fbpx Frykter lokalsykehus blir nedlagt Hopp til hovedinnhold

Frykter lokalsykehus blir nedlagt

Nordfjord sjukehus er ett av flere lokalsykehus som trues av nedleggelse. Foto: Helse Førde.

Nær halvparten av norske lokalsykehus står i fare for nedlegging, sammenslåing eller å miste flere helsetjenester

Det viser en ny undersøkelse fra Høgskolen i Hedmark. Undersøkelsen viser at de regionale helseforetakene planlegger en omfattende nedbygging av lokalsykehus over hele landet i løpet av de neste årene.

– Dersom helseforetakenes prosesser og planer får fortsette, kan antall sykehus med akuttfunksjoner nesten bli halvert, sier professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark. Han står bak rapporten.

Ifølge rapporten kan nedleggelser av lokalsykehus ikke begrunnes verken faglig eller økonomisk.

– Det er gode og dårlige sykehus både blant de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store. Rapporten viser at det er andre forhold enn størrelse og beliggenhet som avgjør hvor gode sykehusene er, sier professor Bjarne Jensen.


Mulig halvering

Basert på eksisterende planer og diskusjoner om nedleggelse av sykehus eller av akuttfunksjoner, har Jenssen kommet til at nær halvparten av lokalsykehusene står i fare for å miste bli kraftig nedbygget eller nedlagt.

Av 56 sykehus er sju allerede nedlagt. Dette er oversikten i rapporten over planlagt nedbygging/nedlegging:

Helse Nord: fra 10 til 5-7 sykehus.
Helse Mid: fra 9 til 4-5 sykehus.
Helse Vest: fra 10 til 5 sykehus.
Helse Sør Øst: fra 28 til 10 sykehus.

 

Mangler fakta
Jensen mener det er en myte at små sykehus er dyrere og leverer dårligere kvalitet enn store sykehus. Til grunn for det, har han sett på nasjonale kvalitetsindikatorer og sammenlignet resultatene ved store og små sykehus.

– Noe av det mest alvorlige rapporten avdekker, er at utredningene og planene ikke inneholder fakta som belyser økonomiske fordeler eller kvalitetsgevinster, og de tar ikke utgangspunkt befolkningens behov for sykehustjenester. Flere av de avgjørende premissene er direkte feil, til dels basert på misvisende analyser og til dels basert på tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap, hevder styreleder i Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL), Bjørn Sverre Birkeland til NTB.

Han mener 70 prosent av sykehustjenestene kan godt betjenes på lokalsykehusene.

– Vi mener det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at det gir økonomisk gevinst eller bedre behandling med større sykehus. Vi føler dette er et politisk eksperiment, sier Birkeland.

 

Hovedkonklusjoner

Rapportens hovedkonklusjoner kritiserer følgende premisser som er lagt til grunn for omstruktureringen av det norske helsevesenet:

  • «Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn sammenlignbare land, og resultatene står ikke i forhold til ressursinnsatsen.» Rapporten dokumenterer at dette er feil, og at forestillingen baserer seg på en mistolkning av eksisterende statistiske data. Den dokumenterer videre at ressursutviklingen til sykehustjenester i Norge ligger på bunn i Europa.
  • «Med flere eldre vil vi ikke makte å finansiere helsetjenestene og skaffe nok personell til helsesektoren etter 2030 uten disse reformer.» Rapporten dokumenterer at dette feil, og at departement og forvaltning ikke har evnet eller villet bearbeide/tolke tall og framskrivninger på en faglig korrekt måte.
  • «Norge har et overforbruk av sykehustjenester» Rapporten dokumenterer at dette ikke er basert på faktisk viten, og at en spesialistgruppe i Helse- og omsorgsdepartementet selv satte ned i 2011 konkluderte med det motsatte: At det ikke er dokumentert overforbruk av sykehustjenester hos eldre, men tvert imot et underforbruk av spesialisthelsetjeneste hos skrøpelige eldre ved innleggelse i sykehus. Det finnes faktisk ingen dokumentasjon på at unødvendige innleggelser er et systemproblem i norske sykehus.
  • «Samfunnet kan spare store ressurser på redusert liggetid i sykehusene særlig ved at utskrivningsklare pasienter overføres raskere til kommunene.» Rapporten dokumenterer at dette utfra en total samfunnsøkonomisk betraktning er feil, og at tiltakene i samhandlingsreformen vil medføre helsemessige og økonomiske tap.
  • «Deler av dagens sykehustjenester kan ivaretas mer effektivt i kommunehelsetjenestene gjennom såkalte lokalmedisinske sentra med døgntilbud, også i kommuner med kort vei til nærmeste sykehus.» Rapporten dokumenterer at påstanden mangler faglig belegg.
  • «Større sykehus leverer generelt sykehustjenester med bedre kvalitet og til lavere kostnader enn mindre sykehus» En slik sammenheng kan ikke påvises ut fra de kvalitetsindikatorer og tall som foreligger offentlig. Mindre sykehus kommer like godt ut som større sykehus (og på noen områder bedre) både med hensyn til behandlingskvalitet og på kostnader for de tjenester et lokalsykehus skal ivareta.

 

Direkte useriøst

– Dette er direkte useriøst. Helse Nord skal ha sykehus nært der folk bor. Vi har ingen planer om å legge ned sykehus, men bygger nye og trygger grunnlaget for de vi har, uttaler styreleder Bjørn Kaldhol i Helse Nord RHF i en pressemelding.

Alle har akuttberedskap i indremedisin. Åtte har akuttberedskap i kirurgi og syv har fødeavdeling. Helse Nord tar i bruk nytt sykehus på Stokmarknes i mai og startet bygging av nytt i Kirkenes i går.

– Diskusjon om sykehusstruktur og sykehustilbud er viktig og nødvendig, men må bygge på fakta. Hadde Bjarne Jensens «forskning» vært korrekt, hadde Helse Nord lurt en hel landsdel, alle våre ansatte og drevet med en skjult agenda. Slik er det ikke, sier Kaldhol.