Fra urent til rent

Hver måned steriliseres tusenvis av sakser, pinsetter og skalpeller på St. Olavs Hospital.

– Dette er et avvik, sier sykepleier og seksjonsleder Randi Solheim og peker på en blodig saks. Den henger og dingler på en tralle som nettopp har ankommet hennes avdeling: Steril forsyning. Hun henter kamera og knipser. Operasjonsstua som sendte denne saksa fra seg slik, skal få tilbakemelding.

Innen hun er ferdig med å dokumentere avviket, klasker saksa i gulvet.

– Ukjent fag

Et sykehus håndterer store mengder engangsutstyr – mye blir kastet. Men mye kan brukes flere ganger. Kirurgisk utstyr kan holde i årevis om det blir tatt godt vare på.

– Faget vårt er ukjent. Noen tror faktisk vi står ved en oppvaskkum, sier Ann Margrethe Berg, avdelingssjef på Steril forsyning.

Og det er langt mer enn en oppvaskkum hun har ansvar for: Nede i Underetasje 1, Steril forsyning ved St. Olavs Hospital, starter en avansert logistisk sløyfe. Det er livsviktig for pasienten at denne sløyfa fungerer. Om ikke kan det skje at kirurgen står der uten skalpell – eller kanskje verre; med en skitten skalpell.

7000 «brikker»

FULL KONTROLL: Seksjonsleder Randi Solheim. Steril forsyning ser ut som et stort industrilokale. Det er delt inn forskjellige soner, ut fra hvor utstyret er kommet i steriliseringsprosessen. Alt utstyr er samlet i en forhåndsdefinert kurv – en «brikke» I brikken skal det ligge et visst antall utstyr, ikke mer – ikke mindre. Hver måned kommer rundt 7000 brikker med skitne instrumenter via robottralle, ned til første stopp: Uren sone. Her blir alt det urene utstyret skannet inn via et sporingssystem. Utstyret fordeles etter størrelse og design i spesiallagete innsatser og skannes på nytt inn i instrumentvaskemaskinene. – Utstyret skal kunne spores. Dersom noe mangler, eller det er utstyr som ikke er godt nok rengjort, kan vi gå tilbake i loggen og se hvor utstyret har vært innom og hvem som har kvittert ut for det, sier Randi Solheim. Finner blodrester og rust Les også: Skittent utstyr truer pasientsikkerheten Vaskemaskinene – eller vaskedekontaminatorene, som det heter – er mange og står på rekke og rad. Anestesiutstyr og optiker skal inn i en egen vaskemaskin. Sakser, tenger og andre instrumenter legges åpne på rister eller plasseres på dyser, og settes inn i andre vaskedekontaminatorer. En rengjøring og desinfeksjon med tørk tar rundt en time og et kvarter. Dersom de må bruke ultralydbehandling, som for mikroinstrumenter, tar det ytterligere 20 minutter. Inne på ren sone blir utstyret dobbeltsjekket for blant annet blodrester, rust, sløvhet og sprekker før det legges tilbake i brikken sin. Vått utstyr blåses tørt. Det er viktig for den videre steriliseringsprosessen. Kirurgisk utstyr blir regnet som «kritisk utstyr» i hygienesammenheng – det er fordi det blant annet kan komme i direkte kontakt med blodbanen. Dampende rent Fra ren sone pakkes og skannes utstyret videre til autoklavering. Autoklaven står inne i et eget rom og steriliserer utstyret. Her blir det pakkete utstyret kjørt inn på en tralle og sterilisert ved at mettet vanndamp kondenserer i overtrykk på 134 grader. Mettet vanndamp betyr at dampen inneholder så mye vannmolekyler som mulig, uten at det blir vanndråper. En time og et kvarter senere er utstyret sterilt. Nå er utstyret klart til gjenbruk. Noe blir satt direkte på lager hos Steril forsyning, noe gjøres klart til å bli hentet opp til operasjonsavdelingene av robottrallen. Ikke råd til utstyr Det er stålkontroll på logistikken. Likevel; økt dagkirurgi og mer poliklinisk virksomhet, samt flere standardiserte pasientforløp, gjør at utstyr kan hope seg opp. – Det er ikke alle avdelinger som ser seg råd til å kjøpe inn mer utstyr selv om de opererer mer. Det er en prioritering som må ses i sammenheng med et dokumentert behov, sier Berg. Når ting hoper seg opp, kan det også handle om manglende planlegging – eller erfaring. Da DaVinci-roboten kom til St. Olavs, fikk Ann Margrethe Berg beskjed 14 dager før den skulle i bruk. Hun hadde ingen vaskemaskin som passet til det utstyret. – Vi fikk heldigvis kjøpt inn riktig vaskemaskin. Til å begynne med fantes det heller ikke flere operasjonssett til roboten – nå er det fire sett, og vi har en mulighet til å få utstyret ferdig til neste dag, sier hun. Hastesaker Sammen med de andre avdelingene på sykehuset har Steril forsyning utarbeidet en detaljert driftsplan over hvilket utstyr som skal hvor og til hvilket tidspunkt. I ukedagene er det døgndrift ved sentralen. I helgene er det stengt på nettene.  – Driftsplanen følger vi slavisk, sier Berg. Det bekrefter kvalitetskoordinator Wenche Arnsberg. Dersom noe ikke går etter planen, er det hennes jobb å finne ut hvor det svikter og hvem som utførte jobben. Av og til er problemet at det ikke har vært nok folk til å utføre oppgavene. Avdelingen er sårbar for sykefravær eller ekstraordinære ting som skjer i sykehuset for øvrig. Det kan også skje at kirurgen som står midt oppe i en operasjon, finner ut at han eller hun trenger noe annet utstyr enn det som finnes på avdelingen. – Da oppretter vi en hastesak. I de mest kritiske tilfellene har vi måttet løpe opp herfra med utstyr mens pasienten ligger på operasjonsbordet. Det kan skje dersom kirurgen underveis må konvertere fra en operasjonsmetode til en annen – for eksempel fra kikkhullsoperasjon til åpen operasjon. Hospiterer hos hverandre Steril forsyning ble skilt ut som egen bedrift i 2004, så nå heter de tidligere kollegene på sykehuset «kunder». De ansatte på Steril forsyning leverer etter bestilling – og mot betaling. Men det er viktig for flyten at kundene vet hvordan Steril forsyning fungerer. Derfor blir alle operasjonssykepleiere invitert på omvisning. Noen hospiterer. De kan ta med seg nyvunnet kunnskap om hvorfor det er så viktig å sette den blodige saksa tilbake på riktig måte etter en operasjon. Ansatte på Steril forsyning hospiterer også på operasjonsavdelingene. De kan ha godt av å se pasienter og virkeligheten der oppe. – En brikke som skal steriliseres kan faktisk ikke bli ferdig raskere enn den tiden vaskemaskinen, pakkingen og autoklaveringen tar. – Det er ikke bare å sende ned skittent utstyr og tro at det kan bli ferdig på en halvtime. Det må være en felles forståelse, sier Randi Solheim.