fbpx - Sett en standard Hopp til hovedinnhold

- Sett en standard

I dag finnes det ingen lovregulering av hva en legevakt eller legevaktsentral skal inneholde. Det er helt nødvendig for å kunne diskutere kvalitet, mener Elisabeth Holm Hansen.

- Hvis vi ikke får en forskrift på plass er det nesten umulig å få en forutsigbar og lik tjeneste i hele landet. Slik det er nå er det vanskelig for de som jobber ved legevakten å vite hvor de skal legge listen for kvaliteten på tjenestene de skal levere. Det blir også vanskelig for befolkningen som bruker legevakten, å vite hvilke tjenester de kan forvente å få, sier forsker II Elisabet Holm Hansen ved Nasjonallt kompetansesenter for legevaktmedisin.


Laget handlingsplan

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har laget en handlingsplan for legevakt på oppdrag fra Helsedirektoratet.

- Vi leverte handlingsplanen i 2009. Siden den gang har lite skjedd, sier Elisabeth Holm Hansen.

Hun jobbet lenge som forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin. Nå i oktober begynte hun i sin nye jobb i NSF som forskningspolitisk rådgiver i avdelingen for sykepleie og profesjonsutvikling.


Debatt

Debatten i media den siste tiden har hatt sterkt fokus på legebemanningen og kompetanse. Det synes Holm Hansen er både riktig og nødvendig. Folk flest har muligens en oppfattning om at en legevakt, er en legevakt. Det er ikke tilfelle ifølge Holm Hansen.

- Det er store variasjoner i hvordan de er organisert, og hvilket innhold de har. Noen steder kan man møte opp på direkten, andre steder må man ringe først. Noen kommuner har egne legevakter, mens andre samarbeider interkommunalt om felles legevakter og legevaktsentraler. Da er det slik at selve legevakten ikke nødvendigvis befinner seg i samme kommune som telefonsentralen er lokalisert i, sier Holm Hansen.


Må definere innhold

Det er ikke forskriftfestet hvilken kompetanse de som arbeider ved en legevakt eller legevaktsentral skal ha. Det eneste som er festet på papiret er at det er et kommunalt ansvar.

- Det er opp til den enkelte kommune å bestemme hvilket tilbud de skal gi så lenge de kan gi øyeblikkelig hjelp hele døgnet, sier hun.

Det er her mye problemet ligger, mener Holm Hansen.

- Det sier seg selv at landets befolkning har et legevakttilbud med store variasjoner. For å si noe om kvaliteten på tjenestene må vi få på plass en forskrift som sier noe om hvor lista skal ligge, sier hun.


Sykepleiernes rolle

Legevaktdiskusjonen har stor sett har dreid seg om legebemanning og legens kompetanse. Holm Hansen har imidlertid forsket mye på sykepleiernes rolle i legevakt og legevaktsentraler. Hun mener sykepleiere ved legevaktsentraler har en viktig rolle ved beslutninger om pasientprioritering og medisinsk rådgivning.

Sykepleiens rolle på legevaktsentraler (telefon) kort oppsummert:

Sykepleiere skal kartlegge pasientens situasjon. Det vil si innhente relevant og viktig informasjon for å kunne vurdere å prioritere hastegrad. De skal også iverksette tiltak som for eksempel, henvise til legekonsultasjon, sykebesøk ved lege, eller gi medisinske råd på telefonen der situasjonen ikke haster.

- En av mine studier har vist at kvaliteten på beslutninger av hastegrad var høy, og at sykepleiers kompetanse ved hastegradsfastsetting var sikker for pasientene. Det ble gjort færre under-triageringer og over-triageringer enn man har funnet i utenlandske studier, sier Holm Hansen.

Sykepleiere ved legevaktsentraler håndterer cirka 24 prosent av alle kontakter alene.


Telefon versus oppmøte

Flere studier Holm Hansens har gjort viser at hvilke tiltak som iverksettes fra legevaktsentral, får betydning for hva som skjer inne på legevakten. (legevaktlokalet).

- Studiene viser at dersom pasienter møter opp direkte på legevakten ender 91 prosent av pasientene i en legekonsultasjon, mens 55 prosent ender opp i en legekonsultasjon dersom de tar kontakt med legevaktsentralen først, sier hun.


Forsinker ikke

Det har ifølge Holm Hansen vært spekulert i at telefonkonsultasjon med sykepleiere bare forsinker legekontakten, fordi alle som tar kontakt ender hos lege til slutt.

- Undersøkelser jeg har gjort viser at det ikke er tilfelle, sier hun.

I en studie har hun blant annet intervjuet 100 pasienter som har fått råd av sykepleiere på telefon. Hun har gjennomgått utskrifter av lydlogger og vurdert om pasientene har forstått de rådene sykepleierne har gitt, og hva kontakten har ført til.

 

Flere funn gjort blant 100 pasienter:

  • 99 prosent svarte at de forstod rådene (diskrepans med lydlogg 18 prosent)
  • 93 prosent svarte at de fulgte rådene
  • 79 prosent fikk svar på det de lurte på
  • 74 prosent stolte på sykepleiers vurdering
  • 5 prosent svarte at de helst ville ha snakket med lege
  • To-tredjedeler hadde ikke kontakt med annet helsepersonell for samme plager etter kontakt med sykepleier på telefonen.



.
Arkivfoto: Bo Mathisen. Fra Skadelegevakten i Oslo

Fakta om sykepleier på legevakt og legevaktsentral:

  • Legevakter mottar enn 2 millioner henvendelser i året
  • Rundt 500 000 henvendelser håndteres av sykepleier uten kontakt med lege
  • 76 prosent av alle henvendelser til legevakt er grønne hastegrader (vanlig og haster ikke)
  • 23 prosent er gule (haster)
  • 2 prosent er røde (akutte tilstander)

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse