På ett sekund klikket det fullstendig for ham

G ardermoen: SK 802 fra London har nettopp landet. Mens passasjerene går gjennom vanlig tollkontroll, er en del av flylasten kjørt hit. Her, i en hangarliknende hall, går Tollvesenets etterretningstjeneste gjennom pakker og brev, med skanner og bare hender. Sju ansatte jobber fulltid med å jakte på narkotika. Det er særlig det syntetiske som bekymrer dem.

– De som tar syntetisk narkotika aner ikke hva de putter i seg, sier Runar Kristiansen tørt.

Etterlikner

«Spice», «legal high» eller designerdop er syntetisk framstilte stoffer som likner på vanlig narkotika, men med ørsmå justeringer i kjemien som gjør at de ikke alltid omfattes av narkotikalovgivningen. De kan være opptil hundre ganger sterkere enn dopet de etterlikner og svært avhengighetsskapende.

Man vet lite om bruk og utbredelse i Norge, men beslagene gir stor grunn til bekymring.

I 2013 gjorde Tollvesenet 437 beslag av syntetiske stoffer. Det er dobbelt så mange som året før.

Magefølelse

– Der har vi nummer 16.

Runar Kristiansen holder opp en liten, firkantet pose med hvitt pulver. Det er dagens sekstende beslag og sannsynligvis syntetisk.

– Ser nesten ut som amfetamin, kommenterer kollega Arild Øverby.

«Smelly proof» står det på posen. Avsenderen har gjort sitt for at tollere og hunder ikke skal lukte seg til innholdet. Kristiansen tok den på magefølelsen.

– Et enslig brev fra et utenlandsk firma til en privat mottaker i Norge, forklarer han.

– Den måtte jeg sjekke.

Den hvite vinduskonvolutten som påstår at den kommer fra et seriøst firma, er trolig en moderne doplanger. På vei fra England til et ungdomsrom et sted i Norge.

Nytt

Oslo universitetssykehus, Ullevål: Rett innenfor akuttmottaket ligger obs-posten. En av spesialitetene her er overdoser og forgiftninger. Noen av rommene langs postens ene korridor er nesten strippet for alt inventar og kan huse utagerende pasienter.

– Vi er vant til rus, sier seksjonsleder Kristine Listou.

– Men rus framkalt av syntetisk narkotika er nytt for oss. Det gjør at vi må tenke annerledes.

Internett

Syntetiske cannabinoider og syntetiske katinoner er to hovedgrupper syntetisk narkotika. Virkningen av cannabinoidene likner på hasj, katinoner på khat. Men virkningen er mye sterkere og ofte helt uforutsigbar. Nye varianter av stoffene kommer stadig til.

I 2010 registrerte European Monotoring Centre for Drugs and Drug Addiction 500 ulike syntetiske stoffer. Det reelle tallet er antakelig mye høyere. I EU anslår man det er 700 nettbutikker som selger dem. Alt man må gjøre, er å bestille noen milligram på nett, og så kommer det hjem i posten. Man trenger ikke oppsøke kriminelle, henge på Plata eller deale i mørke smug. Flere av nettbutikkene opererer med leveringsgaranti. Kommer ikke stoffet frem til postkassen, fortsetter de å sende til det er mottatt. Prisen er også overkommelig for de fleste: Noen kroner for en brukerdose.

Uro

– Han var snill og samarbeidet bra, forteller Camilla Siljehaug, sykepleier på obs-posten på Ullevål.

– Men jeg merket at han ble mer og mer urolig.

Det var før jul de tok imot en pasient som kan ha tatt syntetisk narkotika. Han hadde vært innlagt flere steder på sykehuset før han kom til dem for en somatisk vurdering. Siljehaug var fastvakt for den 1,95 meter høye mannen. Den andre natten hun hadde ham, ble han mer og mer urolig. Han ville gå i gangen, og han ville ut og røyke. Han kom med trusler som «ingen må være med meg, for da kan det skje noe med dem».

Siljehaug varslet portvakta, slik hun pleier når pasienter er veldig urolige. I lommen hadde hun alarmknappen sykepleierne på posten går med i slike tilfeller.

