fbpx Gruer seg til sommeren på nyfødt intensiv Hopp til hovedinnhold

Gruer seg til sommeren på nyfødt intensiv

BEKYMRET: Anne Waagan, lokal tillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund og Gry Bergskaug, klinikktillitsvalgt ved Kvinne- og barnklinikken ved Oslo universitetssykehus.

– Ferske sykepleiere uten arbeidserfaring blir satt rett på syke hjertebarn etter fem dagers opplæring, sier spesialsykepleier og praksisveileder ved nyfødt intensiv på Rikshospitalet, Mari Oma Ohnstad.

Sykepleiere ved nyfødtintensivavdelingen ved Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus (OUS), har lenge fryktet at liv kan gå tapt på grunn av for dårlig bemanning ved avdelingen. Nå roper de et stort varsko foran sommeravviklingen, og beskriver situasjonen som uforsvarlig.


– Frykter for liv i sommer

– I sommer vil det jobbe nyutdannede sykepleiere som per i dag ikke har rukket å få bachelor-graden i hånda, sier spesialsykepleier for nyfødte og praksisveileder på nyfødt intensiv på Rikshospitalet, Mari Oma Ohnstad (bildet).

– Noen av dem har ikke engang hatt praksis ved sykehus i studietida, fordi skolene mangler praksisplasser. De som aldri har vært på sykehus før har store mangler i opplæringen: Jeg har sett nyansatte som ikke kan få lufta ut av en sprøyte, sier hun.

– Blir disse nyutdannede satt rett ut i jobb ved avdelingen?

– De får fem dagers opplæring, hvor innholdet varierer ut fra hvor mye de andre sykepleierne har å gjøre. Etter denne opplæringen skal de stå på egne ben. Da blir de satt rett på syke hjertebarn, for eksempel.

– Hva skjer da?

– Da skjer det feil. Jeg synes synd på de uerfarne sykepleierne som blir kastet inn i dette. Det skjer feil hver eneste dag. Medisiner blir gitt feil. Syke barn blir ikke riktig fulgt opp.

– Har du noen konkrete eksempler?

– Et hjertebarn fikk nylig for mye væske. Sirkulasjonen er sårbar hos disse barna, og resultatet ble en mer uttalt hjertesvikt. Et annet eksempel er de som blir satt på cpap før de kan utstyret ordentlig: Mange ganger har det skjedd at kolben som skal tilføre fuktighet har gått tørr. Resultatet er at barnet blir kjempekaldt, sier hun, og understreker at avviksmeldinger er sendt.

– Internasjonale studier viser at flere små feil i pleie og behandling gir dårligere prognose hos syke nyfødte. Vi har ikke sett livstruende feil, men svikt i den samlede behandlingen er vist å kunne øke sykelighet og dødelighet, sier hun.

– Jeg mener situasjonen allerede er uforsvarlig. Hvordan det skal gå på denne avdelingen i sommer, tør jeg nesten ikke tenke på engang, sier Mari Oma Ohnstad.


Må svare

Avdelingsledelsen deler ikke bekymringene for ferieavviklingen, og bestrider at nyutdannede blir satt rett på syke hjertebarn etter fem dagers opplæring.

Les mer her : Ikke bekymret for intensivbarna i sommer

I morgen går fristen for OUS for å svare Helseavdelingen hos Fylkesmannen på en rekke spørsmål om drift og bemanning ved nyfødt intensiv på Rikshospitalet. Fylkeslegen har blant annet bedt om redegjørelse for bemanningssituasjonen totalt sett – ikke spesielt sommeravviklingen for 2013.

Også Arbeidstilsynet er koblet inn, og vil besøke avdelingen førstkommende mandag.


– Flere hundre udekte vakter

Ved avdelingen sto det i slutten av forrige uke 222 sykepleiervakter ledige i sommerukene. Opptellingen er gjort 23. mai. Antallet huller i turnusen for sommerukene per 23. mai er regnet ut fra behovet når det er 10 intensivsenger og 10 intermediærsenger. I tillegg var det ifølge tillitsvalgte 418 vakter hvor det manglet kompetanse – gitt vanlig pasientbelegg.

– I ettertid er det besluttet å redusere en intensivsengeplass, noe som reduserer antall udekte vakter i sommer. Men det er fortsatt snakk om flere hundre udekte vakter tross dette tiltaket, sier lokal tillitsvalgt og sykepleier på nyfødt intensiv på Rikshospitalet, Anne Waagan.

Ifølge sykehusledelsen er det nå bare 95 udekte sykepleiervakter for sommerukene. Da regner de med at den stengte senga faktisk forblir stengt.


