Dannet tøffing

Mens miljøbevegelsen raslet med lenkene og blitzere kastet stein mot politiet i Oslo, gikk Bent Høie rundt til de politiske partiene i Stavanger og spurte hva de sto for. 16 år gammel meldte han seg inn i Unge Høyre.

Rus

Samvittighetsfull, kunnskapsrik, solid. Men også en som tør å være tydelig. Ingen populist, selv om han nok kan la seg friste. Kanskje en fremtidig helseminister. Dette er noe av det som sies om Bent Høie. Selv tar han vennlig imot på kontoret sitt på Stortinget.

Stemmen er rolig. Blikket fast. Snittet i dressen stramt. Mens Oslo forbereder seg på et varslet kuldesjokk, snakker han seg varm om politikk. Særlig om behandling av rusmisbrukere.

– Vi må slutte å krangle om rare tiltak for de få, som heroin, og heller snakke om ting som virker, sier han alvorlig.

I mindretall

Høie vil ha opptrappingsplan. Bygge ut behandlingstilbudet. Gjøre noe med inngangen til rusomsorgen. Men det er ikke opp til ham. Selv om han er komitéleder, er han i opposisjon til en flertallsregjering. Vil regjeringen noe, blir det sånn.

– Får du gjort noe?

– Jeg setter saker på dagsorden, det gjør at jeg kan påvirke.

Høie har kalt forslaget om gratis heroin til rusmisbrukere en fallitterklæring. Han har twitret om at regjeringen har allergi mot private aktører. Minnet om at overvekt også er et personlig ansvar. Og stadig krevd bedre behandling for rusmisbrukerne.

Pasienter

– Hvorfor akkurat rusmisbrukere?

– Fordi de gjennom alle tider er behandlet dårlig. De får ikke tilbudet de trenger og blir diskriminert i møte med helsevesenet, både psykiatri og somatikk.

Når han skal trekke fram politikk han er stolt av, snakker han om Rusreform II, der rusmisbrukere ble omformulert fra klienter til pasienter. Det gjorde at de fikk lovfestet rett til behandling. Han opplevde ikke akkurat noe samlet støtte fra helsevesenet.

– Det virket som det lenge hadde vært en ideologisk diskusjon om årsak til misbruk. Om de var født sånn eller blitt sånn. Jeg mener det er helt uinteressant. Hvorfor man ruser seg har ingenting å si for retten til behandling. Vi spør ikke hjertepasienter om de har vært flinke til å trene.

– Ikke ennå?

– He, he. Nei, ikke ennå.

Skuffet

Rusreform II gikk ikke helt som planlagt.

– Jeg tenkte at lovfestet rett til behandling ville skape lange ventelister og tvinge fram flere behandlingsplasser. Men det ble ingen store overskrifter. Helsevesenet organiserte seg bort fra hele retten. De opprettet for eksempel inntaksteam, og sa at retten først gjaldt når pasienten var vurdert der. Det skuffet meg.

Drikke

Kontoret er i Oslo, hjemmet i Stavanger. Der bor han i hus i byens gamle del. Han ser sitt snitt til å skryte litt.

– Eldre rusmisbrukere med behov for sykehjem mangler tilbud. Men i Stavanger har de egen sykehjemsavdeling. De får god pleie, og kan drikke, banne og røyke som de vil.

– Blir det flere sånne om du får bestemme?

– Håper det. Men det er et kommunalt ansvar.

– Det sier stortingspolitikere alltid. Og så sier kommunene at de mangler statlige overføringer?

– Jo, men dette eksempelet handler ikke om penger. Det handler om å tenke nytt.

Han legger det ene benet pent over det andre. De røde knappene på skjorten er i akkurat samme sjattering som den lille solidaritetssløyfen på venstre bryst. Det er 1. desember og verdens aidsdag. Senere på dagen skal en kjempesløyfe lyse på Stortingets fasade. Da er Høie i Stavanger og holder appell i regi av blant andre Kirkens Bymisjon.

Klassedelt

Som god Høyre-mann ønsker han flere private aktører inn i helsevarmen.

– Frogner-legen Jørgen Skavlan sier de med best ressurser får best behandling?

– Jeg mener dagens helsevesen er det mest klassedelte vi har hatt i moderne tid. Det er store variasjoner i det offentlige helsevesenet og et utbredt privat tilbud. De med kunnskap og penger skaffer seg best behandling. På mange måter er kunnskap blitt ekstremt viktig kapital fordi helsevesenet er så lukket.

– Ville det vært bedre om Høyre satt med makten?

Han ler litt.

– Når det offentlige kjøper privat kapasitet, blir det bedre. I dag står pasienter på venteliste, samtidig som private har ledige plasser. Høyre vil sikre pasientene rett til å velge blant offentlige og private aktører, men det offentlige skal ta regningen.

Konkurranse

Høie mener de offentlige sykehusene er veldig bevisste på at de «eier» pasientene sine.

– Det preger tankemåten. «Pasienten i sentrum» er en floskel vi stadig hører. Men det er ikke så lett å sette pasienten i sentrum om man sitter der selv.

– Du vil ha konkurranse?

– Det handler ikke bare om konkurranse. Jeg vil ha mer bevissthet om pasientenes grunnleggende rettigheter. Større valgfrihet og mer informasjon.

– Men det vil jo også favorisere de ressurssterke?

– Jo, men flere vil få mulighet til å velge. Utdanningsnivået er så høyt og så mange har tilgang til internett, at jeg mener Norge kan ha et slikt system. I dag er det de som selv jobber i helsevesenet, eller kjenner noen som jobber der, som kan velge.

Men den som tror Høie helst vil privatisere hele vesenet, tar feil.

