Full støtte til varsler

Februar 2010 stilte flere sykepleiere og hjelpepleiere ved sykehjemmet spørsmål ved medikamentrutinene, særlig i forhold til administrering av morfin i subctane injeksjoner.

Uklare rutiner

I et referat fra postmøte ved en av avdelingene framgår følgende under ”Eventuelt”:

”Hjelpepleier har sjekket med fylkeslegen angående å administrere morfin s.c. Fylkeslegen sier at hjelpepleier ikke skal gi morfin uten spesiell opplæring. Lederne sier at de kan gi hjelpepleier delegert myndighet til å gi morfin der sykepleier ikke er på vakt. Hjelpepleiere ønsker ikke å ha dette ansvaret. Sykepleiere argumenterer også faglig imot dette.”

Til tross for uklarheter og usikkerhet rundt medikamentrutinene ved sykehjemmet førte det ikke til noen form for oppfølging fra ledelsen.

Sykepleier sa nei

På en vakt i begynnelsen av april ble sykepleieren, som også var NSFs tillitsvalgt ved sykehjemmet, bedt om å komme til en annen post for å trekke opp en morfindose sammen med natthjelpepleieren før hun gikk hjem. I en usignert avviksmelding samme dag beskriver sykepleieren situasjonen på følgende måte:

«Ble oppringt like før vaktslutt (kveld) med spørsmål om å trekke opp morfindose som hj.pl. skulle gi natten etter. På annen avdeling. Ga tilbakemelding om at dette gjorde jeg ikke. FORDI – 1) Gjeldende ”Medikamentrutine/prosedyre” ved (…) sykehjem gir ikke hjelpepleierne tillatelse til å gi morfin. Er ikke spesielt opplæringsprogram for dette medikamentet + sjekkliste for opplæring m/underskrifter foreligger ikke. 2) Hvordan kan vi som ansvarlige sykepleiere vite at dette er forsvarlig? 3) De aktuelle hjelpepleierne har muntlig gitt tilbakemelding om at de ikke har fått spesiell opplæring. Tvert imot føler enkelte et ”press” på seg med trussel om at delegeringen kan bli tatt fra dem. Hvor er kvaliteten og pasientsikkerheten i dette?”

- "Uthengt" av ledere

Neste dag ble sykepleieren innkalt på personalmøte for å snakke om og avklare delegasjonsspørsmålet rundt medikamenthåndtering. Da møtet utviklet seg til å dreie seg om hennes handlemåte kvelden før, valgte hun å forlate møtet.

Arbeidsmiljøet ved sykehjemmet ble sterkt påvirket av situasjonen, og i referat fra møte i sykepleiergruppa i etterkant av personalmøtet heter det at sykepleiergruppa ”synes det er ubehagelig at sykepleierkollega blir ”uthengt” i plenum av ledere. Sykepleierne er redd for å bli sett på som vanskelige fordi vi ikke ber hjelpepleiere om og sette morfin (som ikke har skriftlig delegert myndighet til å sette dette medikamentet)”.

Kalt inn på teppet

Sykepleierne ved en av avdelingene på sykehjemmet sender to uker seinere brev til kommunalsjefen i kommunen hvor de orienterte om uklarhetene rundt medikamentrutinene og reaksjonene etter at dette ble tatt videre til ledelsen.

Samme dag fikk sykepleieren innkalling fra arbeidsgiver om å stille opp til samtale. I innkallingen heter det at ”saken gjelder en personalsak, samt uønsket atferd på arbeidsplassen”.

Sykepleieren ble innkalt til nytt møte i juni.

Det framgår av referat fra de to møtene at arbeidsgiver tok opp flere forhold som utgjorde ”adferd som er uakseptabel for henne som medarbeider i (…) kommune”. Forholdene som arbeidsgiver viste til var at sykepleieren ”sprer påstander og usannheter om at medikamenter ikke håndteres i tråd med lovverk, manglende rutiner og opplæring for fagarbeidere som er delegert ansvar for medikamenthåndtering”. Videre ble det vist til episoden hvor sykepleieren nektet å trekke opp en morfindose, og at dette ble ansett som ”ordrenekt” og at ”liv og helse for beboer ble satt i fare”.

Skriftlig irettesettelse

På møtet i juni deltok en representant fra Norsk sykepleierforbund (NSF). NSF mente sykepleieren hadde tatt opp kritikkverdige forhold ved sykehjemmet i kraft av sin rolle som tillitsvalgt. Det ble avvist av arbeidsgiver som mente at dette kun var en personalsak.

Sykepleieren fikk deretter en skriftlig ”irettesettelse”.  Irettesettelsen ble påklaget, uten at den ble tatt til følge.

På vegne av sykepleieren brakte NSF saken inn for sivilombudsmannen. I klagen ble det anført at sykepleieren som tillitsvalgt siden mars 2010 hadde ”tatt opp kritikkverdige forhold ved sykehjemmet, blant annet manglende rutiner vedrørende medikamenthåndtering, spesielt administrering av morfin til subcutane injeksjoner utført av hjelpepleiere som dagjeldende retningslinjer ikke åpnet for” og at hun hadde skrevet flere avviksmeldinger i den forbindelse.

Fullt medhold

Nå har sivilombudsmannen. Sykepleieren får medhold på alle punkt.

På spørsmål om det forelå  svartkritikkverdige forhold skriver sivilombudsmannen etter å ha innhentet informasjon fra sykepleieren og sykehjemmets ledelse: ”Jeg kan etter dette ikke se annet enn at det forelå kritikkverdige forhold ved sykehjemmet som det ble varslet om av flere personer, inkludert klageren, i perioden februar til april 2010.”

Også på spørsmål om den skriftlige irettesettelsen kunne oppfattes som gjengjeldelse etter varsling fikk sykepleieren støtte fra sivilombudsmannen. ”En irettesettelse som er gitt rett etter at en varsling om kritikkverdige forhold har funnet sted, gir grunn til å tro at det har skjedd en gjengjeldelse” skriver sivilombudsmannen.

Sivilombudsmannen viser til arbeidsmiljøloven § 2-5 tredje ledd som gir en arbeidstaker som har blitt utsatt for gjengjeldelse krav på erstatning, og konkluderer: ”Kommunen bes å vurdere saken på nytt i lys av mine merknader, herunder arbeidstakerens rett til økonomisk kompensasjon etter arbeidsmiljøloven § 2-5 tredje ledd.”

Les: Skriftlig irettesettelse – gjengjeldelse av kritikkverdige forhold