Nødnettet virker i Østfold

Sykehuset Østfold var det første sykehuset som tok i bruk nødnettet.

- Vi startet i september 2010, så vi har toårs jubileum, sier seksjonsleder ved AMK Sykehuset Østfold, Merete Fjellgaard.

På kontoret til Fjellgaard er det et glassvindu inn til selve AMK-sentralen. Gjennom gardinsprekken skimter vi at det er aktivitet bak dataskjermene i rommet ved siden av.

To diskusjoner

- Er nødnettet som bygges ut dømt til å bli en fiasko? Er det lurt eller dumt med ett felles nødnummer?

Spørsmålene berører to forskjellige saker, men begge er aktuelle for landets AMK-sentraler.

I starten opplevde AMK-sentralen en del problemer.

- Enkelte tekniske løsninger måtte justeres, sier Fjellgaard.

Les også:Fakta og bakgrunn om nødnettet

Nødnett en forbedring

I media har flere gått ut og sagt at de ikke tør bruke nødnettet fordi dekningen er for dårlig. Blant annet er det sagt at systemet ikke kan benyttes innendørs.

- Stemmer det?

- Det er ikke vår erfaring. Vi er stort sett fornøyd med dekningen. Mye bedre enn radionettet vi tidligere benyttet. Lydkvaliteten og muligheten til å viderekoble og konferansekoble er dessuten mye mye bedre, sier hun.

God dekning

I Østfold er dekningen slike den er lovet: Tre kilometer fra riksvei og fylkesvei.

- Beveger man seg lenger bort fra en vei enn det, er det vanskelig å komme frem med ambulanse uansett. Nå skal det sies at vi er et flatt fylke. Det kan jo gjøre en forskjell fra for eksempel Sogn og Fjordane, sier Fjellgaard.

Flere master

Hun har fått med seg de kritiske røstene den siste tiden. Men hun er usikker på om kritikerne bruker nødnettet, eller om de kun er skeptiske til å ta det i bruk.

- Vi hadde besøk fra Førde i Sogn og Fjordane i går. Da tok vi med oss nødnettstelefonen ned i kjelleren hvor vi har tykke murvegger. Vi hadde ikke problemer med sambandet. Jeg tror de var mindre skeptiske til nødnettet når de dro, enn da de kom, sier hun.

- Se det ringer

- Kom så skal jeg vise deg hvordan det fungerer.

Fjellgaard viser vei inn i hjertet av AMK-sentralen. Der sitter to sykepleiere med fire dataskjermer hver. I tillegg sitter det en AMK-koordinator som er utdannet ambulansearbeider med lang fartstid. Ved sin side har koordinator en lærling i ambulansefag som hospitant.

- Se nå ringer det, sier Fjellgaard mens hun peker på skjermen hvor et blinkende symbol markerer at det ringer.

Fire skjermer

-Medisinsk nødtelefon Østfold, svarer Fjellgaard innringeren.

AMK-operatørene har fire skjermer. En av dem representerer nødnett , halve skjermen utgjør telefoni og den andre radio hvor ambulansene blir kalt ut. Her kan også beskjeder sendes mellom etater og andre AMK-sentraler. Man ser enkelt alle anrop som er kommet inn, og om noen er ubesvarte.

De andre skjermene viser oversikt over ambulanser, hvor de befinner seg, om de er på rødt, gult eller grønt oppdrag. En annen skjerm viser pasientdokumentasjn som AMK-operatørene legger inn.

- Denne informasjonen sendes automatisk til ambulansene og akuttmottaket får også denne opp på en skjerm slik at de skal være godt forberedt til å ta imot pasienten, forteller hun.

- På den måten kan man sjekke hva slags pasienter som er på vei inn. En annen skjerm viser kart over vårt område. All teknologien vi bruker snakker sammen, sånn at når jeg tar en telefon og plotter inn adressen kan jeg fort finne ut på kartet hvilken ambulanse som er nærmest, forklarer hun mens hun peker rundt på de forskjellige skjermene.

Ett eller tre nødnummer?

En annen debatt som går, er om det skal innføres kun ett nødnummer. Helsevesenet er kritisk.

- Hva mener dere her i Østfold?

-Vi bør beholde tre nødnummer, som i dag. Hovedårsaken er at politiet vil få mange anrop i forhold til helse. Det kan føre til at kritisk syke blir stående i telefonkø. I England hvor de har prøvd ut ordningen med ett nødnummer, går de nå bort fra det. Årsaken er at responstiden blir lenger, fordi operatørene bruker mye tid på å ta telefoner som ikke haster, sier hun.

Les også: Legeforeningen kritisk til felles nødnummer