Mannen ble mer og mer agitert, og til slutt pakket han sakene sine og stormet ut av rommet.

Ble slått etter

Siljehaug hadde fått beskjed om at mannen skulle holdes tilbake. Det kan legene gjøre dersom pasienter mistenkes for å være til fare for seg selv eller andre. Alt gikk så fort at Siljehaug handlet på impuls og fulgte etter ham.

– Det burde jeg ikke gjort, sier hun i dag.

– Men jeg hadde jobbet tett med ham i to netter og ville prøve å snakke ham fra det.

I lommen hadde hun sin private telefon og ringte opp portvakta.

Mannen endte opp på parkeringsplassen utenfor sykehuset. Der sto hun og snakket med ham lenge. Hun følte de hadde en god tone, men vet man aldri kan være sikker. Til slutt sa hun at han enten måtte bli med tilbake frivillig eller bli hentet av vakta. Da begynte han å slå etter henne. Fordi hun hadde portvakta på telefon, kom de raskt til assistanse.

– Jeg var jo redd, sier hun.

– Samtidig var han så sløv at han ikke ville klart å slå ordentlig til meg.

Ristet i veggen

Kollega Ove Andre Lied var mannens fastvakt på dagtid. Han fikk merke aggresjonen den andre dagen. Det hadde vært mange undersøkelser, og pasienten begynte å bli urolig. Da legen informerte om at det ble spinalpunksjon, ble det for mye.

– På ett sekund klikket det fullstendig for ham. Han ble helt svart i øynene, forteller han.

Lied fikk legen ut av rommet og lukket døren. Der inne slo og sparket pasienten så de kunne kjenne det i veggen utenfor.

– Vi sto og tenkte på hvor lenge vi skulle holde i døren, forteller Lied.

– Han var nesten til fare for seg selv. Jeg lurte på om han sto og skallet hodet i døren. Jeg var redd vi ville finne ham i en blodpøl.

Da portvakta kom, roet han seg.

Forholdsregler

Det var legene på posten som satte dem på tanken om at det kunne være syntetisk narkotika med i bildet.

Lied, som har jobbet med rusmisbrukere, sier opplevelsen er annerledes enn hva han har opplevd før.

Seksjonsleder Listou forteller at de også har hatt andre pasienter som har vært samarbeidsvillige før de plutselig ble truende.

– Jeg har aldri opplevd å være redd på jobb, men disse opplevelsene viser at vi må ta forholdsregler. Er det riktig at en sykepleier er fastvakt for en sånn pasient? Er det sykepleiere som skal være fastvakter? Vi har ikke erfaring med å legge folk i bakken, og vi skal heller ikke gjøre det.

– Overdoser har vi mye av, sier Siljehaug.

– Vi er forberedt på det uforutsigbare, men dette er på et helt nytt nivå.

Ante ikke

Om mannen hadde tatt syntetisk narkotika, får de aldri vite. Men historien stemmer godt overens med andre erfaringer med pasienter som har tatt syntetiske stoffer. Det bekrefter Anna-Lena Westbye Pedersen, høyskolelektor ved Høgskolen i Hedmark med erfaring fra rusfeltet.

– Å skli ut og inn av bevissthet og å ha hallusinasjoner er typisk, sier hun.

– Det samme er plutselig aggressivitet.

Alt dette kan henge igjen i dager og uker. Noen får varige personlighetsforstyrrelser.

Pedersen hørte første gang om syntetisk narkotika i 2010. På en konferanse i Sverige snakket politiet om «spice» og «mefedron». Hun, som kunne narkotika, ante ikke hva de snakket om. «Det må være legemidler», tenkte hun.

– Det var en verden jeg aldri hadde hørt om. Jeg begynte å utforske den og fant bare mer og mer. Og alt var dårlige nyheter.

Hun så konturene av et enormt marked som få visste om, selv om alt tydet på at det foregikk betydelig handel der. Også fra Norge. Nå ser hun det som en viktig oppgave å spre kunnskap blant sykepleiere og annet helsepersonell.

