Fratas også helse

I boka ”Hva gjør fengselsleger?” presenterer forsker Marte Rua en studie av arbeid med fangers helse. To sentrale spørsmål hun forsøker å finne svar på er: Hva gjør fengselsleger når fanger blir syke av isolasjon? Hvordan håndterer helsevesenet konflikter mellom helse og straff i norske fengsel?

– Fengselsleger og annet helsepersonell skal verne om fangenes helse, samtidig som de jobber innenfor rammer som skaper uhelse. Derfor kommer de ofte i skvis mellom det å ivareta helse og hensynet til sikkerheten, sier Marte Rua.

Isolasjon

– Studien viser at isolasjon av fanger er et ikke-tema på alle nivåer som har med fangers helse å gjøre. Helsedirektoratets veileder sier heller ikke noe om dette. Isolasjon beskrives verken som et problem eller som noe som fengselshelsetjenesten skal forholde seg aktivt til, sier Marte Rua.

 – Når fanger blir satt på isolat i sikkerhetscelle, som er en ekstremvariant av isolasjonsformen vi har, utløser det klare rutiner for oppfølging fra helseavdelingen. Men når varetektsfanger eller domfelte blir isolert fra fellesskap med andre i vanlige celler, er det mer tilfeldig om det fanges opp. Legene varsles ikke om isolasjonen slik straffegjennnomføringsloven krever og helseavdelingen er ikke lenger pålagt rutiner eller annen systematisk beredskap for å fange opp isolasjonsskader som kan utvikle seg. Fengselslegene står daglig overfor motsetninger mellom hensyn til fangenes helse og hensyn til straffegjennomføringen. Men konflikter er uvanlig. Legene godtar fengselets rett til å ta beslutninger de ikke er enige i, og at sikkerheten kommer først. Fengselslegene synes å se seg mest tjent med å opprettholde samarbeid enn å stå på sitt, sier Rua.

En annen utfordring er at når uenigheter oppstår omkring fangens helse kontra hensynet til sikkerhet så finnes det ikke gode prosedyrer for hvordan disse skal håndteres. I dag kan fengselsledelsen settel legens råd til side uten andrehåndsvurdering og uten at de har medisinskfaglig kompetanse til å vurdere konsekvensene av avgjørelsene. Slik er det ingen andre steder i samfunnet, og det får i enkelte tilfeller svært alvorlige følger. Rammene rundt slike situasjoner er uklare, og det er en trussel mot helsepersonells uavhengighet. Dagens retningslinjer er for vage ifølge forskeren.

Det er mange dilemmaer som dukker opp når det blir fattet vedtak om isolasjon av en fange. Men det har en tendens å stoppe der. Eller som en av fengselslegene uttaler i studien:

”Å sette et mennskemellom fire vegger er grusomt. Men det er jo straffen.”

Mikkel Haugerud fra Norsk forening for kriminalreform (KROM) er også bekymret over den tilsynelatende neglisjeringen av problemet.

–I stedet for isolasjon blir det snakket om ”utelukkelse fra fellesskapet”, sier Haugerud . I fjor ble det fattet 2 750 vedtak om isolasjon..

Helsedirektoratet vil ifølge prosjektdirektør Jon Hilmar Iversen legge fram en ny veileder før nyttår.

– Jeg forutsetter

Pasient- og brukerombudet i Buskerud, Anne-Lene E. Arnesen, er svært bekymret for fangenes tilgang til helsetjenester:

– Fangene er fratatt retten til å ringe etter helsehjelp slik vi andre kan gjøre til fastlege eller legevakt. Det blir opp til fengselsbetjentene å vurdere behovet for helsehjelp, og foreta siling av fanger til legevakt. De har heller ingen klagerett, sier Arnesen og legger til at fangene ikke er en sutrende gruppe.

Ombudet opplever at da det blir snakk om sikkerhet så skyr ofte fengselsleger og helsemyndighetene banen. De godtar fengselsmyndighetenes rett til å bestemme.

– Fengselslegene spiller på bortebane. De tar fengslene og deres prosedyrer for gitt, sier stipendiat Thomas Horn ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

– Ikke sjelden får man høre fra dommere, når en fange blir satt på isolat, at ”…jeg forutsetter at vedkommende får oppfølging.” Denne tilliten fører lett til pragmatisme og unnfallenhet, sier Horn.