- En twitterkonsultasjon har sine begrensninger

Følg Wazim Zahid på Twitter: www.twitter.com/@wasimzahid

Lege og forsker Wasim Zahid har bygget seg opp en følgerskare på 7000 på Twitter, og følger selv vel 3000 tilbake.

– Jeg har hatt en aktiv strategi. For å bli hørt, må man ha noe å si, og man må interagere med andre.

Zahid formidler blant annet mye nye forskning om kosthold og fysisk aktivitet som han har tilgang til via jobben på Rikshospitalet.

– Folk er opptatt av diett og trening, så dette er enkelt å formidle, og en fin måte å gjøre forskning og vitenskap tilgjengelig på, sier han.

Startet p-pille-debatt

Wasim Zahid legger også ut etiske problemstillinger som han lurer på hvordan både kolleger og folk ellers tenker rundt.

– Av og til sitter vi i helsevesenet med en oppfatning av en sak, men folk der ute mener noe helt annet. Twitter kan være en måte å trekke flere inn i vanskelige diskusjoner.

Han viser til debatten rundt p-piller til 12-åringer:

– Den debatten startet med at jeg en søndag kveld satt på jobb og kjedet meg litt. For å få i gang debatt, la jeg ut spørsmålet om det er riktig at 12 år gamle jenter får p-piller uten at foreldrene er informert. Selv visste jeg hva lovverket sa, og hadde gjort meg opp en mening, men ville vite hva andre tenkte om dette.

Reaksjonen lot ikke vente på seg. Debatten kokte på Twitter, og dagen etter var spørsmålet hovedoppslaget i VG, og alle de store mediene kastet seg på. Til slutt måtte også helseministeren på banen.

– Det var moro, og det viser at alle har en mulighet til å si noe og bli hørt på sosiale medier. Vi er en skrivende generasjon – aldri har det blitt skrevet så mye: på e-post, sms, på Facebook.

Vil høre mer fra sykepleierne

– Ser du forskjell på hvordan sykepleiere og leger bruker Twitter?

– Leger er nok mer aktive i overordnede debatter som angår arbeidsvilkårene, som for eksempel fastlegeforskriften og sykehussammenslåingen. Jeg ser ikke så mange sykepleiere som deltar på samme måte i samfunnsdebatten. Det kan være at det er en spesiell type leger som trekker mot deltakelse i den offentlige debatten, og det kan også være at leger er mer opptatt av helsedebatt fordi det griper mer direkte inn i deres arbeidshverdag når økonomiske og administrative pålegg overstyrer deres domene.

Han mener at sykepleiere absolutt bør innta arenaen, og mener det er interessant for ham som lege å vite hvordan sykepleiere ser på og nærmer seg problemstillinger i den kliniske hverdagen.

– Men det er sykepleiere på Twitter, og noen har jeg faglige diskusjoner med, så de finnes, sier han.

Dr. Twitter

Wasim Zahids posisjon som dr. Twitter har ført til at han daglig får henvendelser fra allmennheten. Spørsmålene går på alt fra infiserte sår til treningstips for å holde hjertet i form.

– Er det ok å ta lege-pasient-forholdet ut i det offentlige rom?

– Jeg er bevisst på at jeg ikke snakker i et lukket rom. Men alle som spør meg, får svar. Siden en Twitter-konsultasjon har sine helt klare begrensninger, blir rådene ofte generelle. Jeg slår aldri fast at noe er ufarlig, og oppfordrer ofte til å kontakte lege.

Dersom han er i tvil, tar han det på direktemeldinger, det vil si en privat melding som sendes direkte til avsenderen.

– Bruker du mye av arbeidstiden på Twitter?

– Nå er det strengt tatt ikke en del av arbeidsinstruksen min å være på Twitter, men jeg har ikke dårlig samvittighet for at jeg bruker for mye tid på det i arbeidstiden. Dersom jeg bruker en halvtime på å besvare spørsmål eller diskutere i arbeidstiden, tar jeg alltids igjen den halvtimen hjemme. Oslo universitetssykehus oppfordrer også ansatte til å bruke sosiale medier – innenfor de retningslinjene som er satt, sier han.

Zahid har tro på at hans følgere er oppegående mennesker som vet at de snakker i et offentlig rom når de henvender seg til ham.

– Må ha manerer

– Kunne du brukt Twitter til å klage på noe du var misfornøyd med på arbeidsplassen?

– I prinsippet ja, dersom jeg først hadde varslet fra på riktig måte internt. Jeg ser ikke den store forskjellen på om meningsytringen deretter kommer via for eksempel en kronikk, eller på Twitter. Men selvsagt, også når man sier fra om noe, må man ha manerer, sier han.

– Når man sitter ved en pc, føler man seg ofte ikke så offentlig som man i virkeligheten er, sier Wasim Zahid.

Se videointervju her: