Skåner gamle hjerter

På operasjonsbordet ligger en kvinne på 84 år. Sykepleier Elisabeth Hjørnevik har i tjue minutter vasket og gnukket den lille biologiske hjerteklaffen i kaldt vann. Nå er den festet til kateteret. Hun gir kateter med klaff forsiktig til kardiologene som står klare. Pasienten er koblet til en ekstern pacemaker. Kateteret skal føres inn via blodåren i lysken. Opp, opp. Målet er stedet der den gamle utslitte hjerteklaffen sitter.

Hun er den 136. pasienten som blir operert for sin aortastenose på denne måten på Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Pasientene er for dårlig til å tåle åpen kirurgi. Derfor får de ny hjerteklaff ved invasivt inngrep.

Spesialteam

Et eget spesialteam utfører to slike operasjoner på samme dag. Som regel annen hver uke, i perioder hver uke.

Sykepleierne prater litt, anestesilegen vaker rundt bakerst i rommet. Thoraxkirurgen er i beredskap i tilfelle det blir nødvendig med kirurgisk assistanse. Sakte føres den nye klaffen mot endestoppet. Etter knappe ti minutter stilner praten. Alle følger med på skjermen. Det kritiske øyeblikket nærmer seg. Vil den lille, nye protesen komme på plass? Vil den åpne seg slik den skal? Nettet er gjenkjennelig på det blå skjermbildet. Der! Klaffen sprer seg ut.

Takket være denne nye metoden kan pasienten se fram til et bedre liv. Transkateter aortaklaff-implantasjon (TAVI) er tilbud til pasienter med høy alder, mange tilleggssykdommer og fysiske begrensninger, for eksempel etter strålebehandling.

– Dette er en ny pasientgruppe, og de krever avansert sykepleie, sier fag- og forskningssykepleier Tone M. Norekvål.

Hun er tilknyttet både hjerteavdelingen på sykehuset og Universitetet i Bergen.

Antallet TAVI-pasienter vil øke i framtiden, påpeker hun:

– Før ville disse høyrisikopasientene fått avslag på operasjon. De hadde ikke noe tilbud, for en åpen hjerteoperasjon ville blitt for risikabel for dem. Dette er i utgangspunktet et mer skånsomt inngrep, fordi det er invasivt.

Får et bedre liv

Kirurgi er fortsatt gullstandarden for å skifte aortaklaff.

– Mange av disse pasientene ville ikke overlevd en åpen hjerteoperasjon. Pasienten skal også komme seg etterpå. Det er en stor belastning for kroppen når brystbeinet er blitt saget i to og man har blitt tilkoblet hjerte-lungemaskin.

Nå slipper de dette.

– I tillegg til at TAVI er mer skånsomt operasjonsteknisk, blir lengden på inngrepet redusert og kan som oftest foregå med lettere anestesi.

Norekvål understreker at målet for pasientene er økt livskvalitet, ikke bare økt livslengde.

– Pasientene er ofte skrøpelige. De er plaget med svimmelhet, og de har tungt for å puste. Uten operasjon ville de slitt videre. Dette forsker vi sykepleiere på: Får de det faktisk bedre etterpå?

Noen pasienter får komplikasjoner.

– Men etter et halvt år kan de likevel oppleve at det var verdt å gjennomgå inngrepet.

Torleiv (87) er optmist

Operasjonen avsluttes. Alt har gått bra, teamet kan gå og spise. Torleiv Færøy har allerede kommet fra sengeposten. Nå er det hans tur. Avslappet og optimistisk prater han med spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Astri Tafjord Frantzen.

Færøy er snart 88 år. Den tidligere sprekingen forteller at den fysiske formen er blitt dårlig. Han fikk problemer med å klippe hekken og gresset i hagen.

– Målet er å bli mer opplagt. Jeg har svømt en del.

Han avslører at han har tatt Havhesten 25 ganger, en utmerkelse for svømming, dykking og livredning.

Frantzen mener det er ingenting i veien for at han skal kunne gjenoppta aktiviteter han drev med før symptomene oppsto. Nå diskuterer de blodgjennomstrømning i hjertet. Færøy har fått med seg at når hjerteklaffen er blitt sliten og trang, strømmer blodet fortere gjennom.

– Ja, akkurat som i en elv. Når løpet blir trangere, øker farten på vannet, bekrefter sykepleier Frantzen.

– Færre komplikasjoner

Færøy må regne med et opphold på fem til åtte dager på sengeposten etterpå. Der vil sykepleierne observere hjerterytmen hans mens han fortsatt er koblet til den eksterne pacemakeren. Noen av disse pasientene klarer seg med pacemaker midlertidig, mens andre får permanent pacemaker etter operasjonen.

Frantzen har registrert raske forbedringer for disse pasientene:

– Utviklingen av medisinsk utstyr kombinert med økt erfaring bidrar til færre komplikasjoner.

Der kommer anestesisykepleier Ingvild Kjølsdal og hilser blidt på pasienten. Hun sjekker at det som står i papirene stemmer med fakta. Så er hun og resten av teamet klar for dagens andre operasjon.

marit.fonn@sykepleien.no