fbpx For redde for føling? Hopp til hovedinnhold

For redde for føling?

Her kommer en tekst som beskriver bildet i detalj, og som skal følge bildet
DIABETES: For mange barn med diabetes type 1 har for høyt langtidsblodsukker, ifølge nye tall fra Barnediabetesregisteret. (Foto: Colourbox) Foto: Ole Morten Testesen

Åtte av ti barn med diabetes type 1 når ikke behandlingsmålene.

Det er tall fra Barnediabetesregisteret for 2012 som viser at urovekkende mange barn med diabetes type 1 ikke oppnår behandlingsmålene, ifølge diabetes.no.

Målet er at barn skal ha et langtidsblodsukker under 7,5. Dette målet er basert på nasjonale og internasjonale retningslinjer.

 

Samsvar

Sykepleier og  førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen Anne Haugstvedt er ikke overrasket. Hun avla for ett år siden doktorgradsavhandling om å være foreldre til barn med diabetes type 1. Der fant hun at sju av ti barn ikke når  anbefalte behandlingsmål.

– At  flere barn i min studie nådde anbefalte behandlingsmål kan skyldes at jeg ikke inkluderte de eldste ungdommene i min studie, sier hun.

Hennes funn stemmer overens med internasjonal forskning.

– Når man inkluderer eldre barn vil færre nå behandlingsmålene. Vi vet at ungdom har større utfordringer og er dårligere regulert enn  de yngre barn a.

 

Sammenheng

Til diabetes.no sier lederen for barnediabetesregisteret, Torild Skrivarhaug, at frykten for alvorlig lavt blodsukker har fått for stor plass i foreldres oppfølging av barns diabetes. Hun mener mange engster seg for mye for det lave blodsukkeret, mens det er det høye blodsukkeret som er farlig for utviklingen og seinkomplikasjoner. 

Anne Haugstvedt fant i sin forskning en sammenheng mellom foreldres frykt for lavt blodsukker og for høyt blodsukker hos barna. Hun kunne ikke slå fast at det er foreldrenes bekymring som gir høyt blodsukker, men mener det er viktig kunnskap å ta inn i oppfølgingen av familiene.

 

Tilpasse

Torild Skrivarhaug sier til diabetes.no at det er for lite tid og ressurser avsatt på barneavdelingene til denne pasientgruppen. Hun etterlyser spesielt mer ressurser til ungdom.

Også Haugstvedt erfarer at det mange steder er for lite ressurser til å gå inn i den enkelte families hverdag. Hun mener også arbeidet med nettverket rundt familien kunne vært bedre.

– Når man oppsøker hverdagsarenaer, kan man plukke opp ting som ikke kommer frem på sykehuset, sier hun.

 

Teknikk

Men Haugstvedt understreker også at det å behandle diabetes er veldig vanskelig og at man kan gjøre alt «riktig» uten å få det til.

– Det er et paradoks at de tekniske hjelpemidlene stadig blir bedre, uten at  særlig mange flere når behandlingsmålene, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.