese er at arbeidsminnetrening ved hjelp av dataspill
er minst like effektivt mot ADHD-symptomer hos barn og unge med
epilepsi som sentralstimulerende midler.
– Dersom disse barna som allerede er medisinert for en
epilepsidiagnose, kan slippe medisiner også mot ADHD, ville det
være fantastisk, sier hun.
Noen år frem i tid
Charlotte Lunde skal starte testingen med barn i løpet av mai
dersom alt går etter planen. Resultatene vil ikke foreligge før om
et par år. – Hvorfor bestemte du deg for å forske på nettopp dette? – Jeg har jobbet i barne-tv og som nyhetsjournalist i 10 år. I
tillegg har jeg studert litteraturvitenskap. Jeg gikk kanskje
derfor inn i medisinen med et litt annet blikk enn mange andre. Jeg
er kanskje ikke så bundet av en spesiell faglig måte å tenke på.
Enten vi liker det eller ikke: Barn og unge i dag spiller mye spill
og behersker en iPad før de kan gå. Det er derfor viktig å utforske
om disse plattformene kan brukes i behandlingssammenheng, sier
hun. Underholdningsindustrien har 30 års forsprang når det gjelder å
utvikle motiverende spill. Det er derimot et helt nytt område for
helsevesenet. – Det er gjort en del forskning på bruk av dataspill som
behandling for ADHD, men ikke på grupper med både ADHD og epilepsi.
Jeg ønsker å se nærmere på om arbeidsminnetrening med dataspill
også kan ha effekt på epilepsipasienter, sier hun. Men for at det skal trene opp arbeidsminnet, er det spesielle
spill som må benyttes. – Det er kommet noen medisinske spill på markedet, og det vil
helt sikkert komme flere. Noe av problemet i dag er at de ofte er
mye kjedeligere enn de kommersielle, sier hun. RoboMemo Charlotte Lunde har valgt å bruke RoboMemo i sitt prosjekt. – Det er testet i flere studier og har vist effekt på
ADHD-problemer hos barn, sier hun. Barna som skal bli med i studien må trene sammen med en
voksen. – Vi er derfor avhengig av at foreldrene stiller opp, sier
hun. Barna skal deles inn i to grupper. – Gruppe 1 skal trene RoboMemo i 30 minutter hver ukedag i fem
uker. Gruppe 2 får tradisjonell ADHD-behandling med metylfenidat i
minimum fire uker, sier hun. Presisering:
I billedtekst i saken som står i Sykepleien, skriver vi at lege
Charlotte Lunde håper at hennes forskningsprosjekt kan bidra til at
barn med epilepsi kan redusere medisinbruken, eller droppe den
helt. Det kan misforståes og vi presiserer: Forskningsprosjektet
skal teste om barn med epilepsi og ADHD kan ha nytte av dataspill.
Det er ADHD- medisiner de eventuelt vil kunne slippe.
Dataspill-treningen er ikke rettet mot epilepsien. Se en liten smakebit fra RoboMemo: En verdensutfordring Det er ikke bare i Norge at fremtidens helsetjeneste er en
utfordring. Ifølge Utheim bruker USA nå 17 prosent av brutto
nasjonalprodukt (BNP) på helsetjenester. Og i Asia klarer man ikke
å bruke mer enn mellom 6–9 prosent av BNP på helse dersom tjenesten
skal være bærekraftig. – Alle kan ikke jobbe i helsesektoren. Det er andre viktige
jobber som også må gjøres. Det er derfor en gullalder for smarte
hoder med smarte løsninger, sier Utheim. EU har også satt av store summer for å stimulere til forskning
på området. Sim-sykehus Anne Lise Waal er teknologisjef i firmaet Attensi, som holder
til i Forskningsparken ved Universitetet i Oslo. For tiden jobber
hun og hennes team med å lage et simuleringsprogram over hele det
nye Sykehuset Østfold. – De ansatte skal bruke programmet for å gjøre seg kjent med nye
rutiner, ny teknologi og nye planløsninger på sykehuset før
pasienter flyttes over. Det betyr at vi må lage situasjoner som er
helt virkelighetstro. For å få det til sitter en 3D-designer med arkitekttegningene av
det nye sykehuset. I sitt dataprogram lager han vegger og gulv i
riktig materialer og farger, og plasserer alt medisinteknisk utstyr
og møbler der det skal være. Alt skal være identisk med
virkeligheten. – For de av leserne som kjenner til dataspillet Sim City, kan
dette sammenlignes. Det er et virtuelt sykehus hvor du får beskjed
om å utføre oppgaver. Når du har løst dem, får du poeng, forklarer
Waal. Litt lenger bak i lokalet sitter programmerer Hans Christian
Roxrud. Hans jobb er å sørge for at oppgavene genererer riktig
poeng og at alt som skal kunne klikkes og flyttes på, fungerer slik
det skal. I Waals team er det også en tekstforfatter. Han skriver inn alle
alternativer som de ansatte får å velge mellom etter at de har fått
en oppgave. Også her er det viktig at alt er så nært virkeligheten
som mulig. – Hvordan har dere sikret dere at det blir riktig? – Mange møter og mye hospitering ute på sykehuset for min del,
sier Waal. Den første demoen ble klar nå nylig, og ansatte ved Sykehuset
Østfold kan snart leke seg i en virituell virkelighet.
(se skjermdump under) LES OGSÅ:
Tema om teknologi og helse
Innovasjon NorgeDe siste tre årene har Innovasjon Norge totalt gitt 119 tilsagn
til prosjekter i helsesektoren. Sortert etter teknologi utgjorde
IKT litt over halvparten. Rundt 10 prosent av prosjektene gjelder
velferdsteknologi. Totalt er verdien på disse prosjektene 690
millioner kroner. Innovasjon Norge har gitt tilsagn om 140
millioner kroner, resten kommer fra andre bidragsytere. – Det betyr
at 1 krone i tilskudd fra Innovasjon Norge utløser 4 kroner i annen
finansiering, sier spesialrådgiver Geir Jacobsen . 3 av 4 prosjekt
har innovasjon på internasjonalt nivå (høyeste grad). Alle andre
har (med ett unntak) innovasjon på nasjonalt nivå. Har du en god
ide? På
hjemmesiden
til Innovasjon Norge fins informasjon om hvordan du kan
finansiere ideen. LES: Forskningsrådets kronikk:
Enklerer hverdag for sykepleiere og
pasienter |
|
0 Kommentarer