Kultur og helse som eget fag

Odd Håpnes er pådriveren bak det splitter nye nasjonale kompetansesenteret for kultur og helse i Levanger. Etter planen vil det åpne i slutten av januar.

Senteret skal sørge for å innarbeide musikk, bevegelse, litteratur og andre kulturelle utrykk i en utvidet omsorg i helsevesenet.

– Det første vi vil ta tak i, er å få kultur og helse inn i utdanningstilbudet til helsepersonell. Vi må vekttallfeste feltet. Departementet er opptatt av spredning av gode metoder og resultater. Den beste måten å få til det på, er gjennom utdanningen, sier Odd Håpnes.

Kan passe på flere nivåer

Som kultursjef i Levanger kommune har han jobbet mye med planene for kompetansesenteret. Kommunen står ansvarlig, men kompetansesenteret opprettes i nært samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag, HUNT Forskningssenter ved NTNU, Helse Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Håpnes ser for seg tre mulige modeller: At kultur og helse blir en del av bachelorutdanningen og helsefagarbeiderutdanningen i videregående skole, en egen tverrfaglig videreutdanning på høyskolenivå, eller som en modul innen masterstudiet i psykisk helsearbeid.

– Høyskolen må lede dette arbeidet. Kompetansesenteret skal være pådriver og bidra med kunnskap, sier Håpnes.

Legen og musikkterapeut Audun Myskja er allerede involvert i arbeidet, og er nylig ansatt ved høyskolen.

– Men hvordan skal dere hindre det berømmelige gapet mellom utdanning og praksis hvis dere starter med utdanningen?

– Vi må parallelt med skolesatsingen også sørge for at vi har et visst antall institusjoner som prøver ut ulike prosjekter, sier Håpnes.

En toneangivende kommune

I 2012 fikk 321 kommuner tildelt midler gjennom den kulturelle spaserstokken. Målet var økt samarbeid mellom kultursektoren og omsorgssektoren. Noen kommuner har vært spesielt flinke på å utvikle nye ideer på området, deriblant Levanger.

Dermed fikk nettopp Levanger ansvaret for det nye kompetanse-senteret. Kommunen fikk 2 millioner kroner til etableringen i fjor, og har fått 3 millioner kroner over statsbudsjettet for 2014.

Må samarbeide med andre fagmiljøer

I oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet står det at senteret må samarbeide med andre sentrale fag- og forskningsmiljøer på området.

– Vi ser fram imot å samarbeide med nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, sier Håpnes.

– Hvordan skal dere holde oppgavene deres atskilt på et så overlappende område?

– Vi skal jobbe med prosjekter som har en kulturfaglig eller estetisk dimensjon for å forsterke helse på en eller annen måte.

Forskningspotensiale i HUNT-3

Ved siden av forskningsprosjekter vil kompetansesenteret være et sted hvor helsepersonell kan søke opp kunnskap og få anbefalt fagfolk. Kanskje kan det etter hvert bli mulig for helsepersonell å søke senteret om forskningsmidler også.

– Ved at HUNT-3 har tatt med kulturdeltakelse som en faktor i spørreundersøkelsen sin, ligger der masse data og bare venter på å bli brukt. Vi vil også knytte kompetansesenteret opp mot det nordiske kultur- og helsenettverket. Det skjer mye spennende innen feltet i Sverige og Finland, sier Håpnes.