Ingen motgift

Fridtjof Heyerdahl, overlege ved akuttmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus Ullevål, er også opptatt av å samle og spre kunnskap.

– Disse pasientene er urolige og kan utagere. Noen få ganger så ille at de må sederes, sier han.

De fleste klarer de å roe med beroligende midler som benzodiazepiner.

– Men pasienter som skremmer eller skader ansatte er en stor utfordring.

I tillegg til stor uro, har mange rask puls og respirasjon, høyt blodtrykk og høy temperatur. Det fins ingen motgift, så det legene gjør er å se etter enhver ting som påvirker fysiologien og behandle det.

Han sier de syntetiske stoffene har ulik effekt fra person til person. De er også svært vanskelige å dosere, fordi dosene er så små.

– Jeg lar meg fortsatt forbløffe over hva folk er villige til å ta i seg, sier han.

Returnerte

Gardermoen: Siden 2000 har rapporter fra utlandet fortalt hva som var i vente. I 2008 tok de de første syntetiske cannabinoidene på Gardermoen. De kom i spiceform fra USA.

– Vi trodde først det var urter, forteller Runar Kristiansen.

Frem til februar 2013 var det en utfordring at stoffene ikke var klassifisert som narkotika. Men tollerne tok dem likevel. Løsningen ble å returnere dem til avsender. De opplevde det som en lite heldig løsning.

– Vi hindret dopet i å komme inn i landet, sier Kristiansen.

– Men vi hindret det ikke i å bli brukt. Om noen dør her eller i et annet land er det like ille.

Ulovlig

Fra februar 2013 ble hele grupper av syntetiske stoffer satt på narkotikalisten. Det betyr at de er ulovlige selv om de som lager dem finjusterer kjemien for å omgå lovverket.

Mefedron er et eksempel på et stoff som er tatt fra markedet og justert. Mefedron er et katinon, og det kjemiske navnet er 4-MMC. Da det ble forbudt i 2010, forsvant det for å dukke opp i en litt annen variant, som 3-MMC. I land som forbyr ett og ett stoff, innebar det at 4-MMC var ulovlig, mens 3-MMC ikke var det. Med lovendringen i 2013 ble både 3-MMC og 4-MMC ulovlig i Norge, fordi hele gruppen stoffer ble ulovlig.

Effekten kom umiddelbart. Mens det i 2011 ble beslaglagt over seks kilo syntetisk cannabis på Gardermoen, ble det i 2013 tatt i underkant av 500 gram.

Tollerne her gjør nesten ikke store beslag lenger, bare små. Men de øker i omfang. Og å kalle dem små er kanskje ikke helt presist. Ett gram av det syntetiske cannabinoidet AM-2201 gir 500 brukerdoser. Det står i skarp kontrast til vanlig cannabis, hvor én brukerdose er på ett til to gram.

På freak.no, et forum der man diskuterer ulike former for rus, er det mange som advarer mot AM-2201 og andre syntetiske stoffer. «Livsfarlig» er en kommentar. «Det syntetiske drittet» en annen.

Ifølge Kristiansen er de nye stoffene ikke en erstatning for de gamle, de kommer i tillegg.

– Mange av de gamle brukerne holder seg til det gamle fordi de er redde for det nye, sier han.

Unge gutter

Når Tollvesenet beslaglegger narkotika, skriver de en rapport og så tar politiet over. Deres oppgave er å hindre at stoffet kommer inn i Norge. Men de ser hvor det er på vei. Ifølge Kristiansen er det til hele landet, gjerne utenfor de store byene. Og det er unge folk som venter på det.

– Særlig unge gutter mellom 16 og 25 år, sier Anna-Lena Westbye Pedersen.

– Men også jenter.

Hun sier mange av brukerne er atypiske rusmisbrukere.

– De er ressurssterke, bevisste og gode på data. Mange kan kjemi, erfarer hun.

– Og de flørter med narkotika.

Dopet røykes, sniffes, injiseres eller drikkes som te. Hennes inntrykk er at en del også kommer i pilleform.

Vet ikke hva de får

– Skal vi skyte den?

