Ammer seg til bedre hjertehelse?

Seks år etter at hun leste VGs ammenyhet, har hun vitenskapelig belegg for å si at avisen hadde rett. Før jul disputerte hun med avhandlingen Lactation and cardiovascular health in mothers. The Nord-Trøndelag Health Study (HUNT), Norway. Her påviser Fagerhaug en sammenheng mellom amming og hjertehelse senere i livet.

Knapp

– Svangerskapet sies å være en stresstest for kvinnekroppen, forklarer hun.

– Det skjer enorme forandringer, som både er naturlige og nødvendige. En del av forandringene er knyttet til risikofaktorer for hjertesykdom, som økning av lipider, vektoppgang og mer magefett.

På 1980-tallet ble det gjort en del studier som viste at mødre som ammet raskere kom tilbake til pregravid metabolisme.

– Man tror amming er som en knapp for å nullstille metabolismen etter graviditeten, forklarer Fagerhaug, som er klinisk ernæringsfysiolog og jobber på NTNU.

Studie

Men verden så ut til å glemme forskningen som ble gjort på 1980-tallet. Ikke før i 1999 framsatte en forsker teorien om at amming påvirker hjertehelsen på lang sikt. Så gikk det mange år til neste studie, omtalt i VG.

Fagerhaug er den første i vesten som har sett på sammenheng mellom amming og dødelighet av hjerte- og karsykdom.

Hennes data er fra den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), som foregikk mellom 1995 og 1997. Her fantes det data på flere enn 20 000 kvinner om hvor mange barn de hadde fått og hvor lenge de hadde ammet. I tillegg var det tatt vekt og blodprøver. Dataene er koplet til Dødsårsaksregisteret.

Det som skiller disse studiene fra andre studier som er gjort på amming og hjertehelse, er at den er gjort i en befolkning som ammer mye og lenge.

Sammenheng

Fagerhaug viser at kvinner som har ammet blant annet har lavere BMI og lavere blodtrykk enn kvinner som ikke har ammet, fram til de er 50 år. De har også lavere risiko for å dø av hjerte- og karsykdom før de er 65 år.

Fagerhaug er klar på at hun har påvist en sammenheng, ikke en årsak og effekt.

– Jeg kan ikke slå fast at amming gir bedre hjertehelse, men det er sannsynlig, sier hun.

– Vi vet for eksempel ingenting om kvinnenes helse før de ble gravide, og det er en begrensning.

I en observasjonsstudie, som hun har gjort, kan man ikke se bort fra at det er en annen, ukjent årsak som både påvirker amming og hjertehelse.

– Det er noen sykdommer, som for eksempel diabetes og polycystisk ovariesyndrom, som både gjør det vanskelig å amme og som gir økt risiko for hjertesykdom. Det kan tenkes at kvinnene som ikke ammet har slike sykdommer og at det er forklaringen på at de ikke har ammet og at de har dårligere hjertehelse. Vi vet heller ikke om kvinnene var overvektige før de ble gravide, og også overvekt kan påvirke både amming og risiko for hjerte- og karsykdom.

Fordi så mange i Norge ammer, er gruppen som ikke ammer, liten.

Det som styrker funnene hennes, er at de samsvarer med tidligere funn.

Mengde viktig

I tillegg til sammenhengen mellom ammingen og bedre hjertehelse, fant hun også en sammenheng mellom dose og respons.

– Det kan se ut som det ikke bare er gunstig å amme, men at det er gunstig å amme lenge, sier hun.

 Hva som er optimal ammelengde, kan hun ikke si. Det må gjøres flere studier for å finne ut av det.

– Når det gjelder risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, så vi at de som hadde ammet mellom sju og tolv måneder til sammen gjennom livet hadde lavere risiko enn de som hadde ammet kortere eller lenger. Det kan tyde på at det er en optimal lengde, men det kan også være andre forklaringer.

Vet for lite

Noe som overrasket henne, er at ammingens beskyttende effekt ser ut til å avta med årene. Etter fylte 50 fant hun ingen forskjell mellom kvinner som hadde ammet og ikke når det gjaldt risiko for hjerte- og karsykdom.

– Det skjer store hormonelle endringer rundt 50, og det ser ut til at de visker bort de gode effektene av amming, sier hun.

Mest overrasket er hun over hvor lite man vet om hvordan amming og svangerskap påvirker kvinnekroppens fysiologi.

Hun forklarer at prosessen krever et samspill mellom flere hormoner, og de to mest kjente er oksytocin og prolaktin.

– Oksytocin er også kalt kjærlighetshormonet, det demper stress og senker blodtrykket. Prolaktin styrer melkeproduksjonen, men man vet at det også har andre effekter i kroppen og at det spiller på lag med andre hormoner. Det kan se ut som om amming starter en hormonell kjedereaksjon som igjen virker på mødrenes helse på lang sikt.

Mer forskning

– Bør dine funn få følger for praksis?

– Jeg håper den bidrar til mer forskning på kvinnehelse. At amming er bra for mors metabolisme på lang sikt, er en ny måte å tenke på og kan kanskje øke motivasjonen enda mer.

– Potensialet for forebygging er kanskje størst i land der få ammer?

– Ja, men samtidig er hjerte- og karsykdom den vanligste dødsårsaken i Norge. Svært mange ammer, men vi over halvparten slutter før barnet er fylt ett år. Dersom amming er bra for hjertet, kan det være lurt å oppmuntre flere til å amme lengre.

– Opplever du interesse for forskningen din?

– Ja, og det er artig å forske på noe som engasjerer folk. Jeg merker at mange har et sterkt forhold til amming. Noen frykter at funnene vil legge enda større ammepress på kvinner, og enkelte vil hevde det er stort nok press fra før. Derfor forsøker jeg å være varsom når jeg presenterer funnene og er opptatt av å få frem deres begrensninger og at de må tolkes med forsiktighet.