fbpx Kultur og helse som eget fag Hopp til hovedinnhold

Utdanning Kultur og helse som eget fag

PÅDRIVER: Odd Håpnes er pådriver bak et splitter nytt Nasjonalt Kompetansesenter for kultur og helse i Levanger.
Odd Håpnes vil jobbe for at kultur og helse kommer på timeplanen til sykepleierstudenter.

Odd Håpnes er pådriveren bak det splitter nye nasjonale kompetansesenteret for kultur og helse i Levanger. Etter planen vil det åpne i slutten av januar.

Senteret skal sørge for å innarbeide musikk, bevegelse, litteratur og andre kulturelle utrykk i en utvidet omsorg i helsevesenet.

– Det første vi vil ta tak i, er å få kultur og helse inn i utdanningstilbudet til helsepersonell. Vi må vekttallfeste feltet. Departementet er opptatt av spredning av gode metoder og resultater. Den beste måten å få til det på, er gjennom utdanningen, sier Odd Håpnes.

 

Kan passe på flere nivåer

Som kultursjef i Levanger kommune har han jobbet mye med planene for kompetansesenteret. Kommunen står ansvarlig, men kompetansesenteret opprettes i nært samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag, HUNT Forskningssenter ved NTNU, Helse Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Håpnes ser for seg tre mulige modeller: At kultur og helse blir en del av bachelorutdanningen og helsefagarbeiderutdanningen i videregående skole, en egen tverrfaglig videreutdanning på høyskolenivå, eller som en modul innen masterstudiet i psykisk helsearbeid.

– Høyskolen må lede dette arbeidet. Kompetansesenteret skal være pådriver og bidra med kunnskap, sier Håpnes.

Legen og musikkterapeut Audun Myskja er allerede involvert i arbeidet, og er nylig ansatt ved høyskolen.

– Men hvordan skal dere hindre det berømmelige gapet mellom utdanning og praksis hvis dere starter med utdanningen?

– Vi må parallelt med skolesatsingen også sørge for at vi har et visst antall institusjoner som prøver ut ulike prosjekter, sier Håpnes.

 

En toneangivende kommune

I 2012 fikk 321 kommuner tildelt midler gjennom den kulturelle spaserstokken. Målet var økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Noen kommuner har vært spesielt flinke på å utvikle nye ideer på området, deriblant Levanger.

Dermed fikk nettopp Levanger ansvaret for det nye kompetanse-senteret. Kommunen fikk 2 millioner kroner til etableringen i fjor, og har fått 3 millioner kroner over statsbudsjettet for 2014.

 

Må samarbeide med andre fagmiljøer

I oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet står det at senteret må samarbeide med andre sentrale fag- og forskningsmiljøer på området.

– Vi ser fram imot å samarbeide med nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, sier Håpnes.

– Hvordan skal dere holde oppgavene deres atskilt på et så overlappende område?

– Vi skal jobbe med prosjekter som har en kulturfaglig eller estetisk dimensjon for å forsterke helse på en eller annen måte.

 

Forskningspotensiale i HUNT-3

Ved siden av forskningsprosjekter vil kompetansesenteret være et sted hvor helsepersonell kan søke opp kunnskap og få anbefalt fagfolk. Kanskje kan det etter hvert bli mulig for helsepersonell å søke senteret om forskningsmidler også.

– Ved at HUNT-3 har tatt med kulturdeltakelse som en faktor i spørreundersøkelsen sin, ligger der masse data og bare venter på å bli brukt. Vi vil også knytte kompetansesenteret opp mot det nordiske kultur- og helsenettverket. Det skjer mye spennende innen feltet i Sverige og Finland, sier Håpnes.

 

 

FAKTA: 

Prosjekter fra Levanger:

Parkinsonprosjektet: Ukentlig rytmisk stimulering brukes som trening for hjemmeboende pasienter med Parkinson. Skal sjekke fysisk effekt, samt effekt på stemningsleiet. Resultatene så langt virker lovende.

Musikk for pasienter med demens: Ytterøy Helsetun har hatt god effekt med systematisk bruk av musikk blant pasientene med demens. De har blant annet cd-spillere på hvert pasientrom. I tillegg har de gjort andre miljøtiltak som bruk av robotsel, fysisk aktivitet og trening med speilingsbevegelser. Stellesituasjonene har blitt roligere og i dag er bruken av psykofarmaka og sovemedisin hos denne pasientgruppen sterkt redusert.

Kunst for personer med demens: Kunstneren Anna-Helga Henning dokumenterer språk og uttrykk hos de demente der de selv klipper ut mønstre og skal skape figurer og ulike kunstneriske uttrykk. Hensikten er å gi et kulturelt gode til en utsatt gruppe og samtidig se om de blir mer våkne av opplevelsen.

Gitarkurs for ansatte: Ved Grong helsetun satt de på eget initiativ i gang gitarkurs for de ansatte etter at Odd Håpnes og Audun Myskja hadde vært der to ganger og vist hvordan musikk og rytmer kan brukes av helsearbeidere.

Det skjer mye spennende innen feltet i Sverige og Finland.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.