Ut og inn av sykepleien

Sykepleier og musiker Claudia Scott (56) har kommet med nytt album og har fått gode kritikker.

Scott er født i England, og vokste opp i Bergen. Som barn var hun vokalist i farens band. Hun ble sykepleier i 1982. Men så valgte hun musikken. Nå har hun gitt ut sitt sjette soloalbum. Og utøver fortsatt sykepleie.

– Har den beste utdanningen
– Du er musiker – og sykepleier?

– Det stemmer. Og så er jeg låtskriver.

– I 2000 sa du til Sykepleien at du ikke kom til å kle deg i hvitt mer. Hva skjedde?

– Sa jeg det? Jeg mente vel at det aldri ville bli fast jobb. Det er den beste utdanningen jeg kunne fått. Det er få yrker man kan hoppe inn og ut av.

Er sykepleier i perioder
– Hvordan jobber du som sykepleier?

– I de periodene jeg øver og skriver, jobber jeg også som sykepleier. Ikke når jeg turnerer. Det er hektisk når det står på, masse reising og organisering.

– Var du sykepleier da du bodde i USA også?

– Jeg jobbet for en epilepsiforsker i LA i California, men bare som frivillig. I USA må man ta eksamen for hver ny stat man jobber i, det ble litt for komplisert.

– Her i Norge da?

– I begynnelsen var jeg overalt på Ullevål sykehus: Ortopeden, mage tarm, hjerte, gyn … Og på mange andre sykehus. Senere har jeg jobbet på Frognerhjemmet i Oslo.

– Sykepleien jorder meg
Scott var tidligere i vinter på tv på lørdagskvelden. I NRK-programmet Lindmo fortalte hun hvorfor sykepleieryrket er godt for henne.

– D u at sykepleieyrket jorder deg?

– Ja, det gir balanse. Jeg treffer mennesker som er gamle og syke, det er livet. Musikken er også livet, men mer høytsvevende, selv om det er et håndverk. Sykepleie er jordnært.

– Skifter du identitet når du skifter jobb?

– Jeg vil heller si at jeg bruker flere sider av meg selv – yin og yang. Jeg har en innadvendt og en utadvendt side. Jeg liker ikke mye blest, men har ikke problemer med å stå på scenen og hilse på nye pasienter.

Ikke bare syngedame
– Du har fått gode kritikker. Hva betyr det for deg?

– Det er alltid kjekt å bli bekreftet, men jeg prøver ikke å la meg affisere. Det vanskeligste er hvis folk ikke har forstått hva jeg vil. Det er mange menn i bransjen og mange mannlige anmeldere. Særlig noen av de middelaldrende tror jeg bare gjør vokalen.

– Men du gjør alt?

– Jeg er involvert i alt fra låtskriving til instrumentering, arrangement, produksjon og økonomi.

Du ville ikke være syngedame, men ha en selvstendig karriere?

– Jeg liker å bygge opp en sang og spille sammen med andre. Men jeg er ikke kritisk til de som bare synger. Tenk på Frank Sinatra!

Går i sikksakk
– «Follow the lines» heter albumet. Hva betyr det?

– Når jeg ser tilbake, ser jeg at jeg har fulgt noen linjer, men også gått litt utenom. Det er ofte da du lærer noe. Livet går litt i sikksakk, litt i sirkler. Men jeg føler vel at jeg har fulgt magen. Og hjertet.

– Og nå skal du på turné?

– Fra våren og utover skal jeg rundt omkring i Norge. Hvor vil jeg poste på Facebook-siden min.

Musikkterapi
– Musikkterapi er aktuelt i demensomsorgen. Hva synes du?

– Det har jeg drevet mye med! Vi har samlet oss på vakten, spilt og sunget sanger de gamle kjenner fra en sangbok. Folk som ikke prater til vanlig, starter å synge. Min far hadde flere slag og mistet nesten taleevnen. Fordi han er sanger ville han lære å synge igjen. Nå prater han vanlig. Det er nesten som med forsøkene de nå gjør medfolk som harlammelser – det gjelder å aktivisere.

– Dine medstudenter på sykepleien visste ikke at du var musiker?

– Nei, de ble overrasket. På 25-årsjubileet var én blitt kunstmaler og jeg var musiker. Jeg føler meg unyttig, sa jeg. De sa: «Guriland, kan du tenke deg en verden uten musikk?» Det hjalp meg.

– Er du opptatt av helse?

– Ja, forebyggende. Det er lett å pådra seg livsstilssykdommer. Du må vite hva du stapper i deg og hvordan du kan ha det bra med deg selv, mentalt og fysisk.

– Noe spesielt du gjør?

– Har jogget litt, yoga har jeg gjort siden 70-tallet. Men ikke noe ekstremt. Jeg går mye. Lever jevnt. Liker det som er sunt.

Vil jobbe på post
– Er du engasjert i helsepolitikken?

– Følger med. Vi er privilegert med et helsevesen der alle får hjelp. Det er ikke sånn at de som har penger kan betale og resten må seile sin egen sjø. Verdige forhold for gamle er viktig.

– Blir det mer sykepleie?

– Absolutt. Kan ikke bare synge på julebordet. Jeg vil også jobbe på post, spesielt med de gamle.

– Du synger på Frognerhjemmets julebord?

– Ja, det har blitt en tradisjon.