Syv ønsker

Første ønske

Øverst på helseministerens ønskeliste står økt satsing på folkehelsepolitikk.

- Vi kan gjenreise folkehelsepolitikken for det 21. århundre. Vi kan flytte oppmerksomhet fra reparasjon til forebygging. Vi kan ruste oss bedre til å møte de nye, globale helsetrendene som følger av overvekt og stillesitting, skriver Jonas Gahr Støre.

For å få det til vil han styrke fastlegen, psykologen, helsestasjonen og skolehelsetjenesten.

Andre ønske

Som nummer to på ønskelisten ønsker Jonas Gahr Støre å øke oppmerksomheten om mulighetene i gode helsevalg.

- Gode helsevalg faller ofte lettere for ressurssterke med god økonomi og sosial trygghet. Demokratiet skal sikre like muligheter for alle. Vi trenger ordninger og reguleringer som gjør gode valg naturlig for flere, som avgifter på alkohol og tobakk, vinmonopol og røykelov. Og vi kan velge dialog og samarbeid. skriver han.

Han kommer også med ett eksempel:

Vi kan vedta forskrift mot reklame for usunn mat rettet mot barn. Men vi kan også invitere matvarebransjen til dugnad for å stoppe slik markedsføring og redusere innhold av sukker, salt og usunt fett i produktene.

Tredje ønske

På tredjeplass har Støre satt mobilisering mot misbruk av rusmidler.

- Vi har en god rusomsorg. Men mange får ikke den hjelp de trenger. Vi trenger bedre kunnskap om hva som er god kvalitet i behandlingen. Hjelp må stemme med individuelle behov. Vi må bli bedre til å se de pårørende, særlig barna av dem som sliter med rus. Vi kan satse på bedre samarbeid mellom ideell sektor, kommuner og sykehus, skriver han.

Fjerde ønske

På fjerdeplass på Støres ønskeliste står det: Tenke nytt om mulighetene ved å leve lenger.

Begrepet eldreomsorg gir ofte inntrykk av at alle eldre har et omsorgsbehov. Alle med omsorgsbehov - i alle aldre - skal få det, skriver Støre.

Han vil satse på et innovasjonsløft og sier det  for omsorg, en sektor han mener det brukes altfor lite på forskning.

Femte ønske

På listens femteplassønsker Støre: Å sikre at de grunnleggende helsetjenestene er tilgjengelige for alle, finansiert som et spleiselag.

Støre ønsker at vi takker nei til privatisering og kommersialisering av grunnleggende helsetjenester.

- Våre felleseide sykehus bør fortsatt ha ansvar for prioritering, beredskap og bruk av de store ressursene, skriver han.

Helseministeren mener det er mye å hente på å fornye organiseringen i sykehusene.

- Vi trenger bedre ledelse, på mange nivåer. Den viktigste lederen er den som forbereder undersøkelse og behandling av pasienten. All annen ledelse, også ministerens og direktørens, må bidra til å gjøre denne lederen god, skriver han.

Jonas Gahr Støre mener  sykehusene kan benyttes bedre enn i dag.

- På de store sykehusene er det døgnåpent akutt-tilbud. Kan vi avtale vanlig drift og skift også etter klokka 17.00, slik at vi kan utnytte bygninger og utstyr flere timer i døgnet? spør han.

Sjette ønske

På sjetteplass lnsker Støre seg satsing på informasjonsteknologi og nyskaping.

- Bedre utnyttelse av IKT - «én innbygger - én journal» - vil gi raskere behandling, færre flaksehalser, kortere ventetider og bedre samhandling - fra fastlege til sykehus og sykehjem, skriver han.

Han vil ha et tettere samarbeid mellom forskning, helsevesen og nyskapende bedrifter.

Syvende ønske

På syvende plass på Støres ønskeliste skriver han at han ønsker en åpen debatt om etiske valg i Helse-Norge.

- Hvordan prioriterer vi pengebruk, behandlingstilbud og tilgang til dyre medisiner? Vi trenger debatten om når «nok er nok»; når er det etisk å si at vi ikke gjør mer medisinsk for å forlenge et liv? skriver han.

Støre avslutter sin ønskeliste med å si at god helse ikke alltid kan bety perfekt helse.

- Vi kan mestre livet selv om ikke alt er 100 prosent. Vi kan snakke åpnere om retten til en verdig død, skriver han.