– Helsevesenet forblir offentlig, uansett regjering. Det private utgjør bare en liten del. En liten del, med stor effekt.

– Du er hotellmann. Har helsevesenet noe å lære av hotellbransjen?

– Mye. Begge steder avgjøres kvaliteten av møtet mellom to mennesker. Jeg tror helseutdanningene kunne hatt mer serviceledelse.

Valg

Døren ut til gangen står åpen. Innimellom høres glade kvinnestemmer.

Som komitéleder får Høie mange henvendelser. Å plukke saker er en daglig utfordring.

– Jeg må ta valg. Døgnet har bare 24 timer.

– Velger du med hjertet?

– Ja, det også.

Han vil ha lederne i helsevesenet til å tenke mer på kvalitet.

– I dag handler det for mye om økonomistyring, mener han.

– Når jeg sier det, blir jeg møtt med at det ikke er noen motsetning mellom god økonomistyring og god kvalitetsstyring. Men det er heller ingen automatisk sammenheng.

Han mener helsevesenet i stor grad har personifisert ansvaret for kvalitetssikring.

– Stort sett går det bra, takket være fagligheten, sier han.

– Men jeg hadde aldri satt meg i flyet til Stavanger om jeg ikke visste at pilotene hadde et sikkerhetssystem for uforutsette hendelser.

Lederne må gjøre mer enn å snakke om kvalitet.

– Hvis de ikke følger opp, har det ingen verdi.

Høie viser til Sykehuset Asker og Bærum, som har fått millionbot for ventelisterot.

– Det var det eneste norske sykehuset med ISO-sertifisering. Det manglet ikke på kvalitetssikring på papiret, sier han tørt.

Fleksibelt

Sykepleiere har Høie bare lovord om. Selv er de redd for å bli usynliggjort. På sykehusene blir yrkestitlene profesjonsnøytrale i hurtigtempo. I grunnlaget til ny helse- og omsorgsplan nevnes kun legene ved tittel.

Han skjønner at de er bekymret.

– Hvis man gjennom alt offentlig lovverk gjør titlene nøytrale, kan det ende med at ulik kompetanse behandles likt.

– Er sykepleierne flinke nok til å formidle hva de gjør?

– Jeg synes ikke det kommer godt nok fram hva de gjør i forhold til annet pleiepersonell. I Norge er det nok sånn at de du møter i helsevesenet enten er leger, eller noe annet.

Han forteller om da han var i San Fransisco og traff avanserte sykepleiere, såkalte nurse practitioners, som driver selvstendig pasientbehandling.

– En spennende tanke.

– I Norge har en slik type sykepleier ingen rolle å fylle?

– Systemet må bli mer fleksibelt. Jeg vet at norske sykepleiere har selvstendige oppgaver, men at de ikke får takst med mindre fastlegen er i rommet.

– Legene vil kanskje ikke være så begeistret for mer selvstendige sykepleiere?

– Jeg tror også fastleger etterlyser dette. Det som er viktig for meg er at legen ikke kobles fra behandlingen.

Røyk

Tussmørket siver også inn i stortingskontorene. Høie gnir seg ørlite i øyet. Når han ikke er på jobb, liker han seg i naturen. I kajakk, på ski eller beina. Helst sammen med ektemannen. I sommer var de tre uker til fjells. Bodde på seter og i telt. Så sikret de seg litt varme på Mallorca. Ellers liker han å være sosial. Uten festrøyk.

– Du er blitt kalt Høybråtens våpendrager i kampen for røykeloven?

– Ja, sier han og smiler.

– Det er jeg stolt av. Men jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å overbevise Høyres stortingsgruppe om at det var rett beslutning. Hadde det bare vært opp til dem, tror jeg ikke de ville gått inn for lovforslaget.

At de til slutt gjorde det, tror han var en kombinasjon av hans engasjement og at daværende leder Jan Petersen skar igjennom og sa at dette måtte de bare støtte.

– Jeg mente det var umulig for et moderne parti, som bygger politikk på kunnskap, å si at de som arbeider i hotell- og restaurantbransjen skulle ha dårligere vern enn andre. Det var ikke tvil om at tobakksrøyk utsatte dem for en risiko.

Han smiler skjevt.

– I etterkant er det jo alltid kjekt å vite at man hadde rett.

Samarbeid

Innad i helse- og omsorgskomiteen hersker det visstnok idyll. Det snakkes om bra arbeidsmiljø. En god leder. Høie selv tror komiteen ville blitt enige om det meste, om de bare fikk samarbeide uavhengig av regjeringen.

– Samhandlingsreformen også?

– Ja. Alt lå til rette for et kompromiss. Nå må vi diskutere rundt hvert hjørne.

På veien har han også blitt annen nestleder i Høyre.

– Internt regnes Rogaland Høyre for å være sosialdemokrater?

– He, he, noen vil si kommunister.

– Identifiserer du deg med det?

– Ja, ikke kommunisme, altså, men jeg er lyseblå.

Arbeiderpartiet kunne han aldri stemt på.

– Hva med å sitte i regjering med Fremskrittspartiet?

– Jeg mener vi kan samarbeide om en felles plattform og fremdeles se velgerne i øynene. Men Høyre ønsker en bredest mulig koalisjon på borgerlig side.

Posisjon

– Blir du helseminister?

– Det er det andre enn meg som bestemmer. Jeg vet altfor mye om prosessene som leder fram til hvem som får slike posisjoner. En slik ambisjon kan derfor ikke være drivkraften i arbeidet.

– Men du har lyst?

Han smiler igjen.

– Driver du politikk, har du alltid lyst til å påvirke mest mulig.