fbpx Nye retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hopp til hovedinnhold

Nye retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

KAN FORSVINNE: Astrid Grydeland Ersvik skulle ønske at de 180 millionene var øremerket. (Arkivfoto: Marit Fonn)

– Dagens retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er overmodne for revisjon, sier faggruppelederen for helsesøstrene.

– Det er uholdbart at kvalitetsforskjellen på disse tjenestene er så store som i dag, mener Astrid Grydeland Ersvik, leder for Norsk Sykepleierforbunds (NSF) landsgruppe av helsesøstre.

Denne uka var helsesøstrene i møte med Helsedirektoratet. Som del av et stort fagmiljø skal Landsgruppa være med på å utarbeide forslag til nye retningslinjer og forskrift for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 

– Det vil ta minst to år før nye retningslinjer er på plass, sier Grydeland Ersvik idet hun understreker:
– Nye retningslinjer er langt fra nok. Disse tjenestene må styrkes både med personalressurser og et nasjonalt kompetansemiljø.

 

Store ulikheter 
Det er i dag store forskjeller fra kommune til kommune, og til og med fra skole til skole, når det gjelder helsestasjons- og skolehelsetjenestene som ytes.

– For å hindre at kommunepolitikere nedprioriterer tjenesten ved å vise til dagens veileder, er det stort behov for klare føringer og tydelige retningslinjer, sier Ersvik.

Hun peker på at tiltak på et tidlig tidspunkt kan være avgjørende for et barn eller en ungdoms liv.

– At hjelpen du får skal være avhengig av hvilken kommune du bor i og ved hvilken skole du går på, er uholdbart.  Barn og unge har rett på likeverdig hjelp på et tidlig tidspunkt.

NSF har tidligere foreslått dagbøter for kommuner som ikke retter opp avvik.

– Så lenge avvik ikke får konsekvenser, blir det for stor grad av tilfeldigheter, sier Ersvik.

 

180 millioner
Den rødgrønne regjeringen har økt bevilgningen til helsestasjon- og skolehelsetjenesten med 180 millioner kroner i sitt forslag til statsbudsjett.  Helsedirektoratet anslår i sin egen kartlegging at det mangler minst 860 helsesøsterårsverk.

Astrid Grydeland Ersvik understreker at 180 millioner er en god start, men er redd mye forsvinner på veien.

– Så lenge staten ikke øremerker bevilgningene til helsestasjon- og skolehelsetjenesten, får vi allerede signaler om at kommunene foreslår å bruke midlene til andre formål, sier hun.

Alle de politiske partiene har i løpet av valgkampen lovet styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Venstre har lovet en opptrappingsplan på 1 000 nye helsesøstre over fire år. SV har lovet1 500 nye stillinger. 

Ersvik håper den nye regjeringen trapper opp tilskuddet, samt øremerker bevilgningen.

  

Nok helsesøstre

Søkermassen til helsesøsterutdanningen er stor, og det er et trangt nåløye å komme gjennom. Tross dette er det mange nyutdannede helsesøstre som ikke får jobb, forteller faggruppelederen. 

Rundt 40 prosent av landets helsesøstre jobber i andre yrker eller har andre funksjoner, ifølge tidligere undersøkelser.

Så lenge avvik ikke får konsekvenser, blir det for stor grad av tilfeldigheter.