– Vi må tåle kverulanter

Samfunnet trenger varslere, ikke minst i helsevesenet, mener Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

Nylig har sykepleiere varslet om uholdbare forhold: På Lilleborg sykehjem i Oslo og Fyllingsdalen sykehjem i Bergen. Men mange er usikre på når og hvem de bør varsle.

Bernt er for størst mulig åpenhet, også om feil. Ikke minst når det gjelder offentlige tjenester:

– Varsling kan føre til ubehag, men den som varsler gjør det normalt ikke for moro skyld. Det er helt nødvendig at ansatte oppmuntres til å si fra når noe er galt.

Han vil heller ha for mye varsling enn for lite:

– Vi må tåle kverulanter. Hvis alt skal være presist og riktig, er det ingen som tør å varsle. Varslerne har jo som regel vært i god tro når de tar belastningen, og de som vil skape bråk, gjør det uansett.

Han mener fagforeningene ofte er for unnfallende i slike saker. De støtter ikke nok når medlemmer kommer i konflikt fordi de har varslet.

– Det kan dels skyldes at man ikke ønsker å ødelegge det gode forholdet til arbeidsgiver, dels at konflikten kan være mellom medlemmer.

Bernt synes det burde vært et eget varslingsombud i fagforbund.

– Har også etisk plikt

Bernt understreker at ansatte har ansvar overfor samfunnet, ikke overordnete.

– Ansatte har rettslig plikt til å varsle internt. De har ikke rettslig plikt til å gå ut i mediene med varslet – men en etisk plikt hvis ikke annet hjelper, mener Bernt.

– Når er det illojalt å varsle?

– Hvis varselet er ukorrekt eller har en unødig krenkende form – eller hvis enkeltpersoner blir urimelig uthengt.

Varsling skal skje på en forsvarlig måte, ifølge arbeidsmiljøloven.

– Men dette kravet skaper unødig frykt og usikkerhet hos dem som har noe å melde.

Bernt mener derfor hele forsvarlighetskravet burde fjernes fra loven.

Han påpeker at varslingen i utgangspunktet skal ha allmenn interesse.

– Ansatte har uansett rett til å varsle tilsynsmyndigheter hvis de mener det er grunn til det. Her er det ikke noe krav om at varslingen skal være forsvarlig.

Varslere skal vernes mot gjengjeldelse.

– Blir de møtt med sanksjoner, kan de kreve oppreisning, sier professoren.

Får smekk når de melder

– Når bør sykepleiere varsle?

– Klassisk er sykepleiere som opplever mangel på bemanning. De ansatte er hardt presset. Når de prøver å melde fra oppover i systemet, får de ofte en kraftig smekk over fingrene: «Dette skal vi ikke ha! Du må være lojal mot de vedtak som er truffet.»

– Fra administrasjonen?

– Ja, men også fra den medisinske ledelsen. Også den er hardt presset av krav om å holde budsjettet.

Bernt gleder seg over at Statens helsetilsyn har endret retning:

– Tidligere var Helsetilsynet mest opptatt av om den enkelte helsearbeider utøvde sitt yrke forsvarlig. Nå ser tilsynet mer på systemet når feil skjer: Var det god nok bemanning? Ansvaret skyves oppover, og det bør det. Ofte er årsaken til svikt at rammene er utilstrekkelige, ikke individuelle feil av helsepersonell.

– Vær kollegial

– Hva vil du si til den enkelte sykepleier?

– Jeg skjønner at de har det tøft. Det er viktig at de har en kollegial, felles oppfatning av situasjonen. De bør samle seg og stå bak krav om et faglig forsvarlig tjenestetilbud. Ikke minst må fagforeningene se det som en prioritert oppgave å støtte dette arbeidet.

– Det er ikke noe verre for arbeidsmoralen enn å måtte holde inne med kritikk når man ser klare feil. Mister du yrkesstoltheten, mister du arbeidsgleden.

«Alle» krever varsling

Kravene om å melde mer kommer fra mange kanter. Både politi og barnevern ønsker mer meddelende sykepleiere.

– PST-sjefen mener helsepersonell skal varsle når de treffer pasienter med drapstanker. Hva synes du?

– Helsepersonell har rett og plikt til å varsle hvis en pasient er til fare for sine omgivelser, også til PST hvis en mulig fare som de har ansvar for kan avverges.

– Helsesøstre vil ikke være angivere. Bør de melde mer til barnevernet?

– Helsesøster kan frykte at varsling kan gjøre mer skade enn gavn, men det er barnevernet som må vurdere meldingene. Når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet, går plikten til å melde barnevernet foran taushetsplikten.