Arild Øverby holder en pose med hvitt pulver foran noe som likner en bankterminal. Det er et analyseinstrument utlånt fra leverandøren. Den har et innebygd kartotek på 11 000 stoffer og kan analysere hva dopet inneholder uten at tollerne trenger å åpne posen.

– Dette er litt spennende, innrømmer han.

Han ser først på instrumentet og så på lappen som følger med dopet.

– Det står at det er methylenedioxypyrovalerone, sier han.

– Men det er alpha-pyrrolidinovalerophenone. Den som har bestilt har ikke fått det den bad om, og det er ikke sikkert avsender vet hva som er oppi. Det kan være en guttunge som har blandet stoffene på rommet sitt. Dette produseres ikke akkurat under fabrikkforhold.

Kartlegger

At ingen, verken de som lager det eller de som tar det, vet hva dopet akkurat inneholder er en stor utfordring både for tollvesen og helsevesen.

– Å holde seg oppdatert er nesten klin umulig, det er så mange stoffer, sier Fridtjof Heyerdahl.

– En utfordring er at vi ikke rutinemessig analyserer blodprøver fra disse pasientene. Vi har sjelden nytte av det, fordi svarene kommer etter at pasienten er ferdig behandlet. Det er heller ikke alle stoffer som er enkle å påvise.

Men fordi virkningen av syntetisk narkotika er så uforutsigbar, trengs det mer kunnskap om stoffene for å gi bedre behandling. Derfor skal det nå analyseres flere blodprøver.

– Det kommer ikke den aktuelle pasienten til gode, for han må behandles der og da, men det kan kanskje hjelpe neste pasient, forklarer Heyerdahl.

Samlet urin

Han har vært på festival og samlet urin, i forsøk på å danne seg et bilde av hvilke stoffer som tas i Norge. Urinen ble tatt, med tillatelse fra regional etisk komité og arrangøren, fra fellestanken til urinalet og var umulig å spore tilbake til enkeltpersoner. Fordi festivalen var på vinterstid innebar innsamlingen at han måtte stå og hakke i frosset urin.

– Dette feltet krever at vi gjør forskning, sier han, som også har tatt andre utradisjonelle metoder i bruk. Som nettmøte på freak.no.

– Det er vel første gang et universitetssykehus er på freakforum, sier han og smiler skjevt.

– Men jeg synes det er en god måte å få til dialog med brukerne på. Vi må erkjenne at stoffene blir brukt og så velge om vi vil snakke med brukerne eller ikke. Jeg ser ingen ting i veien for å gi gode medisinske råd, men går aldri i dialog om hvordan stoffene skal brukes eller hvilke som er minst farlig. Utgangspunktet er at dette er farlig og ulovlig.

Skal han plukke ut et stoff han frykter, blir det mefedron.

– Det har vist seg å gi mye kardiovaskulære problemer. Det har en tendens til å gi høyt blodtrykk samtidig som de perifere karene strupes, noe som gjør at det sentrale trykket øker enda mer. Det kan føre til hjerneslag og ischemi perifert, noe vi er veldig lite glad for.

Det er usikkert hvor mye mefedron er brukt i Norge. Men på freak.no blir stoffet diskutert, og det er dem som opplyser at de har bestilt det.

– Vi har heldigvis ikke sett mye til det ennå, sier Heyerdahl.

Usikkert

Gardermoen: – Skal se om vi klarer å finne ut av det.

Arild Øverby «skyter» beslag nummer 16. Instrumentet klarer ikke å finne ut hva som er i posen, så den går videre til tollaboratoriet. Den som venter på brevet, er foreløpig uvitende om at det er blitt politisak.

16 beslag er mye på en dag. Normalt er det 7–8. Det er en jevn flyt. Rundt en tredjedel av posten som kommer til Norge, kommer hit til Gardermoen. Det er snakk om 12–13 000 tonn i året. Hva de finner mest av, varierer. Nå er det mye ecstasy og methylendioxypyrovalerone (MDPV), men også «gammeldagse» stoffer som amfetamin og LSD.

– Det som er sikkert, er at vi finner narkotika, men det er ikke alltid vi vet hva det er, sier Runar Kristiansen.