– Ser bedre ut på papiret

Tiltaket med å stenge en intensivseng roer verken tillitsvalgte eller spesialsykepleier og praksisveileder Mari Oma Ohnstad:

– Hvis vi kan redusere med en plass hos oss, så betyr det i praksis at ledelsen mener at de har plass til en ekstra på Ullevål. Det er ikke mitt inntrykk at det er mer ledig kapasitet der, sier Mari Oma Ohnstad.

– Dette er et tiltak som gjør at situasjonen ser bedre ut på papiret. I praksis tror jeg vi kommer til å bruke også den stengte senga i sommer. Dersom det kommer et sykt barn, sier vi ja til å ta det imot. Hva annet kan vi gjøre, når vi har landsfunksjon? De sykeste kommer hit, og vi har allerede overbelegg hver uke, sier hun.


– Aldri vært så ille som nå

Forholdene ved avdelingen har tidligere blitt omtalt i flere medier. Det har blitt satt inn enkelte tiltak, som at apoteket skulle blande ernæring. Det har også blitt tilført 10 ekstra stillinger. Tillitsvalgte er usikre på om dette er nok, når alle etter hvert er på plass. Siden januar er det ansatt 20 nye sykepleiere på avdelingen. Likevel opplever de ansatte at forholdene ikke har bedret seg, mange ferske gjør at situasjonen blir vanskeligere.

– Situasjonen har aldri vært så ille som den ser ut til å bli denne sommeren. På flere vakter er det flere vikarer enn fast ansatte. Vi mener det tar omtrent 4 år å lære opp en sykepleier til å kunne ta alle typer pasienter på denne avdelingen. Da sier det seg selv at situasjonen ligger an til å bli uhåndterlig, sier Waagan.


Trenger pustestøtte

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På nyfødt intensiv har mange av barna behov for pustehjelp på en eller annen måte. I respirator puster maskinen for pasienten, oksygenholdig luft blåses inn i pasientens lunger, samtidig som karbondioksidholdig luft pumpes ut. Oscilering er en annen type mer intensivbehandling med respirator. C-pap-behandling er pustestøtte som går ut på å blåse luft ned i lungene på de små.

Praksisveilederen regner at det tar et års praksis å kunne stå på den enkleste maskinen, C-pap alene. De andre tar enda lenger tid å lære.

- Hovedutfordringen er at avdelingen må ha en viss andel sykepleier som kan betjene henholdsvis respirator, oscileringsutstyr og C-pap, sier Waagan. 

Dersom alle sengene er i bruk, er det etter dialog med ledelsen anbefalt at minst 10 av 14 sykepleiere på dagtid skal ha respiratorkompetanse. Av disse 10 skal minst 3 ha oscileringskompetanse.

I planene skal også helst 4 ha c-pap-kompetanse, men 1 til 2 trenger ikke nødvendigvis å ha noen spesialkompetanse.


– Går ut over pasientene

I sommer er det ifølge de tillitsvalgte satt opp vakter hvor 7 til 8 sykepleiere ikke har noen spesialkompetanse på verken c-pap, respirator eller oscilering. I tillegg er det vakter hvor det foreløpig bare er satt opp 7 sykepleiere. På andre vakter er det på papiret nok ”hoder”, men den nødvendige kompetansen mangler.

– Vi tillitsvalgte er svært bekymret for hvordan dette skal gå. Vi frykter at det kan gå ut over pasientene, at liv går tapt, sier Waagan.

Hun understreker at mange av vikarene som skal inn er flinke, men at det tar tid å lære opp nye – tid de faste sykepleierne ikke har.

– Jeg vet at ledelsen jobber med å få inn folk. Men dersom vi hadde hatt høyere grunnbemanning hele året, hadde ikke dette blitt så akutt som det nå blir, sier Waagan.


Får støtte

Sykepleierne på avdelingen får støtte av klinikktillitsvalgt på Kvinne- og barnklinikken ved OUS, Gry Bergskaug:

– Vi frykter at liv skal gå tapt på grunn av for lav bemanning, sier hun.

Bergskaug mener mangel på spesialutdannede sykepleiere som er kjent på avdelingen, er et stort risikomoment.

– Ting kan bli oversett, hos disse barna svinger tilstanden fra det ene sekundet til det andre.


Les mer:

Avdelingsleder: Ikke bekymret for intensivbarna i sommer

Mangler nasjonal intensivstandard og oversikt

Barn har ikke intensivstatus

MYE UTSTYR: C-pap, oscilering og respirator er blant utstyret en viss andel av sykepleierne må kunne, sier tilllitsvalgt Anne Waagan.